Har du diabetes uten å vite det?

Diabetes type 2 er én av våre største folkesykdommer. Visste du at annenhver diabetiker har sykdommen uten å være klar over det?

Å være tørst hele tiden er ofte et symptom på diabetes type 2. De fleste som har diabetes har type 2.

375.000 nordmenn har denne sykdommen, og det anslås at omtrent halvparten av norske diabetikere er rammet uten selv å vite det.

Anbefaler årlig sjekk

Marit Hermansen er leder i Norsk Forening for Allmennmedisin.

Hun mener at å undersøke seg hos legen jevnlig, kan være smart.

- De som blir rammet av diabetes type 2, må legge om kosten og mosjonere mer, og man får raskt effekt av tiltakene, sier Hermansen.

På den måten forebygges eventuelle senere komplikasjoner.

- Livsstilsendringene er bra for hele befolkningen, og spesielt for dem som har risiko for diabetes type 2. Derfor er det viktigere å finne gode vaner i livet, snarere enn å fokusere på tidligere diagnose, mener Hermansen.

Vanligste diabetes

- Diabetes type 2 er den klart vanligste formen for diabetes, og de siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og her i landet, sier Trond Geir Jenssen, lege og professor i Diabetesforbundet.

Sykdommen skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet virker for dårlig.

- Diabetes type 2 kan til en viss grad reguleres og behandles ved vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men for de fleste blir også medikamentell behandling nødvendig, sier Jenssen.

Sykdommen oppstår som oftest hos voksne og eldre, men forekommer i økende grad hos unge voksne. Årsaken er en kombinasjon av arv og livsstil.

- For å utvikle diabetes type 2, er det helt avgjørende at du har det genetiske anlegget, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene, sier professoren.

Vage symptomer

Sykdomsutviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose blir stilt.

- Personer som har plager og symptomer som kan skyldes høyt blodsukker, bør gå til lege for å teste om de har diabetes type 2, sier Kåre I. Birkeland, professor og avdelingsleder i Endokrinologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Symptomene er ofte tørste, økt vannlating, tretthet, eventuelt vekttap, plutselig endring i synet og kløe nedentil, ifølge legen.

- Personer som har økt risiko for type 2-diabetes, bør diskutere med sin lege om det kanskje er riktig å teste seg hvert tre og et halvt år etter 40-års alder, sier Birkeland.

Er du i risikosonen?

For å få diagnosen, kan du måle langtidsblodsukkeret ditt hos legen. Det du imidlertid enkelt kan gjøre selv, er å sjekke om du er i risikosonen for å få diabetes type 2.

Diabetesforbundet og Helsedirektoratet har dessuten utformet en test som viser din statistiske risiko for å utvikle diabetes type 2 de neste ti årene.

- Alle som får 15 poeng eller mer på risikotesten, bør oppsøke lege for å måle langtidsblodsukkeret og sette i gang endring av levevaner for å redusere sin diabetesrisiko, sier Camilla Karstensen som er kommunikasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Har du diabetes type 2 i nær familie eller slekt, kanskje ekstra fett rundt magen og liten tid til å mosjonere, anbefales det å få testet din diabetesrisiko, sier Karstensen.

Men alle som får diabetes type 2, er ikke overvektige, og ikke alle som er overvektige, får diabetes type 2, presiserer hun.

Behandling og medisiner

- Først når sykdommen er diagnostisert, vil du få ordentlig behandling av blodsukkeret, blodtrykket og blodfettstoffene som kan redusere risiko for senkomplikasjoner som følge av sykdommen, sier professor Kåre I. Birkeland.

Basis for behandling er god informasjon og opplæring, regelmessig fysisk aktivitet, riktig kosthold og vektreduksjon dersom du er overvektig.

- Dersom ikke dette er tilstrekkelig, finnes det en rekke ulike medikamenter som kan redusere blodsukkeret.

I tillegg er det viktig å redusere risikoen for åreforkalkningssykdommer, som er forhøyet ved diabetes 2.

- Da må du stumpe røyken, behandle blodtrykket om det er forhøyet, og redusere kolesterolverdien ved bruk av medikamenter, sier Birkeland.

Behandling

For mange personer med diabetes er det nødvendig med medisiner i tillegg til livsstilsendringer.

Blodsukkersenkende tabletter:

Det finnes tabletter som både øker kroppens insulinproduksjon og bedrer insulinvirkningen, og tabletter som kun har den siste egenskapen.

Tabletter tas 1-3 ganger daglig og kan gi lavt blodsukker (hypoglykemi).

Insulin:

Dette må sprøytes inn under huden, da det ellers ødelegges i tarmen.

Insulinet injiseres 1-5 ganger daglig og må balanseres opp mot matinntaket for blant annet å unngå lavt blodsukker.

Det finnes mange typer insulin på markedet. Mest vanlige er hurtigvirkende (3-5 timers varighet) og langsomt virkende (12-16 timers varighet) insulin.

Les også:

10 ting du bør sjekke hos legen hvert år

Greit å være tykk så lenge du er sunn?

Grepet som beskytter mot hjertetrøbbel

Artikkelen ble først publisert på Klikk.no.