Spiskammer i skog og mark
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Plukkesesong
* På våren er bladene spede og næringsrike. Da plukker du blant annet brennesle, skvallerkål, bjørkeblader, lindeblader, almefrø, løvetann og meldestokk.
* Ikke plukk i veikanter, på grunn av avgasser og veistøv.
* Plukk med måte, slik at du ikke utarmer naturen på stedet.
Godt til tekoppen
* Geitrams: Velsmakende, omtrent som kinesisk te.
* Lindeblomster: Beroligende, motvirker infeksjoner, lindrer vondt i halsen, hjelper mot søvnproblemer.
* Mjødurt: Febernedsettende, smertestillende. Motvirker halsbrann.
* Marikåpe: Bra mot blødninger.
* Nyper: Mot forkjølelse.
* Furunåler: Godt næringstilskudd om vinteren, når det ikke er friske vekster på marken.
* Brennesle: Unge skudd er veldig sunne og mineralrike. Inneholder blant annet C-vitamin, jern, kalsium. Tørk neslene og bruk de knuste bladene i brøddeig.
* Gjøkesyre: Barnas favoritt i skogen, friskt syrlige blad som ligner kløver. Gjøkesyre inneholder oksalsyre, derfor må det spises med måte, og unngås helt dersom du lider av nyrestein.
Vill salat
Forskjellige typer blad kan blandes, som et godt og miljøvennlig alternativ til butikksalaten. Komponer din egen miks med spede blad fra bøk, lønn, lind, engsyre, løvetann, gjøkesyre og almefrø. (TT)
Årets første vårvarme lokker marikåpens friske, grønne rosettblader opp av bakken.
– Snart er det tid for å plukke inn, sier Ann-Louise Fransson entusiastisk.
Vi sitter midt i spiskammeret hennes: På den gamle slåtteenga, og i bakken opp mot låven, på vokser mye av det hun bruker i kjøkkenet: meldestokk til lasagne. Skvallerkål til salater og paier. Brennesler til brød og suppe. Litt lenger borte, i skogen, har hun det hun trenger til en vårfrisk bjørkedrikk og en sirup kokt på granskudd.
– Egentlig er det ingen grunn til å kjøpe halvfabrikata når så mye godt og sunt vokser rundt omkring oss, mener Ann-Louise som er urteterapeut og naturguide.
Les også: Selv ekspertene ble overrasket over hvilken som vant ketchuptesten
Overlever
Mange fnyser kanskje foraktelig ved tanken på å ha ugress på tallerkenen. Samtidig har kunnskapene om hva som kan spises av naturens vekster, mange ganger vært avgjørende for menneskers overlevelse. Før i tiden var ville vekster en viktig base i kostholdet. De trange økonomiske forholdene for folk flest gjorde at de måtte ta vare på alt som var spiselig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI dag handler den nyvåknede interessen både om å kunne klare seg i naturen, om smak og om helse.
– Ville vekster har et naturlig mangfold av næringsstoffer som en dyrket vekst, gjødslet med kunstgjødsel, aldri kan få. Ofte dreier det seg om forskjellige viktige sporstoffer, sier Ann-Louise Fransson.
Les også: Påskens luksuspai
Te av mjødurt
Ann-Louise byr på te laget av tørkede mjødurtblomster, smakssatt med ringblomster og gullris. Teen er sommerlig og frisk, den motvirker halsbrann og er mildt smertelindrende – ettersom mjødurtblomstenes innhold av salicin omdannes til salisylsyre i kroppen.
Les også: Svinekoteletter med asiatisk vri
Sunne salater
Ann-Louise har fylt fryseren med meldestokk, skvallerkål og brennesle. De ville vekstene er perfekte som grunnstamme i salater, supper, gryter og gratenger.
Og i oldemorens gamle kjøkkenskap er det full av glass med håndskrevne etiketter: myrhatt, hagtorn, blåbærblader, lindeblomster, roseblader. De tørkede plantedelene brukes til urteteer og som smaksforsterker, og har i mange tilfeller helbredende egenskaper.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Grunnregel nummer én er at man må vite hva man bruker, sier Ann-Louise.
Noen vekster er skadelige eller direkte giftige. Men med kunnskap og erfaring kan man utvide utvalget av urter man bruker. Grunnregel nummer to handler om å ta vare på naturen, forteller Ann-Louise:
– Når jeg plukker noe, tar jeg bare så mye at det ikke synes at jeg har vært der.
