Ufrivillig barnløs og singel:Katinka kjemper for å bli mamma

LANGDRYGT: Før Katinka startet prosessen med å bli mamma, trodde hun det enkelt lot seg gjøre ved å dra til Danmark. Men så lett har det ikke gått. Foto: Gry Traaen.
LANGDRYGT: Før Katinka startet prosessen med å bli mamma, trodde hun det enkelt lot seg gjøre ved å dra til Danmark. Men så lett har det ikke gått. Foto: Gry Traaen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Single Katinka Thors (36) har brukt 4 år og 200 000 kroner på babydrømmen, -så langt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun har «alltid» visst at hun skulle ha barn.

Da Katinka etter videregående fikk jobb som dagmamma, lurte hun på hvor fort hun kunne spørre kjæresten om han ville stifte familie.

– Jeg er ikke blitt noe mindre klar med årene, smiler Katinka som forteler historien sin til bladet Kamille.

– Jeg har egentlig alltid bare gått og ventet på den dagen det kan ordne seg. Med en mann. Det er jo det man har tenkt at det skal gjøre.

La jakten på mann på is

Nå har Katinka tatt permisjon fra lærerjobben og solgt leiligheten i Oslo, pakket flyttelasset og bosatt seg i Kodal, ei lita bygd noen kilometer fra hjembyen, Sandefjord.

Det å flytte til stressfrie omgivelser er et ledd i Katinkas store prosjekt: Å bli gravid.

Det meste i 36-åringens liv handler om å bli mor.

Det har det gjort siden sommeren 2010, da nok et forhold gikk i stykker og Katinka bestemte seg for å bli alenemor ved hjelp av sæddonor i Danmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg følte ikke jeg kunne vente lenger. Jeg bestemte meg fort for å legge jakten på en mann på is, sier Katinka.

Sliter du med å bli gravid? Her er de skjulte grunnene til at du ikke får positiv test.

Ville helst ha en svigersønn

De første som fikk vite om planene, var foreldrene.

– Det var viktig for meg å poengtere for dem at selv om jeg gjør dette alene, så klarer jeg det ikke uten hjelp. Jeg fortalte dem at dette kom jeg til å gjøre, og så spurte jeg om de hadde mulighet til å hjelpe meg økonomisk,dersom jeg trengte mange forsøk på å bli gravid, forklarer Katinka.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreldrenes første kommentar var at de gjerne ville bli besteforeldre, men at de også ønsket seg en svigersønn.

– Det kan det være dere får også, sa jeg. Han kommer bare ikke til å være biologisk far til mine barn, minnes Katinka.

Støtte fra familien

Et halvt år etter samtalen, i mars 2011, satt Katinka på flyet på vei til Storkklinikk i København.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Foreldrene mine har støttet meg hele veien. Det samme har vennene mine. Mange har sagt de vil stille opp for meg. Det er det viktigste, sier Katinka.

Kun en kamerat har nevnt at han synes det er vanskelig, at han ikke vet hva han prinsipielt synes om bruk av donor.

– Men på en måte støttet han meg og mitt valg, likevel.

Har brukt omtrent 200.000 til nå

– Før du er i prosessen selv, så er det så lett å si: «Jeg skal jo bli mamma, det er bare å reise til Danmark». Det var nok en holdning jeg har hatt og den er vanlig. Irriterende vanlig, vil jeg si nå som jeg har prøvd så lenge og vet at det ikke er så lett, sier Katinka og smiler litt oppgitt.

Til nå har hun brukt omtrent 200 000 kroner på å prøve å bli gravid.

Om en drøy uke reiser hun til Maigaard fertilitetsklinikk i Århus for sitt tredje prøverørsforsøk.

Tidligere har hun hatt sju insemineringsforsøk ved Storkklinikki København.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fikk kjemisk graviditet, men...

Hver gang har de blå strekene uteblitt fra graviditetstesten, bortsett fra i vår, da Katinka hadde det man kaller en kjemisk graviditet, etter sitt først prøverørsforsøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det befruktede egget rakk så vidt å feste seg, før hun fikk mensen.

– Jeg gråt den dagen jeg så en positiv test. Det var en rar følelse. Men så kom jo mensen. Det var bare nesten.

Katinka blir stille og blir blank i øynene.

Ifølge legene er det ingen fysiskgrunn til at hun skal slite med å bligravid. Hun er sunn og frisk.

Hun lengter etter å komme ut av drømme- og planleggingsfasen.

Hun vil videre. Hun vil kjøpebarnevogn, ikke bare lese forbrukertesterom hvilken som er den beste.

Les også: - Da søsteren min fortalte at hun var gravid, var det som å få ti kniver i magen

Må reise innen 24 timer

Med unntak av en tur til København, hvor moren ble med, har Katinka reist alene til Danmark for å bli inseminert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prosedyren er den samme hver gang.

Etter at hun har testet positivt på eggløsningstest, har hun 24 timer på å komme seg til klinikken i Danmark.

– Jeg må finne noen til å passe hunden, en annen til å passe katten, komme meg til flyplassen og til klinikken på riktig tidspunkt. Det er stressende og slitsomt, sier Katinka.

Opplevelsen fra den første turen til nabolandet, sitter best i minnet.

– Da jeg lå på benken og jordmoren sa «nå inseminerer jeg deg», så følte jeg, i det øyeblikket, at jeg var gravid. Jeg husker jeg tenkte at nå har jeg forandretframtida og skjebnen min. Det ble et skjebneøyeblikk, sier Katinka.

Kjenner på de vonde følelsene

Følelsen vedvarte etter at hun kom hjem.

– Jeg var såååå øm i puppene, ler hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lurer du på om du er gravid? Her er de første symptomene.

– Jeg hadde «alle» symptomene. Så viste det seg jo at det var en negativ test.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Katinka synes hun har vært «flink» til å takle skuffelsene og nedturene.

– I begynnelsen tenkte jeg: «Jaja, så gikk det ikke på første forsøk, det går på det andre eller det tredje».

Hun smiler forsiktig.

– Hadde jeg der og da sett for meg sju forsøk med inseminering og tre prøverørsforsøk, så hadde jeg rast sammen. Det er jammen godt man ikke vet det. Samtidig skulle jeg ønske jeg hadde visst mer tidligere, at jeg hadde satt i gang prosessen da jeg var litt yngre, sier hun ærlig.

Når hun kjenner på tristhet og skuffelse, tar hun ei helg for seg selv, stenger verden litt ute og gir seg selv tid til å kjenne på de vonde følelsene.

– Man må gi seg selv tid og rom til det, men samtidig ikke bli i skuffelsen.

Altoppslukende prosjekt

– Jeg har doktorgrad i fertilitet, på høyskolen Google. Jeg kan ofte mer enn fastlegen min om hvilke prøver jeg trenger og hvor de skal sendes inn, sier Katinka og ler høyt og hjertelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å dele opplevelsene og informasjonen hun har samlet, var også noe av motivasjonen da hun startet bloggen sin, mittstorkebarn.com, hvor hun deler sin reise med omverdenen.

Via bloggen har hun fått kontakt med et stort antall kvinneri samme situasjon.

Omtrent 20 av dem møter hun hver måned i Oslo.

Noen av de gamle venninnene hennes kan til tider synes det er blitt vel mye barnefokus hos Katinka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er altoppslukende. Men jeg kan ikke bare la være å tenke på det, for jeg må planlegge så nøye hvordan jeg skal bli gravid, sier hun og ser ut av vinduet.

Til tross for det inderlige ønsket om å bli mor, har ikke Katinka bare rosenrøde tanker om livet som alenemor.

– Jeg tror det blir slitsomt, særlig dersom jeg får tvillinger, som jeg jo håper på. Jeg tror det vil bli lettere etter hvert, men den første tida blir veldig, veldig tøff, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre muligheter igjen

Selv om hun har støtte fra familie, venner, kjenner hun seg ofte alene.

– Men jeg vet ikke om jeg hadde hatt det bedre om det var en mann ved min side. Mange venner forteller jo om hvordan barnløshet eller det å bli foreldre sliter på forholdet og blir en ekstra tilleggsbelastning. Det slipper jeg.

Katinka har begynt å kjenne på tanken om at hun kanskje ikke vil få oppleve å bli gravid. Hun har ikke satt verken en økonomisk eller følelsesmessig grense for når hun skal slutte å prøve, men hun tror den går ved et femte prøverørsforsøk.

Det betyr at hun har tre muligheter igjen.

– Jeg har vel begynt å tenke litt på at jeg kan være fostermor. Det er sikkert nesten umulig å få adoptert som singel, men jeg kommer til å prøve, sier hun.

– Jeg skal vite at jeg har gjort alt som står i min makt og har prøvd å bli mor, sier hun ettertenksomt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les om Lene (27) og Robert (29) som spente venter på en positiv test etter sitt tredje og siste prøverørsforsøk.

Les også: - Èn av dem har jeg født, og èn av dem har jeg fått

Kan leve uten barn

Tidligere var det utenkelig for Katinka å se for seg et lykkelig liv uten barn.

I dag har hun så vidt begynt å se for seg hvordan et slikt liv kan bli.

– Jeg er vel ikke kommet helt dit at jeg har erkjent at det også skal gå greit. Jeg skal klare det også. Men så lenge det er håp, så fokuserer jeg på det.

Les også:

Eggfrysing: «Maria» (34) har baby i banken

Graviditets-symptomer: Slik vet du om du er gravid

«Emma» angrer på at hun fikk barn