Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Svein Børge Hoftun og Hans Morten Skivik, samt schæferne Galina og Musse.
Bolig fra 1930-tallet med påbygg fra 1980, ligger på bilfrie Brønnøya utenfor Nesøya i Asker.
Paret har blandet moderne og industrielle elementer med et etniskinspirert interiør, og slik fått et personlig, originalt og lunt hjem.
Det skjer nok oftere enn vi tror, at det som var tenkt som et lite oppussingsprosjekt ender i totalrenovering.
Med mindre du er håndverker eller interiørarkitekt av yrke, lønner det seg å sjekke ditt kommende drømmehjem godt, før du signerer kjøpskontrakten.
Paret i denne reportasjen gikk inn i renoveringen av det som nå er blitt et drømmehjem med åpne øyne, men de legger slett ikke skjul på at det til tider medførte mye tungt arbeid.
«Unik» mulighet, sto det i annonsen som Svein Børge og Hans Morten oppdaget i Aftenposten.
Boligen var ikke tilkoblet kloakknettet, og var en av 17 helårsboliger på den bilfrie øya Brønnøya utenfor Nesøya i Asker.
– Vi ante ikke hvor det var, men hadde vurdert å flytte ut av byen fordi vi ville ha hund, forteller Svein til Bonytt.
Tomten på fire mål hadde mye skog og det var langt til nærmeste nabohus. Det var hverken matbutikk, postombæring eller skole. En kabelferge var eneste veien over fra fastlandet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOvergangen fra leiligheten på urbane Kampen kunne nesten ikke vært større.
– Vi hadde familieråd, og skriftlig, hemmelig avstemning. Jeg hadde alle de gode argumentene for hvorfor vi burde flytte hit, mens Hans Morten var negativ og argumenterte godt imot, sier Svein.
– Vi greide imidlertid å overbevise hverandre, og da han stemte ja, ble det veldig lett for meg å gjøre det samme.
Så boligen ble deres.
IDYLLISK: Kjernen i det brune huset er en hytte fra 1930, som ble pusset opp og bygget ut på 80-tallet. Svein Børge og Hans Morten skiftet ut alle vinduene på fasaden med nye i full høyde da de pusset opp. Foto: Yvonne Wilhelmsen
MODERNISERT: - Da vi rev veggen mellom det gamle kjøkkenet og stua, valgte vi å ha takbjelkene i stål fremme i lyset for å gi etasjen et industrielt preg, sier Svein. Kjøkkeninnredningen er Mano matt fra Kvik. Den svenske sildetønnen i hjørnet skulle egentlig tjene som vintønne i vinkjelleren, men den fikk flytte opp. Pyntegjenstander fra Anouska. Foto: Yvonne Wilhelmsen
GJENNOMTENKT: Vedstativet i egen design tar opp den røffe looken fra takbjelkene. Trappen og gulvflisene i gangen er blant de få tingene som er beholdt fra før oppussingen. Foto: Yvonne Wilhelmsen
TIL TIDER UPRAKTISK: - Dette er ikke et sted man kan bli ordentlig gammel, til det er det altfor komplisert og ufremkommelig, så på et eller annet tidspunkt må vi ha noe annet, mener Svein Børge. Maleriet over spiseplassen er laget av Tore Magne Gundersen, en venn av paret. Duken og den svarte tolixstolen er fra Bolina, mens de polstrede, grå stolene er fra Balzac. Foto: Yvonne Wilhelmsen
PERSONLIG PREG: - Han var jo en staselig mann, sier Svein Børge om kong Haakon. Bildet på peisen kommer fra et bruktmarked, og har fulgt paret siden den første leiligheten deres. Foto: Yvonne Wilhelmsen
– Vi tok over boligen med skrekkblandet fryd, kan du si. Jeg trivdes her fra første stund, men for Hans Morten tok det litt tid å venne seg til det. Han satt utenfor og gråt da vi flyttet hit, minnes Svein.
Artikkelen fortsetter under annonsenKjernen i huset var en hytte fra 1930. Resten av de 200 kvadratmeterne ble bygget på 80-tallet, noe som preget husets interiør.
– Vi fikk bort furupanelene og malte en hel del. Men vi ble aldri helt fornøyd med hvordan det så ut, og vi var heller ikke tilknyttet vann og kloakk. Etter hvert som vi ble kjent med at det kunne bli pålegg om tilknytning, regnet vi med at vi måtte ta badet før eller siden, og bestemte oss for å sette i gang, sier han til Bonytt.
Flere vegger ble revet, og kraftige ståldragere måtte settes inn for å støtte husets bærekonstruksjon.
Allerede under normale forhold kan dette være en svært utfordrende prosess. På Brønnøya, uten mulighet for bruk av hverken bil eller kran, ble det på grensen til ugjennomførbart .
– Skal man ha noe inn i dette huset, må man først få det opp i en båt, og deretter fra båten og opp til huset. Da er å slepe det, eller å ta det på traktor de eneste alternativene,sier Svein.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlle materialer og alt interiør ble altså fraktet først med bil, så med båt og til sist med traktor, før det hele ble buksert inn i huset.
Det mest hasardiøse var å få stålbjelkene til kjøkkenet i hus. Ti mann måtte til for å få dem på plass.
HUSETS KJERNE: Den åpne peisen stammer fra hytta som utgjør den eldste delen av boligen. Husene på peishyllen er fra Bolina, mens taklampene over kjøkkenbenken er fra Palma. Foto: Yvonne Wilhelmsen
GODT STED: Den brede dagsengen er et perfekt lesested for de to bokinteresserte beboerne. Pleddet er fra By Nord, mens putene er spesialsydd i Kina under en av parets mange reiser. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Paret hadde heller ikke de enkleste ønskene for drømmehjemmet. For eksempel ville de ha et bad med avtagbart tak. Det ble for vanskelig å gjennomføre i et norsk klima.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men løsningen med tre vinduer i skråtaket over badet er vi ekstremt fornøyde med. På denne måten får vi likevel naturen rett inn på badet, og det er en opplevelse å bruke dette rommet, sier Svein.
– Når jeg ligger i badekaret, ser opp på stjernehimmelen og hører peisen knitre i bakgrunnen, er det ikke en ting jeg skulle hatt annerledes, sier han.
Også tilværelsen på den landlige øya har paret vent seg til.
– Det tok tre år før vi følte at vi var på plass. Det store vendepunktet kom da vi ble kjent med og begynte å omgås folk fra øya. Det er langt fra byen og ut hit, og vi får ikke så altfor mye besøk, sier Svein.
Nærheten til naturen og stillheten er det de to setter høyest.
– Dessuten er det fantastisk å komme ut hit og ikke ha så mange mennesker rundt seg, sier han.
Et lite minne fra fortiden er imidlertid bevart.
Artikkelen fortsetter under annonsen
DRØMMEROMMET: Svein og Hans Morten ønsket en maskulin og stram stil med særpreg. Flisene i dusjnisjen er fra Fired Earth, og veggmalingen har NCS-kode S 5502 Y. Servantskapet er Mano fra Kvik, med vask i granitt. Gasspeisen på veggen er Lunanor M1 Barokk fra Miljøpeis. Takvinduene er fra Velux. Foto: Yvonne Wilhelmsen
GAMMELT NYTT: I overetasjen er dørene mellom oppholdsrommet og soverommene byttet ut med antikke dører importert fra India, og kjøpt gjennom interiørbutikken Anouska. - Vi ser for oss en stakkars bonde som sitter nede i India og lurer på hvem som stakk av med dørene hans, sier Svein. Bildet av jenta med hoppetau er av Gøril Fuhr, en venn av paret. Både stolen og skinnbenken kommer fra Magazin. Foto: Yvonne Wilhelmsen
HELBLANK KONTRAST: På soverommet har furugulvet fått noen strøk med epoxymaling for kontrastens skyld. Sengen fra Svane har fått følge av en hodegavl fra Magazin, nattbordene er fra samme sted. Fotografiene av røykende kvinner og menn er kjøpt på et marked i Kina. Lyktene i hjørnet er kjøpt i Marrakech. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Les også:
Slik skapte familien på fire drømmehjemmet
Saken er opprinnelig publisert på klikk.no.
