Seks irriterende ting barna sier

TRASSIGE BARN: Trass er en naturlig del av oppveksten, og etter hvert som barnet vokser vil det komme flere trassperioder. © Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
TRASSIGE BARN: Trass er en naturlig del av oppveksten, og etter hvert som barnet vokser vil det komme flere trassperioder. © Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn er veldig søte og uskyldige, men av og til kan de komme med noen ganske irriterende utsagn. Dette kan du svare.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette sier barna

Typisk for 2-4-åringer:

1. Min, min, min!

Dette sier barnet fordi det er i gang med å skape sin egen identitet. Han eller hun er blitt mer bevisst på hva som er sitt og andres, og trenger litt hjelp til å skjønne at av og til må vi dele selv om vi har våre egne ting.

Eksempel på svar:

- Ja, dette er din bil, men akkurat nå har du besøk og da kan Per få låne den. Du skal få den tilbake etterpå.

2. Du er dum!

Barnet uttrykker følelser. Selv om det er lett å oppfatte dette som et direkte personangrep, bør du heller hjelpe ham eller henne med å sette ord på følelsene enn å bli sint eller irritert.

Eksempel på svar:

- Nei, mamma er ikke dum. Mamma har bestemt at vi skal rydde nå

- Jeg forstår at du er sint på meg...

- Ble du litt lei deg nå?

OBS: Dersom barnet sier ”du er dum” flere ganger bør dere ta en prat der du forklarer hvorfor man ikke skal kalle andre barn og voksne for dumme.

3. Jeg vil ha den nå!

En klassisk situasjon er at barnet vil ha sjokolade i butikken.Svar først kort, og forsøk å overse barnet hvis det fortsetter å mase. Ikke kom med poengløse trusler som du ikke kan eller vil gjennomføre.

Eksempler på svar:

- Jeg skjønner at du vil ha godis nå, men vi må vente til lørdag. Det er ikke sunt for kroppen og tennene dine å spise godis hver dag.

Ved vedvarende masing:

- Jeg hører deg, men du har fått et svar.

I andre situasjoner kan det passe med:

- Du skal få leke med bilen etter at vi har spist middag, men først må du spise maten din.

Typisk for 4-6-åringer (og tenåringer)

4. Det er urettferdig!

Alle mennesker, uansett alder, skal møtes med respekt og anerkjennelse. Hvis barnet ser ut til å forstå godt, kan man gjerne snakke litt om dette. Hva betyr det egentlig at noe er urettferdig, og hvorfor syns barnet denne situasjonen var det?

Eksempler på svar:

- Vi har hørt at du synes det er urettferdig. Mamma og pappa har snakket om dette og vi har bestemt at det er passelig at du spiller i 45 minutter.

- Du syns kanskje at det er urettferdig at du må legge deg før storebror, men kroppen din vokser mye og trenger søvn for å klare det. Storebror er blitt eldre og trenger mindre søvn, og når du blir større får du også være lengre oppe om kvelden.

5. Du bestemmer ikke over meg!

Vis barnet anerkjennelse samtidig som du er klinkende klar. Ofte kan det her være viktig med en forklaring på at det ikke er alle avgjørelser barn kan ta, og at det er de voksne sin jobb å passe på at de ikke gjør ting som er farlig eller skadelig for seg selv.

Eksempler på svar:

- Mamma og pappa bestemmer ikke alt over deg, men vi kan bestemme at noen ting er du for liten til å gjøre ennå.

- Jeg forstår at du syns det var dumt at jeg bestemte dette nå. Jeg ser at du er sint og kanskje litt lei deg, men det er jeg som bestemmer over deg en god stund til. Det er faktisk jobben min som mamma.

6. Jeg får ikke lov til noe!

Ofte er det større barn som blir opptatt av dette, og her må man igjen forklare at det er foreldrenes jobb å ta en del avgjørelser for barna sine. Barnet har ikke vondt av å oppleve at andre har andre grenser enn dere, og det er viktig læring i at vi alle er forskjellige.

Eksempel på svar:

- Selv om noen andre får lov til dette så ønsker ikke vi at du skal gjøre det ennå.

Kilder: Belinda Ekornås og Camilla Hagstrøm

Små barn sier de rareste ting, og ofte er det herlige gullkorn som kommer ut av barnemunnen.

Innimellom likner imidlertid det som kommer ut mer på sure oppgulp, og en del av disse oppgulpene har en tendens til å gjenta seg i det uendelige.

Som når toåringen gang på gang påpeker at lekebiler, bamser, hus, dyner, puter og det meste annet er ”min, min og bare min”.

Viktig del av utviklingen

- Utsagn som dette hører en ofte i det som blir kalt trassalderen. Denne alderen er viktig i barns utvikling, og handler om at barna begynner å skille mellom egne og foreldres behov. De er på vei til å bli mer selvstendige, sier Belinda Ekornås. Hun er barnepsykolog ved Follo BUP, Akershus Universitetssykehus og stipendiat ved RKBU, Uni Helse.

Det er altså snakk om den aller første løsrivelsen fra mamma og pappa. Trøsten er at trassige barn ofte blir ledere, sier ekspertene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 10 tips til god oppdragelse

Fint å eie noe

- Slike utsagn er jo veldig aldersavhengige, og har du et barn på ett eller to år vil dette være den mest naturlige ting i verden. Barnet er i utforskningsfasen og tester grenser, sier styrer i Espira Kløverenga barnehage og mor Camilla Hagstrøm.

Hun mener det er fint at barn får oppleve å ha ting som er sine egne, og at man derfor bør støtte dem på at det faktisk er deres ting.

Litt bortskjemt?

Dersom det er snakk om ting som ikke tilhører barnet, er imidlertid saken en annen.

- Dreier det seg for eksempel om fjernkontrollen, som jeg hører at mange barn raskt legger sin elsk på, bør man enkelt forklare at den ikke er hans eller hennes. Den er hele familien sin, og det er derfor viktig at den ligger på plassen sin så den ikke blir borte eller ødelagt, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og fortsetter denne adferden lenger opp i alder, mener pedagogen at foreldrene bør være tydeligere når det gjelder grensesetting.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da ville jeg nok tenkt at barnet er blitt i overkant bortskjemt, sier hun.

Les også: Derfor får du trassige, sutrete unger

Dumming!

Som to-treåring tester barnet ut grenser for selvstendigheten ved å protestere mot ting han eller hun er uenig i. Dette gjøres for eksempel ved å kalle foreldrene for dum eller dumming.

Det å respondere på slike utsagn kan være vanskelig, og det kan i blant være lurt å telle til ti før man svarer.

- Slike situasjoner handler i stor grad om voksen-barn-relasjon, og det er alltid du som voksen som har ansvaret for at det blir så positivt og greit for begge parter som mulig, sier hun. I flere situajoner kan du også si nei med god samvittighet.

Ikke sett merkelapper på barn

Tenk deg godt om før du svarer. Ville du kunne sagt dette til en annen voksen? Hvis svaret ditt er nei, fortjener barnet den samme behandlingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Unngå også å bruke merkelapper som "du er snill" eller "nå var du slem". Et barn har så vidt begynt å forstå sin utvikling, og du som er voksen er ansvarlig for å veilede, sier Hagstrøm.

Forklar heller ærlig og kort hva du føler. Si at en kos gjør deg glad, men at du blir sint hvis han kaster fjernkontrollen fordi du er redd for at han skal treffe noen eller at den går i stykker.

Ros er nemlig ikke alltid det beste for barna heller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke gi etter for alt

- For foreldre er det viktig å ikke gi etter for barnet slik at barnet får alt det krever, men samtidig må man anerkjenne at barnet kan få bestemme noe – så lenge det er innenfor rammer satt av den voksne, sier Ekornås.

Barn i denne alderen er impulsive, og de har vansker med for eksempel å utsette å få det de vil ha. Da er det viktig at foreldre og andre voksne hjelper dem til å lære seg å utsette behovene sine og vente på sin tur i rekken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Krangler dere om oppdragelsen?

Opptatt av rettferdighet

Etter hvert som barnet vokser, dukker det opp nye utsagn. Barnet blir opptatt av hva som er rettferdig og ikke, hvem som bestemmer og hva han eller hun får lov til. Fokuset på disse tingene kommer i fire- til seksårsalderen, og så dukker gjerne de samme utsagnene opp igjen i tenårene.

- Når barnet er blitt eldre og mer modent, vil måten de uttrykker seg på, og hva de er opptatt av endres. En femåring er opptatt av ting som er urettferdig fordi barn i denne alderen gjerne sammenligner seg med jevnaldrende, sier Ekornås.

Still forberedt

- Det kan være vanskeligere for foreldre å møte disse utsagnene jo eldre barnet blir, men det er viktig å holde på rammene og ikke bli presset til å gi etter for ting som man ikke syns er bra, sier hun.

Ofte kan det være lurt å tenke over sine egne, personlige grenser i fred og ro - når dere ikke er i konflikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da er du bedre forberedt når du står midt i det og følelsene koker, sier Camilla Hagstrøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La barnet bestemme noe

Samtidig som du holder på ditt, er det imidlertid viktig å vise at barna kan bestemme mer over for eksempel hvilke aktiviteter de ønsker å bruke tiden sin på etter hvert som de blir eldre.

- Forklar at dere ikke kan bestemme alt over henne, men at det fortsatt er noen ting hun er for liten til å bestemme selv, sier Ekornås.

Fortell også barnet at det er deres jobb som foreldre å passe på at han eller hun har det bra og ikke gjør ting som kan være dumme.

Trassige tenåringer

Enda vanskeligere blir det når de samme utsagnene kommer fra 13-åringen noen år senere. Som for eksempel hvis han kommer hjem og vil spille et upassende spill som alle andre spiller. Da har du en enda sterkere motstander med enda klarere argumenter.

- Forklar da at selv om andre får lov til å spille spill med 18-årsgrense ønsker ikke dere at han eller hun skal begynne med slike spill ennå, men at det er greit å bestemme dette selv når han eller hun blir eldre, sier Ekornås.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lag tydelige rammer

- Som foreldre ønsker vi å oppdra sterke og selvstendige barn, og de ulike trass- eller selvstendighetsperiodene i barns utvikling er en viktig del av det å bli et selvstendig individ, sier hun.

For foreldre blir da utfordringen å balansere mellom å anerkjenne at barnet gradvis kan få bestemme mer i hverdagen sin og samtidig lage tydelige rammer for hva en som foreldre kan akseptere og hva man ønsker at barnet skal bestemme selv.

Det er viktig å være bevisst hvilke kamper barna kan få vinne.

Les også:

10 strategier for å takle trass

Slik skiller du trass og adferdsproblemer

Hvordan takle rasende barn

Er du barnets favoritt? Test deg selv.