Nordmenn ønsker seg tradisjonelle hus

TRADISJONELT: Familien Ødegaard trives godt i det nye huset sitt. – Både jeg og mannen min har vokst opp i enebolig, og vi visste at vi ville ha et tradisjonelt hus, sier Hilde Ødegaard, her sammen med sønnene Max Robin (3,5 år) og Alexander (seks måneder). Foto: Terje Bendiksby
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere vil bo i tomannsbolig, og noen ønsker store vinduer og flate tak. Men de aller fleste som kjøper kataloghus, ønsker seg et tradisjonelt hus i nostalgisk stil.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vurderte ikke funkishus, for å si det sånn. Vi liker best den klassiske, litt herskapelige stilen, sier Hilde Ødegaard fra Fetsund.

I slutten av oktober flyttet hun, mannen Terje og de to sønnene inn i et kataloghus av typen Karita, som akkurat nå er det mest populære huset til Mesterhus.

– Vi vurderte et par andre hus i den samme stilen, men vi bestemte oss ganske raskt for dette. Det som avgjorde var at det var pent å se på og veldig praktisk. Dessuten var det viktig at huset har to fulle etasjer. Bruksarealet er på 172 kvadratmeter, sier Ødegaard.

Hun og mannen gjorde noen endringer på plantegningene før de ble fornøyde. Loftstuen ble gjort litt mindre, slik at det ble plass til fire soverom i andre etasje. I første etasje har de fått separat vaskerom, og på kjøkkenet har de fått ekstra benkplass.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har benkeplater i granitt og kjøkkeninnredning i høyglans. Kjøkkenet er det fineste rommet i hele huset, sier Ødegaard, som har planer om å bli boende svært lenge i det nye huset.

– Her blir vi til vi blir pensjonister, smiler hun.

Erketypisk drøm

Familien Ødegaard er ikke alene om å ønske seg et tradisjonelt hus.

– Det klassiske røde huset i skogen. Det er den erketypiske norske boligdrømmen. Mange har vokst opp i et sånt hus, og når de skal etablere seg med barn, ønsker de å gjenskape de gode minnene fra oppveksten, sier markedssjef Stian Moursund i Nordbohus.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 2003 har kataloghuset Aurora vært deres bestselger, og dette er nettopp et slikt hus. Det er først og fremst de nyetablerte som bidrar til at nostalgiske hus selger godt.

– Den eldre kundegruppen er faktisk mer interessert i moderne hus, gjerne med åpen himling og store rom. De har allerede bodd i tradisjonelle hus, og nå er de klare for noe nytt. Det spiller sannsynligvis inn at eldre boligkjøpere har bedre økonomi – for de moderne og funkispregede husene er ofte dyrere enn de tradisjonelle, sier Moursund.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: De bor i et drivhus

Lander på det trygge

Også hos andre store kataloghusprodusenter er det de tradisjonelle husene som selger best denne vinteren.

– Det er mange som vurderer de moderne husene, men de fleste lander fortsatt på det trygge. Hustypen Ninni har vært en bestselger i ti år, og det er et tradisjonelt og nostalgisk hus. Jeg vet at mange av de andre husprodusentene har bestselgere som ligner, sier markedssjef Monica Blom Thorsen i Mesterhus.

Hun forteller at i år har modellen Karita gått forbi Ninni som det mest populære huset.

– De to husene har begge tradisjonell stil, men Karita er litt større, med to fulle etasjer, og har et litt mer klassisk og herskapelig uttrykk, sier Thorsen.

Også hos Boligpartner, som har hovedkontor på Hamar, er det den nostalgiske stilen som selger best.

– Husene blir stadig større, men stilen er den samme. Vår bestselger er Raumarheim, et 230 kvadratmeter stort hus i nostalgisk stil, sier markedsføringssjef Gunn Furulund Haugen i Boligpartner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Gjemte kjøkkenet under trappen

Mer moderne

De tre ferdighusprodusentene forteller at til tross for at nostalgien står sterkt, begynner den moderne stilen å vinne terreng.

– Vi ser en utvikling mot at flere og flere ønsker mer moderne linjer. De vil ha kubistiske hus med store vindusflater, det man ofte kaller funkisstil. Denne stilen kommer sakte, men den kommer, sier Furulund Haugen.

Hun forteller at takterrasser også har blitt veldig populært – gjerne med overbygg.

Også hos Mesterhus er det ting som tyder på at moderne linjer er i ferd med å ta opp konkurransen med nostalgihusene.

– Vi hadde en konkurranse sommeren 2012. Folk skulle tegne sitt drømmehus, og senere holdt vi en avstemning på internett. Huset som vant, var et moderne hus med flatt tak og enkelt design. Det har også noen runde vinduer, som gir huset et litt maritimt preg. Det blir spennende å se hvordan dette huset, Marstein, vil slå an, sier Blom Thorsen i Mesterhus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Leiligheten er dekket av tegninger og tekst

Bygger sammen

En annen trend er at stadig flere ønsker å bygge tomannsboliger eller hus med utleiedel.

– Å bygge en utleiedel i huset kan være det som gjør at man klarer å realisere boligdrømmen. Dette er populært i hele landet. Tomannsboliger kommer også mer og mer, og også det har med økonomi å gjøre. Man kommer mye billigere unna når man bygger sammen. I 2012 har vi for første gang laget en egen katalog for tomannsboliger, sier Stian Moursund i Nordbohus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hos Mesterhus merker de den samme tendensen.

– Vi har en økning på rundt 15 prosent på igangsetting av tomannsboliger i 2012. Vi antar at det har med pris og tomtetilgang å gjøre. Folk godtar å bo tettere nå enn før, sier Blom Thorsen.

Les også: Slik ble Norges kaldeste hus det varmeste

– Vi får flere kataloghus

Sjeføkonomi Kjell Senneset hos Prognosesenteret tror det vil bygges flere kataloghus i årene framover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kataloghus har blitt billigere enn leiligheter. Kataloghus kan du få for 20.000 kroner per kvadratmeter, mens leiligheter koster minst 30.000 per kvadratmeter, i hvert fall i Oslo. Problemet er bare å skaffe seg en passende tomt til huset, sier Senneset.

Han tror bedre offentlig kommunikasjon gjør at flere ser det som en mulighet å flytte lenger unna byene.

– Det er ikke noe problem å skaffe tomt om man reiser langt nok, og når kommunikasjonen blir bedre, kan man bo lenger fra Oslo og ha samme reisetid. Men det er jo ikke alle som vil bo på landet, sier Senneset.

Han forteller at markedet for bygging av eneboliger har vært ganske stabilt de siste årene.

– Det bygges rundt 8.000 nye eneboliger i året, men vi tror altså dette vil øke noe. Det er snakk om en gradvis økning, ikke noe hopp og sprett. Kanskje vil det bli bygget rundt 10.000 nye eneboliger i 2015, anslår Senneset.