Dette er straffen

Fra 1. september 2013 blir det krav om at alle som skal installere, demontere eller reparere i kjølesystemene på en varmepumpe, må ha en spesiell sertifisering, under navnet F-gass sertifisering.

De nye reglene er del av en EU-forordning som nå implementeres i Norge. Målet med forordningen er å rediusere utslippet av F-gass, eller HFK-gasser (fluorforbindelser).

Og utgangspunktet er enkelt: Dersom montøren, firmaet eller du selv utfører arbeidet, er det ulovlig, og du risikerer straff.

Men hvem vil egentlig bli kontrollert?

Det er Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) som skal kontrollere at det nye regelverket følges. Ifølge Ragnhild Orvik, seksjonssjef for kjemikalie- og produktkontroll i Klif, vil de hovedsakelig fokusere på de profesjonelle aktørene, og ikke i første omgang privatpersoner.

– Vi vil nok hovedsakelig konsentrere oss om å få kontakt med de som håndterer store mengder av slike produkter, altså de som omsetter og installerer produktene. Det vil ikke være hensiktsmessig for oss å følge opp enkeltpersoner, sier Orvik til DinSide.

Klif skal kontrollere

Ifølge Orvik i Klif, jobbes det nå med å legge en plan for hvordan tilsynet med den nye forordningen skal legges opp. Dette arbeidet er ennå ikke avsluttet, og de kan dermed ikke si med sikkerhet hvordan tilsynet vil bli.

Til å begynne med jobber de med å skaffe seg en oversikt over markedet.

– Dette er en uoversiktlig bransje, og vi er ennå ikke klar over alle de aktuelle bedriftene dette omfatter. Det første vi gjør er å kartlegge bransjen, og deretter vil vi i første del av neste år starte med informasjonsarbeide overfor bransjen, sier Orvik.

Hun forteller til DinSide at Klif driver risikobasert tilsyn, og at de dermed i første omgang er opptatt av de store aktørene, altså de som omsetter og installerer disse produktene.

– Vi ser ikke for oss å sette inn trykket mot private. Vi kan ikke utelukke at vi aldri kommer til å følge opp enkeltpersoner, men det er de profesjonelle aktørene som er vår målgruppe, sier Orvik til DinSide.

Alle som jobber med installasjon og vedlikehold av varmepumper som medfører arbeide på selve kulde-/varmekretsen i varmepumpa, må innen 1. september neste år ha et spesielt F-gass sertifikat. Dette gjelder både bedriften og installatøren - begge må ha F-gass sertifikat.

Arbeid i strid med dette regelverket, er ulovlig, og kan medføre sanksjoner.

– Bransjen har ikke tatt det alvorlig nok

Isovator er utnevnt av Klif som sertifiseringsorgan for personell og bedrifter som har omgang med HFK- og PFK-gasser. Ifølge Lisbeth Solgaard, daglig leder i SRG/Isovator AS, er det fremdeles veldig mange som står uten sertifiseringen i orden.

– Datoen 1. september 2013 er satt av myndighetene utfra at det var en teoretisk mulighet for alle å få nødvendige sertifikater, men dette har ikke bransjen tatt alvorlig nok og fulgt opp, sier Solgaard til DinSide.

– Det betyr at de ikke har tatt nødvendige personellsertifikater og at bedriften de jobber i ikke har fått lovpålagt bedriftssertifikat, sier hun videre.

Ifølge Solgaard, er F-gassforordningen nå revidert, og er på høring i EU.

– Ryktene sier at det vil bli stilt krav om strengere sanksjoner for de som ikke har nødvendige sertifikater, sier Solgaard til DinSide.

Dette risikerer du

De som bryter bestemmelsene i F-gassforskriften risikerer i første omgang bøter, men det er også åpnet for fengsel i inntil tre måneder, og i alvorlige tilfeller begge deler.

Dette står ifølge Klif, nærmere beskrevet i produktkontrolloven:

«Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov (...) straffes med bøter, fengsel i inntil tre måneder eller begge deler så fremt ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse».

Regelverket om sertifisering, tilsyn og straff er for øvrig forankret i produktforskriftens kapittel 6a.

Dersom Klif avdekker brudd på regelverket, er det ifølge Orvik vanlig prosedyre å følge opp bedriften, og i første omgang gi frister for å rette seg etter forskriftene.

– Dersom dette ikke etterkommes, kan vi gi tvangsmulkter, og i alvorlige tilfeller vil vi også vurdere politianmeldelse, sier Orvik til DinSide.

Etter en politianmeldelse, er det politiet som tar saken videre, med eventuelle bøter eller fengselstraff.