En av fire mobbes i barnehagen

Én av fire foreldre har registrert mobbing i den barnehagen barna deres går i, ifølge en undersøkelse utført av Foreldre & Barn. Små barn legger ikke skjul på hvem de ikke liker. Og de minste mobberne kan være bare 3 år gamle. Det finnes tegn på at barnet mistrives i barnehagen.

Mange former for mobbing

Blant disse oppgir én av to at det er deres eget barn som blir mobbet.

Fysisk mobbing, utfrysning under lek og sårende karakteristikker er de vanligste formene for mobbing, mener foreldrene. Andre undersøkelser viser at barn i Nord-Norge er de som mobbes mest.

Mobbing forekommer "av og til"

Tall fra prosjektet "Den norske barnehagekvaliteten" (2004) viste at ett av ti barnehagebarn opplevde å bli plaget daglig eller flere ganger i uka. Omtrent én av tre fortalte om fysisk mobbing. Én av fire opplevde psykisk og sosial mobbing, mens 16 prosent fortalte om utestenging.

I undersøkelser utført av Nova i 2004 og 2008 svarte godt over halvparten av barnehagestyrerne at mobbing skjer "av og til".

Er englebarnet ditt en mobber? Her er tegnene som bør få varsellampene til å lyse.

Skjønner ikke de sosiale kodene

De fleste ekspertene er enige om at utestenging fra lek er den vanligste formen for krenking blant barnehagebarn.

Utestengingen starter så tidlig som i 2-årsalderen. Det er de barna som ikke forstår «lekekodene», som blir utestengt.

– De voksne har ansvaret for å hjelpe disse barna med å tilegne seg lekekodene. Kodene er avanserte, og det er egentlig bare barna selv som forstår dem. De driver mye med metakommunikasjon og hopper inn og ut av fortid og nåtid, sier høyskolelektor Tone Strømøy til Foreldre & Barn.

Les også: - Nesten alle kan mobbe

Barns selvfølelse – de voksnes ansvar

Hun understreker at barnehagens viktigste oppgave ikke er å lære barna skolefag, men å utvikle sosial kompetanse, selvfølelse og empati.

– Det bør ikke foregå mobbing når det er så mange voksne i en barnegruppe. Barnehagen skal være et mobbeforebyggende sted, sier Strømøy, som har skrevet boka "Oppdragelse mellom frihet og grenser".

Utestengt fra leken

Det er Andreas Kjøll enig i. Han er pedagogisk leder i Hegdehaugen barnehage i Oslo.

– Vi jobber mest med de barna som ikke får være med. Noen ganger handler det om forståelsen av lek. Kanskje har barna flyttet leken til et annet sted, for eksempel fra det lille røde huset til den store båten, og så er det en som sitter igjen og tror han ikke får være med, sier Kjøll.

– Det beste er om vi voksne ser dette før det skjer. Vi kan oppfordre barnet til å spørre: «Hva leker dere med?» Som regel er svaret: «Ingenting». Da kan barnet spørre om å få være med og leke «ingenting», sier Kjøll.

Det er også viktig å bygge opp barnets selvtillit.

Godt språk er viktig

– I slike sammenhenger er språket viktig. Barn som behersker språket, klarer å finne på nye leker og regler. De som ikke behersker det, oppdager ofte at det er mest effektivt å slå.

I Hegdehaugen barnehage er språk et satsingsområde, nettopp fordi det er så viktig for sosialt samspill og konfliktløsning.

– Vi ønsker at barna lærer seg å håndtere konflikter på egen hånd, slik at de bygger opp en ryggrad og klarer å si stopp. Barn som blir herset med, er de som er mindre tøffe, og som lar andre ta fra dem leker, sier Kjøll.

Les også: - Alle skoler kan bli kvitt mobbing

Usikre barn blir mobbeofre

For ufaglærte er det ikke alltid så greit å vite hva som skiller mobbing fra naturlige konflikter og handlinger blant hissige førskolebarn i trassalderen. Først når man ser et mønster – og den ene parten er svakere enn den andre – kan man begynne å snakke om mobbing.

– De usikre, engstelige barna sliter ofte mest. De har lav selvhevdelse, et dårlig selvbilde og trekker seg unna andre barn, sier høyskolelektor Kari Nergaard ved førskoleutdanningen i Trondheim.

Erter hissigproppene

– Det kan også være fristende å erte de barna som er i motsatt ende av skalaen – de som er bråkete og hissige – siden de gir så rask respons. Men denne tendensen avtar gjerne når barna blir eldre, sier Nergaard, som har skrevet masteroppgave om mobbing i barnehagen.

Les også: - Bruk oss i kampen mot mobbing

Mobberne trigges av dominanse

For foreldre kan det være vanskelig å oppfatte at egne barn mobber andre. Mobberne kjennetegnes av lite medfølelse og empati. De har et sterkt behov for å dominere og hevde seg.

Disse barna kan være ressurssterke og ha god sosial kompetanse, men trigges av å se andres redsel, flauhet eller avmakt.

Mobbere ned i 3-årsalderen

Ifølge Kari Nergaard er det viktig at ofrene styrkes og støttes til å bli mer selvhevdende og få større tro på seg selv. De må få hjelp til å bli trygge i sosiale sammenhenger.

Mobberne må dempes og hjelpes til å utvikle empati.

Ifølge Foreldre & Barns ferske undersøkelse kan de yngste mobberne være bare 3 år gamle. Også foreldre i vårt forum barnimagen diskuterer mobbing i barnehagen.

– Må tørre å si ifra

Noen barn tør ikke si fra og sette sine egne grenser, selv ikke når de blir krenket.

– Det er disse barna som ofte må være baby eller hund, mens de sterkere barna forblir mamma eller pappa, forklarer Andreas Kjøll.

– De som krenker har som regel både god kroppsbeherskelse og et godt språk. De har god forståelse for hva som er lov og ikke lov, dermed klarer de å få andre med på å gjøre ulovlige ting.

Nulltoleranse for slag og spark

Selv om utestenging fra lek er vanligst, foregår det også andre varianter av sjikanering og erting blant barnehagebarn.

– 2–3-åringer er naturlig aggressive, så det trenger ikke være snakk om mobbing om barna slår hverandre en gang iblant. Men det er viktig at voksne følger med, griper inn og gjør det klart at det er nulltoleranse for å slå, understreker Kari Nergaard og Tone Strømøy.

Lov å være sint

Som pedagogisk leder vet Andreas Kjøll hvor viktig det er å håndtere slike situasjoner riktig.

– Barn som slår får fort mye kjeft og negativ oppmerksomhet. Da er det viktig å opprette et tillitsforhold og se etter det som er positivt med dette barnet. Det holder ikke bare å si: «Du skal ikke slå». Man må vise at det er handlingen og ikke selve barnet det er noe galt med.

Da sier jeg noe i retning av. «Jeg bryr meg om deg. Det er lov å være sint, men det er ikke noe gøy for de andre når du slår. Neste gang du blir sint, så går vi og lager et papirfly. Etterpå kan du få rive i stykker papirflyet og kaste det i søpla hvis du fortsatt er sint», sier Kjøll.

– Tålmodighet er essensielt, og å være tett på situasjonene. Det hjelper ikke å straffe barna. Vi må bygge relasjoner basert på tillit, ikke på frykt for straff.

De samme blir mobbet på skolen

Kari Nergaard tror det er de samme barna som mobber – og blir mobbet – i både barnehagen og på skolen, hvor mobbingen ofte er mer skjult og utspekulert. Derfor er det mobbeforebyggende arbeidet i barnehagen så viktig.

– Det er på barnehagestadiet vi kan styrke barna selvfølelse og bidra til å utvikle empati. Der skal det ikke være den sterkestes rett som gjelder, og mobbingen må håndteres av de tilstedeværende voksne der og da. Vi kan ikke overlate det mobbeforebyggende arbeidet til antimobbekampanjer, sier hun.

Mobbeprogrammer uten effekt

Tone Strømøy har i flere kronikker uttrykt sin sterke skepsis til antimobbeprogrammer. Nylig gikk også Utdanningsdirektoratet ut og advarte mot å satse på slike programmer. De har nemlig vist seg ikke å ha noen effekt.

– Vi må ned på individnivå for å forebygge mobbing. Vi må observere barna og gå inn med spesialtilpassede tiltak. De voksne skal sette de ytre grensene på en slik måte at barna gjør disse til sine indre grenser. Hvis barnehagen fungerer, skal det ikke foregå mobbing i det hele tatt, sier Strømøy.

– Samtidig skal vi ikke gå inn i alt. Barna må lære å håndtere konflikter selv.

– Må styrke barnas selvfølelse

– Voksne kan ha en negativ innvirkning på selvfølelsen til barn. Hvis man stadig får høre «du slår alltid» eller «du tisser alltid i buksa», oppfatter barnet dette veldig fort.

– Barn speiler seg i det vi sier og viser med kroppsspråket vårt, sier Andreas Kjøll, som har skrevet bacheloroppgave om hvordan man kan styrke barnas selvfølelse og selvtillit ved hjelp av musikk og drama.

I Hegdehaugen barnehage får alle barna prøve å fortelle eventyrene om "Bukkene Bruse" og "Gullhår og de tre bjørnene" ved hjelp av figurer.

– Selv små barn blir sjenerte når de skal opptre. Men så fort noen tør å gjøre noe, er det som om de kommer ut av et skall. De får brukt så mye av seg selv, sier Kjøll.

Tar etter foreldrene

Selv om barnehagen har et stort ansvar, er det ingen tvil om at også foreldrene må gjøre en jobb. Blant annet må vi sørge for å være gode rollemodeller, slik at barna lærer å sette egne grenser og utvikle empati.

– Barn merker holdningene til mamma og pappa, sier Strømøy

– Derfor bør de voksne alltid signalisere respekt for andre mennesker.

Les også:

Slik får barnet en lykkelig barndom

7 tegn på at barnet mistrives i barnehagen

9 knep som stanser mobbing

Forskerne ba barna rangere hvem de helst ville bli venner med