Trinnfri estetikk
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta:
* I 2009 trådte den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Den skal sikre at alle får tilgang til virksomhet, tjenester, undervisning og arbeidsliv. Likestillings- og diskrimineringsombudet forvalter loven. Du kan klage til dem dersom du mener du blir diskriminert.
* I 2010 trådte en ny plan- og bygningslov i kraft. Loven krever at prinsippet om universell utforming skal ivaretas når det bygges nye boliger.
* Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Alle departementer er involert i arbeidet med å nå målet.
* Cirka 555.000 personer, eller 17 prosent av befolkningen, har funksjonshemninger.
(Kilder: Statistisk sentralbyrå, regjeringen)
Små grep gir stor tilgjengelighet
Forskrift og tekniske krav til byggverk krever blant annet at:
*Adkomst skal være trinnfri, ha sklisikkert dekke og god belysning.
* Det skal være enkelt å orientere seg i bygget og i området. Planløsningen skal være logisk og bygget slik at det er enkelt for både synshemmede og barn å finne frem.
* Bygg skal plasseres slik at det ikke er unødvendig støy eller vibrering. Det skal være behagelig akustikk i byggene.
* Både inne- og uteområder skal ha plass nok til at en rullestol kan komme til og ha tilstrekkelig snuradius.
* Det skal være godt inneklima og utemiljø som ikke utløser allergi.
* Adkomst skal ha kontrastkanter som gjør det enkelt for synshemmede å ta seg fram.
– Det er herlig å gå rett ut og inn, sier Camilla Vegsgaard.
Hun har flyttet inn i Finstad Hageby ved Ski i Akershus fylke. De nye husene er laget med tanke på at alle mennesker, uansett livssituasjon, skal kunne bo der gjennom hele livet. Området er plant, så forretningsfolk med trillekoffert, barn med dukkevogn og folk med rullestol skal kunne komme seg rundt uten å måtte be om hjelp.
Universelt utformet
Det er to år siden det kom en ny plan- og bygningslov som krever at at alle bygg og boliger skal bygges slik at de er tilgjengelige for alle, uansett førlighet. Loven stiller en rekke krav til hvordan boligene skal være både innvendig og utvendig. Det skal for eksempel ikke være unødvendige hindringer ved inngang, og det skal være plass nok inne. Samtidig skal diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2009 sikre at alle får tilgang til tjenester, undervisning og arbeidsliv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik holder du benkeplaten fin
Norges Handikapforbund mener de nye lovene er et godt steg i riktig retning:
– For hvert nytt bygg som er universelt utformet, bygges funksjonshemningen ned. Funksjonshemningen sitter i det bygde miljøet, ikke hos personen, sier generalsekretær og spesialrådgiver i Norges Handikapforbund, Lars Ødegård.
Dyre ekstra kvadratmeter
Men de nye byggereglene møter også motbør.
– Som arkitekt er jeg opptatt av proposjoner, linjer, funksjonalitet, logikk, og av å designe noe folk ønsker. Når for eksempel badene er universelt utformet, blir de altfor store. Og med toalettet plassert i midten fremstår det som det viktigste møbelet på badet. Proposjonene blir kunstige, og kvadratmeterne kommer på feil steder Det er ikke ofte du kommer inn på et handikaptoalett og tenker at her var det fint. Det er dyrt å bygge, og man vil ha de ekstra kvadratmeterne andre steder, som på kjøkkenet og i stua, mener arkitekt og partner i Mad Arkitekter, Nicolai Riise.
Les også: Slik lager du terrassetrappen selv
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Men det er ikke arkitekten bak boligene i Finstad Hageby enig i:
– Universell utforming krever at man oppfyller flere standarder. Når det for eksempel gjelder krav til at at man skal fremheve kontrast i en trapp, så kan det bli overtydelig eller institusjonsaktig. Jeg tror likevel det er mulig å lage god arkitektur innenfor rammeverket, sier Morten Longum, partner og arkitekt i Tag arkitekter.
Betaler boligkjøperen for eldrebølgen?
Nicolai Riise er kritisk til byggepolitikken:
– Jeg er tilhenger av tilgjengelighet, men hvorfor skal alle boliger som bygges i Norge, være universelt utformet? Vi er ikke fem millioner rullestolbrukere. Jeg tror politikerne forbereder seg på eldrebølgen som kommer, men at de ikke har en plan for å takle den og overlater det til de private. Det koster 25.000 kroner å bygge én kvadratmeter bolig, og det er boligkjøperen som tar denne regningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenEntreprenør Skanska mener mener det ikke blir dyrere å lage tilgjengelige bygg:
– Så lenge man planlegger universell utforming fra starten, er det ikke store merkostnader. Gode uteområder planlegger vi for uansett, så der er ikke kravene belastende rent kostnadsmessig, sier administrerende direktør i Skanska, Tore H. Mjaavatn. – Men Skanska, som resten av byggenæringen, skal lære seg å gjennomføre byggeprosjekter etter nye krav, og det vil i en startfase kreve noe mer av oss.
Les også: 30.000 kroner forskjell på rommene
Norges Handikapforbund, Lars Ødegård, mener det er bakstreversk å tenke kostnad og estetikk:
– Det handler om å bygge for fremtiden og sørge for at alle borgere kan være aktive bidragsytere til samfunnet, og at vi kan dra på besøk og ferdes overalt, sier Lars Ødegård.
Sømløs estetikk
Tobarnsmoren Camilla Wegsgaard valgte den to år gamle boligen ved Ski av estetiske grunner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi tenkte ikke så mye på at det skulle være enkelt for folk med funksjonsnedsetting å bo her, men da vi så tegningene, likte vi det så godt. Vi forelsket oss i de rene flatene og enkle linjene, at det er åpent og plant. Det er noe spesielt å kunne gå rett ut i stedet for å måtte gå ned en trapp for å komme ut i hagen, sier hun.
– Etter hvert har vi sett at det også er funksjonelt.
Les også: Lerk taper mot furu i stortest
