Med hånden på veggen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mønstrene kommer tilbake
Akkurat nå er 1950- og 60-tallsmønster de mest populære. Mats Qwarfordt ser tydelige koblinger mellom hvilket årskull folk tilhører, og hvilke tapeter de foretrekker:
20-åringene, som er på vei ut av barndomshjemmet, vil ha 1970-tallstapeter på veggene. 30-åringene velger 1950- og 60-tall, mens de som er 40 og eldre ofte er opptatt av bevaring og renovering, og dermed legger stor vekt på å gjenskape husets originale karakter. Ofte handler det da om gamle mønster fra 1800-tallet eller tidligere.
Nylig kjøpte Mats Qwarfordt inn et lite lager av 1980-tallstapeter. Han er overbevist om at selv disse kommer til å bli populære igjen.
Mats Qwarfordt er helt alene i sin nisje. I hvert fall i Norden. Han håndtrykker tapeter, et yrke han deler med anslagsvis et titall personer i den vestlige verden. Favorittoppdraget er å gjenskape gamle 1700-tallstapeter med opptil seks farger. Men da gjelder det å være stødig på hånden.
– Ja, man vil jo ikke ødelegge det møysommelige arbeidet idet man legger på den siste fargen. Da blir hele rullen ødelagt, og man har mistet mange timers arbeid. Så for sikkerhets skyld lager jeg alltid en rull eller to ekstra. I tilfelle noe skulle gå galt mot slutten, forteller han.
Svigermors bedrift
Vi står inne i Mats Qwarfordts verksted i et kulturhus på Långholmen, midt i sentrale Stockholm. Her har han arbeidet i sju år, og for rundt et år siden tok han selv over familieforetaket «Handtryckta tapeter» etter sin svigermor Birgit Burström.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg er opprinnelig møbelsnekker, så dette passet meg bra. Nå har jeg rukket å bli en skikkelig tapetnerd. Jeg kan for eksempel ikke se en film uten å henge meg opp i scenografens feil i tapetvalget, ler han.
Les også: Denne terrassen trenger ikke vedlikehold
Midt i rommet står et screentrykkbord, det er her han trykker alle rapportene, det vil si de gjentakende mønstrene, med én farge av gangen. Langs veggene finnes mengder av ruller med tapeter og tapetborder.
– Vi har et lager av gamle tapeter her, men det begynner å krympe nå. Gamle tapeter har vært veldig populært i mange år, og Birgit hadde heldigvis samlet lenge, så hun hadde et stort lager gamle mønster. Nå selger vi aldri alt av et mønster, men sparer minst én rapport av originaltapetet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFor de fine
Fram til 1830-tallet var tapeter forbeholdt slott og herregårder. Tapetene ble håndtrykt, og skulle man flytte eller renovere, kunne tapetene tas ned fra veggen for å settes opp igjen senere.
Artikkelen fortsetter under annonsenI dag er 95 prosent av kundene privatpersoner. Mange har kjøpt et gammelt hus og funnet et originaltapet bak alle lagene de har skrelt av. Vil man bruke fortidens mønster om igjen, er eneste løsning å få trykket tapetet opp på nytt. Det er slike jobber Mats setter aller størst pris på.
– Alla oppdrag er interessante, men det er aller morsomst å gjenskape mønster som i utgangspunktet var håndtrykte.
Les også: Plant proft i sommerpottene
De aller eldste tapetene, fra 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet, var mer å betrakte som bilder eller kunstverk. De ble trykt på ark, og var relativt enkle å flytte på. Derfor finner man dem ofte ikke der de opprinnelig ble satt opp, men i en betydelig mindre «fin» bygning.
Ikke før på 1830-tallet, da man lærte seg å lage papir på rull, begynte tapeter å bli mer tilgjengelige for vanlige borgere. Etter hvert ble tapetene satt i masseproduksjon.
– Personlig vil jeg aldri drive med serieproduksjon. Det største antallet jeg har laget av samme mønster, er 35 ruller. Det kommer jeg ikke til å gjøre igjen.
