Forutsigbar himmel
Tar vi skyene i nærmere øyesyn, kan de si oss ett og annet om været i nærmeste framtid.
* Skyer dannes når vanndamp stiger, blir avkjølt, kondenserer og danner mikrodråper. Skyer består av vann, is eller en kombinasjon av begge deler.
* Vanndamp finnes nærmest overalt, men blir først til synlige vanndråper når det kondenserer.
* Skylaget består ofte av en blanding av ulike skytyper i flere høydenivåer.
* Vi får forskjellige nedbørtyper avhengig av hvilke skyer nedbøren kommer fra.
* Når meteorologene skal få oversikt over været, bruker de observasjoner fra bakken kombinert med informasjon fra satellitter.
(Kilde: Meteorologisk institutt, Wikipedia)
Ti skygrupper
Skytypene kan deles inn i ti hovedgrupper. (Latinsk navn i parentes).
* Fjærskyer (Cirrus)
* Makrellskyer (Cirrocumulus)
* Slørskyer (Cirrostratus)
* Rukleskyer (Altocumulus)
* Lagskyer (Altostratus)
* Nedbørsskylag (Nimbostratus)
* Bukleskyer (Stratocumulus)
* Tåkeskyer (Stratus)
* Haugskyer (Cumulus)
* Bygeskyer (Cumulonimbus)
(Kilde: Meteorologisk institutt) (©NTB)
Haugskyer, fjærskyer, slørskyer og linse- eller fjellbølgeskyer. De ses på himmelen og bærer budskap om værutsiktene, og kanskje også nedbør. Med viten om de enkleste værtegnene på himmelen, kan du bli din egen værmelder.
Last ned pdf-fil med forklarende grafikk her
Lokalt
– Skyene kan si oss noe om været lokalt på kort sikt, og skyenes form sier noe om luftas stabilitet. Er skyene boblete, betyr det at lufta er instabil. Da er det er større sjanse for at det blir byger. Er skyene jevne, er lufta stabil, sier forsker Aslaug van Nes ved Meteorologisk institutt.
Men helt forutsigbare er skyene likevel ikke.
– På Østlandet blir vi av og til lurt av fjellene i vest, som kan ta unna for selve nedbøren. Andre ganger kan vi se en front som nærmer seg, for så å trekke seg unna igjen, sier van Nes.
Mye vær
Mange lar seg fascinere og interessere av disse samlingene vanndråper og iskrystaller som vises som hvite, grå, svarte og noen ganger fargerike dotter på himmelen. Men så er da nordmenn også kjent for å snakke mye om været.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Norge ligger i et belte der lavtrykk hele tiden kommer inn fra vest. Det skaper store variasjoner i været, og været betyr slik sett mye i livene våre. Tenk bare så stor betydning værvarslingen har hatt for fiskeriene. Ellers så virker været inn på alt fra plassering av oljeplattformer til iskremproduksjon, sier van Nes.