Hva er egentlig en smartby? Et tomt konsept vi selv må fylle, mener forsker

STAVANGER (ABC Nyheter): Samfunnet er i rask utvikling, og i møte med klimaendringer og moderne teknologi går byutvikling i retning av mer bærekraftig, mer miljøvennlig og «smartere».

Teknologi, internett, data og nye løsninger er blant det som skal gjøre hverdagen enklere og smartere for oss, og teknologiselskaper kan tjene på det. Smartbyer som sektor vokser med over 20 prosent årlig, ifølge Dagsavisen.

Men er det mulig å holde såkalte smartbyer menneskevennlige? En unik by i Sør-Korea er et godt eksempel på hva en smartby ikke bør være, mener Anders Riel Müller, leder for det nye smartby-nettverket ved Universitetet i Stavanger.

Smartbyen mennesker ikke vil bo i

Songdo i Sør-Korea er omtalt som verdens smarteste by. Der er wifi integrert i hver eneste lyktestolpe, og det automatiske søppelhåndteringssystemet er verdens mest avansert.

Likevel er det få som ønsker å bo i Songdo.

– Byen er interessant. Ikke bare ble den stemplet som den første smartbyen i verden, det var også den største private eiendomsinvesteringen i menneskenes historie, forteller Müller til ABC Nyheter når vi møter ham på smartby-konferansen «Nordic Edge» i Stavanger.

Et eneste eiendomsselskap gikk løs på å utvikle en hel by med plass til 500.000 innbyggere helt fra bunnen av. Etter ferdigstillelsen i 2015, står kun 2/3 av bygningene bebodd.

– De inviterte massevis av teknologiske selskaper inn i prosjektet. Istedenfor at de tenkte på hvordan teknologien kunne fungere i samspill med mennesker og samfunn, havnet teknologien selv i sentrum istedenfor menneskene.

Han er ikke i tvil om at det har vært et feiltrinn.

– Songdo mangler det som gjør en by til en by.

Trendforsker Amy Webb om kunstig intelligens: – Privatlivet vårt er slutt, og det bør skremme oss

LES SAKEN

Hva er en smartby?

Songdo gjør smartby feil, ifølge Müller. Men hva er egentlig en smartby, og hvordan gjør man det riktig?

– Hvem som helst kan putte hvilken som helst mening inn i begrepet «smartby». Det er derfor det er i ferd med å bli så populært, mener forskningslederen.

I den nyetablerte forskningsgruppen på Universitetet i Stavanger skal han lede forskning på tvers av syv ulike disipliner som ser nærmere på smartbyer. Müller mener det er like relevant å få inn perspektiver fra barnehagelærere og kunstnere, som fra IT-bransjen.

– Hvis meningen med en smartby er at det er en by hvor vi kan leve gode liv, så må vi forstå hva gode liv er. Vi bør ikke spørre hva en smartby er, for det er et tomt konsept. Det kan bety alt mulig. Jeg tror problemet er at smart har blitt assosiert med teknologi. Vi må snu på det og stille spørsmålet hva er et godt liv, og hva slags teknologi kan vi bruke for å gjøre livet godt?

(Artikkelen fortsetter under)

Anders Riel Müller leder det nye smartby-nettverket ved Universitetet i Stavanger. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter.

Ikke-teknologer får svare

Müller påpeker at dersom du googler bilder av «smart city», får du kun opp generiske bilder av blå-grå skyskraperbyer, tilnærmet blottet for mennesker og natur. Eller bilder der mennesker tilsynelatende kontrollerer byer ved hjelp av teknologi.

Men kan en smart by også være en attraktiv og levende by? Det spørsmålet var utgangspunktet for Müller da han inviterte fire ikke-teknologiske akademikere til å snakke om hvilke perspektiver som er viktig å ha i hodet når man planlegger for smarte løsninger og smarte byer.

En arkeolog, en medieforsker, en framtidsforsker og en turismeforsker fikk bryne seg på spørsmålet.

(Artikkelen fortsetter under)

Et google bildesøk på smart city gir dette resultatet. Foto: Skjermdump

Tåler vi bompenger og utfasing av oljeindustrien?

Medie- og samfunnsfagsforsker Kristiane Marie Fjær Lindland ved Universitetet i Stavanger oppfordret til å huske rettferdighetsaspektet ved utviklingen av smarte byer.

– Hvis vi skal etablere smartbyer, må vi ta folks oppfatning av rettferdighet med i beregningen. Det er viktig for å forstå hva som er mulig å gjøre. Samtidig er det ikke enkelt å vite på forhånd hva folk vil akseptere og ikke, sier hun fra scenen.

Hun trekker frem tre norske eksempler der folks oppfatning av hva som er rettferdig eller ikke skaper utfordringer for løsninger som takler klimakrisen:

1. Mange synes det er urettferdig at penger de betaler inn i bompenger som bilist går til å finansiere kollektivprosjekter og nye gang- og sykkelveier.
2. Mange synes det er urettferdig at vindmølleparker skal settes opp akkurat i deres kommune.
3. Mange synes det er urettferdig at oljebyen Stavanger blir skadelidende ved en eventuell utfasing av olje- og gassindustrien.

– Vi må gjør drastiske endringer for å takle klimakrisen, og langt på vei har vi teknologien som skal til. Men vi må ha løsninger folk ser på som nyttige og som de forstår og oppfatter som rettferdige. Hvordan blir byrder og goder fordelt? Det må vi tenke på når vi lager smarte byer.

Les også: Carnival vil forvandle cruiseskip til smartbyer

(Artikkelen fortsetter under)

Fra venstre: Arkeolog Sean Dexter Denham, turismeforsker Truls Eric Johan Lindström, medie- og samfunnsfagsforsker Kristiane Marie Fjær Lindland og framtidsforsker Lene Rachel Andersen diskturerer hva smartbyer bør inkludere av menneskelige aspekter under smartby-konferansen Nordic Edge i Stavanger. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Advarer mot dataenes og kapitalismens makt

Framtidsforsker, filosof og forfatter Lene Rachel Andersen sier vi er inne i et teknologisk skifte til smart teknologi, som innebærer høy risiko. Med den enorme mengden data hver enkelt av oss etterlater oss på nett og apper hver eneste dag, er personvernet truet.

– Om vi skal takle denne teknologiske overgangen uten blodig konflikt, bør utdannelse og etikk få en sterkere plass. Jeg mener etikk bør bli en del av all utdanning, særlig IT-utdanninger for dem som utvikler denne teknologien på vegne av oss alle, sier Andersen fra scenen.

Hun mener det vil være til menneskenes beste, for akkurat som Müller mener hun smartbyer og teknologi må være til for å tjene mennesker, ikke omvendt.

– Jeg mener også det er problematisk at teknologien i stor grad utvikles av menn mellom 15-45 år. Vi trenger mer mangfold, flere kvinner. Og vi trenger flere eldre, kloke hoder med livserfaring, som vet hvilke verdier som er viktig for et godt samfunn å leve i.

Kun en av fem offentlige virksomheter bruker kunstig intelligens

LES SAKEN

Den danske forskeren bekymrer seg over hvordan verden har utviklet seg. Det er slett ikke mennesker som er det viktigste på jorden for mennesker, påpeker hun.

– Økonomien er noe vi skaper og former gjennom lovgivning. Hvert eneste fungerende marked er et produkt av politikk. Vi glemmer det. Vi har gjort markedet om til en gud som vi må tilbe og hjelpe. Vi har endret narrativet fra mennesker som tilber Gud, til mennesker som tilber og hjelper markedet. Vi bør få økonomien til å hjelpe oss isteden. Da kan vi begynne å stille andre spørsmål og finne løsninger som faktisk hjelper oss.

Arkeolog Sean Dexter Denham er heller ikke imponert over hva økonomien og markedet gjør for oss mennesker.

– Jeg er opptatt av at mennesket er viktig. Jeg lurer ofte på om vi fokuserer for mye på at behovene til økonomien er det viktigste av alt. I mitt hjemland USA sier politikerne «vi kan ikke ha offentlig helsetjenster på grunn av økonomien». Hvor lenge er det bærekraftig at vi gjør menneskers velferd underordnet økonomien? Penger er en felles illusjon vi har skapt for oss selv, og mange tror vi vil få det forferdelig om den illusjonen brister. Men mange har det allerede forferdelig, sier han, til latter fra salen.

Fremtiden blir som en Kafka-roman om vi ikke demokratiserer AI

LES SAKEN