Spanskesyken: Propaganda, Trump-familien og en syndebukk

Et portrett av Friedrich Trump, Donald Trumps bestefar, ved siden av et foto av sykepleiere klare til å frakte mennesker smittet av H1N1-viruset.
Et portrett av Friedrich Trump, Donald Trumps bestefar, ved siden av et foto av sykepleiere klare til å frakte mennesker smittet av H1N1-viruset. Foto: Reuters/NTB

De første tilfellene av utbruddet kjent som «Spanskesyken» ble registrert i bondelandskapet Haskell County i USA. Pressen fikk munnkurv og utbruddet ble hysjet ned. Så ble Spanias konge alvorlig syk.

Det var en vårdag 29. mai 1918 at Friedrich Trump gikk ned gaten i New York med

sin 13 år gamle sønn Fred. Han begynte plutselig å føle seg dårlig og skyndte seg hjem og i seng.

Et portrett av Trump-familien tatt i 1915. Fra venstre : Fred, Friedrich, Elizabeth, Elizabeth Christ, og John. Foto: Wikimedia Commons
Et portrett av Trump-familien tatt i 1915. Fra venstre : Fred, Friedrich, Elizabeth, Elizabeth Christ, og John. Foto: Wikimedia Commons

Innen ett døgn hadde han mistet livet til det som skulle vise seg å være et av de første kjente dødsfallene som følge av pandemien som fikk navnet «Spanskesyken». Dette beskrives i biografien «The Trumps: Three Generations of Builders and a President» som først ble utgitt med en annen tittel, og senere endret til den nåværende tittelen da Friedrichs barnebarn Donald Trump ble USAs president.

Utbruddet

New York var en av de første stedene hvor smittetilfeller av H1N1-utbruddet i 1918 ble registrert. Ifølge US National Library of Medicine er det ikke mulig å fastslå med sikkerhet nøyaktig hvor «Spanskesyken» faktisk oppsto. Men et syv år langt forskningsprosjekt har fastslått at det først ble oppdaget på militærbasen Fort Riley i Haskell County, og samtidig i metropolen New York City.

Haskell County 1918: «som om de blir skutt»

I 1918 var Haskell County et isolert bondesamfunn sørvest i delstaten Kansas.

Ifølge Kansas.com, et nettsted som tilhører avisen The Wichita Eagle, var Haskell et avsidesliggende sted bestående av strevende kyr- og grisebønder, kyllingfarmer og staller. Det vites ikke med sikkerhet hvilken gård smitten først oppsto på, men ifølge den lokale historikeren Darlene Groth var det trolig i Santa Fe, et området av Haskell som nå er en spøkelsesby. Det var lege Loring Miner som først slo alarm om den nye sykdommen som herjet i området. Til US Public Health Service skrev han «viruset forårsaker voldsom hodepine, høy feber og pusteproblemer. Det angriper kroppen raskt og har resultert i dødsfall. De sterkeste, friskeste og mest robuste menneskene i Haskell dør som om de blir skutt med våpen». Da Miners rapport ble publisert i april 1918 var Haskell det eneste stedet i verden hvor smitten var omtalt.

Hysjet ned

Historikere tror at viruset spredte seg fra bondelandskapet Haskell og til resten av verden da vernepliktige soldater fra gårdene i området reiste de om lag 300 kilometerne til militærbasen Fort Riley, og til slutt ut i Europa for å kjempe under første verdenskrig. Det nyoppståtte utbruddet av H1N1-viruset nådde imidlertid ikke ut i pressen. Årsaken var et ønske om å opprettholde motet hos folk, og USAs rykte som sterke gjennom den pågående verdenskrigen. Pressen ble derfor sensurert og virusutbruddet ble hysjet ned. Så nådde viruset nøytrale Spania.

(Saken fortsetter under bildet)

Bildet viser Camp Funston i 1918. Campen tilhørte militærleiren Fort Riley og huset vernepliktige soldater som skulle sendes ut for å kjempe i første verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons
Bildet viser Camp Funston i 1918. Campen tilhørte militærleiren Fort Riley og huset vernepliktige soldater som skulle sendes ut for å kjempe i første verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons

Spania

Spania holdt seg nøytrale gjennom hele krigen og avisene var derfor frie til å rapportere om sykdommen som herjet i landet. De store oppslagene kom da kong Alfonso den 13 ble alvorlig syk som følge av H1N1-viruset.

Et avisoppslag av The Hamilton Spectator rapporterer om viruset som da hadde fått navnet «Spanskesyken».
Et avisoppslag av The Hamilton Spectator rapporterer om viruset som da hadde fått navnet «Spanskesyken».

Avisoppslagene skapte et falskt inntrykk av at Spania var særdeles hardt rammet av sykdommen, og utbruddet fikk navnet «Spanskesyken». På dette tidspunktet herjet viruset blant annet i USA, Frankrike, Tyskland og Storbritannia, hvor samtlige land holdt nyheten om viruset bak lås og slå.

Teoriene

Det eksisterer mange teorier om hvor viruset først oppsto. Ifølge Royal Central kan utbruddet i Europa ha sitt opphav i et feltsykehus i Étaples i Frankrike. Feltsykehuset og militærleiren var ideell for spredningen av et slikt virus, da den ble besøkt av om lag 100.000 soldater hver dag. US National Library of Medicine tror viruset kan ha nådd USA via kinesiske arbeidere som ankom USA via sjøveien. Det man imidlertid kan fastslå, er at Spanskesyken ikke oppsto i Spania.

Saken fortsetter under bildet)

En familie har tatt på seg munnbind for å beskytte seg mot Spanskesyken. Til og med familiens katt har munne og nesen dekket til. Foto: Wikimedia Commons
En familie har tatt på seg munnbind for å beskytte seg mot Spanskesyken. Til og med familiens katt har munne og nesen dekket til. Foto: Wikimedia Commons

Smittebølge to: Høstepidemien

Utbruddet beskrives som en av de dødeligste pandemiene i historien, og kostet mellom 17 og 50 millioner mennesker livet. Rundt en fjerdedel av verdens befolkning ble smittet, og de fleste dødsfallene fant sted under den andre smittebølgen høsten 1918. I Norge mistet mellom 13.000 og 15.000 mennesker livet, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.

Ifølge Tidsskriftet for den norsk legeforening nådde viruset Norge i juli 1918. Det spredte seg fra Kristiania til Bergen via Bergensbanen, og videre opp til Nord-Norge om bord på Hurtigruta fra Bergen. I liket med resten av verden var det imidlertid den andre smittebølgen, kjent som høstepidemien, som skulle ramme landet hardest. Høstutbruddet varte fra september 1918 til januar 1919, og var det andre av totalt tre smittebølger. Det blir beskrevet som mer ondartet og farligere for lungevev enn den første bølgen, hvor oktober ble pandemiens dødeligste måned. Pandemien varte til april 1920 og var det første av to verdensdekkende utbrudd forårsaket av H1N1-viruset. Det andre var utbruddet av Svineinfluensa i 2009.

Se video: Syndrom k: Viruset som skremte nazistene eksisterte aldri:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden