Derfor dufter klesvask så godt når den tørker utendørs

Om sommeren foretrekker mange å tørke klesvasken utendørs, på tørkestativ i hagen eller på balkongen.

Nyvasket sengetøy, duker og tøy som har fått vaie seg tørt i vær og vind, dufter ekstra friskt.

Vaskemiddelindustrien har prøvd å kopiere duften. Men ingen parfymerte skyllemidler kommer opp mot den duggfriske duften av tøy som har vaiet i vinden, mener mange.

Har det en naturvitenskapelig forklaring? Eller er det bare nostalgi fordi duften minner oss om barndommen da vasken hang på klesstativet som snurret rundt?

Dette ville kjemikere i København finne ut av, skriver New York Times. Studien er publisert i tidsskriftet Environmental Chemistry.

Testet Ikea-håndklær

Silvia Pugliese og flere kolleger innen atmosfærekjemi ved Universitetet i København ville finne den kjemiske kilden for den særpregede lukten. Derfor analyserte de molekylene fra klesvask som hadde tørket utendørs.

De kjøpte nye bomullshåndklær fra Ikea, og vasket dem i renset vann tre ganger. Så hengte de dem opp ulike steder for å sammenligne.

Noen håndklær ble hengt til tørk innendørs i et mørkt, tomt kontor i kjemibygningen. Andre hang til tørk på balkong i femte etasje. Noen fikk tørke i sollys, andre i skyggen under en markise.

Etter tørk forseglet forskerne håndklærne i hver sin tette spesialbag i plast. Etter 15 timer hentet kjemikerne ut luftprøver fra bagene håndklærne lå i, for å identifisere kjemiske stoffer. De hentet også luftprøver fra en tom bag, et uvasket håndkle, og fra luften rundt tørkeplassene.

Les også: Hva er egentlig jord?

Soltørking ga luktstoffer

Ved å sammenligne disse luftprøvene med hverandre, kunne forskerne skille ut hvilke kjemiske stoffer som dukket opp da håndklærne tørket i solen.

Og ganske riktig var det klare forskjeller. Tøy som hadde tørket under åpen himmel inneholdt flere organiske molekyler som gir friske, hyggelige dufter enn de andre. Dette er aldehyder og ketoner som lukter krydder, planter og parfymer.

Et av molekylene finnes også i kardemomme. To andre er i sitruslukt og blomsterduft. Andre kjemiske stoffer de fant, gir duft av sjokolade, vin, mandler, frukt og grønt.

Farget tøy luktet mindre

Håndklærne som tørket innendørs, inneholdt mindre av disse stoffene, og luktet følgelig mindre. De som hang i sollys luktet mest.

Fargen på håndklærne ga også forskjeller. Mørkeblå håndklær hadde mindre luktstoffer enn naturfargede. Forskerne tror dette kan skyldes at mørke tekstiler tørker raskere enn andre, og at færre molekyler rekker å dannes.

Men hvorfor er det slik?

Les også: Forskere har oppdaget nok en masseutryddelse

Ozon og sollys

Dette kan ha å gjøre med eksponering for ozongass fra atmosfæren, tror forskerne. Ozon er en gass som kan omdanne noen kjente kjemikalier til aldehydet pentanal som lukter kardemomme, og octanal som lukter grønt og nonanal som lukter som sitrus.

En mer grunnleggende bidragsyter kan være solen selv, mener Pugliese.

Når visse molekyler blir utsatt for ultrafiolett lys, kan de bli «opphisset» og danne frie radikaler. De kan danne nye forbindelser med andre molekyler i nærheten. Og dette fører ofte til at aldehyder og ketoner dannes.

Det kan også være at vann fra våte tekstiler samler en mengde slike oppspilte molekyler, som så blir som en slags lupe som konsentrerer sollys og får fortgang i disse reaksjonene, mener forskerne.

Les også: Fotballspillende menn har celler som er opptil elleve år yngre

Lignende i jord

Lignende prosesser skjer på flere andre overflater utendørs, påpeker forskerne. I jord, gress og på overflaten av blader på busker og trær.

Som den ekstra heftige og friske duften av natur etter en regnskur, når solen skinner på alt det grønne.

– At duften holder seg lenger i klær, kan komme av at luktstoffene binder seg til tekstiler som bomull, sier Pugliese til New York Times.

Hun gjorde dette eksperimentet som en del av mastergraden sin i atmosfære-kjemi. Nå er hun i gang med en doktorgrad i kunstig fotosyntese.

– Men dette var virkelig en hyggelig måte å forske på, sier hun.

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no