Meny

– Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige

Folk sammenligner seg hele tida med de rike, og det driver mange til yttergrensene av hva de har råd til. Det fører til stress og helseproblemer, skriver Keith Payne. Foto: Scanpix
De økonomiske forskjellene mellom folk bare øker. Psykologene mener det er en farlig utvikling som går på helsa løs.

Fredag la SSB fram en rapport som viser at formuesulikheten har økt kraftig i Norge de siste 20 årene. Rapporten tar for seg perioden 1995–2016 (se grafikk i bunnen av saken).

De rikeste tar også en stadig større del av kaka når det gjelder inntekt.

Selv om Norge er et egalitært land i global sammenheng, er tendensen klar: De økonomiske forskjellene mellom dem som har mest og minst bare øker – og det er få tegn til at trenden vil snu.

Debatt:   Hvem vi sammenligner oss med

På helsa løs

I dag skal Keith Payne, en kjent amerikansk professor i psykologi, delta på en konferanse om ulikhet som arrangeres av Tankesmien Agenda. I boka «Følelsen av forskjell», som nylig utkom på norsk, skriver han om hvordan ulikhet påvirker hvordan vi tenker, lever og dør.

Payne tar utgangspunkt i at de økonomiske forskjellene mellom fattig og rik er større enn de har vært på mange generasjoner.

Men hans hovedanliggende i boka er å si noe om hva ulikhet gjør med oss mennesker. Han skriver om alle skadevirkningene som stor grad av ulikhet har, både på individnivå og for samfunnet som helhet.

Land med stor økonomisk ulikhet har flere sosiale problemer, kortere forventet levealder, større utfordringer med mentale lidelser og mer kriminalitet.

Payne skriver at ulikhet skaper mer stress og gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. Han kjøper derfor ikke det mye brukte argumentet om at økonomisk ulikhet ikke er et problem så lenge folk ikke er fattige.

Til Dagsavisen skriver han:

– Ulikhet er størrelsen på gapet mellom de rike og fattige. Fattigdom er selvfølgelig et problem, og i fattige land er fattigdom et større problem enn ulikhet. Men i rike samfunn er ulikhet et stort problem. Mye forskning de siste tiårene har vist at høy grad av ulikhet bidrar til dårlig helse og mindre trivsel.

Les også: Så ulike kan vi bli i Norge

Klassereisen

Forfatteren beskriver klassedelte fly som en miniatyrutgave av den verdenen vi lever i. Foto: NTB scanpix

I starten av boka trekker han fram en studie som har sett på statushierarkiet på fly. Forskerne ville finne ut hvorfor folk får raserianfall i lufta. Tanken var at hvis ulikhet i status kunne utløse aggressiv oppførsel, burde man se flere raserianfall på flyginger med inndelte klasser enn på flyginger uten.

Og det var nettopp det de fant. Faren for at noen klikket i lufta var fire ganger høyere på flyginger med egen første klasse enn på flyginger uten klasseinndelinger. Payne beskriver klassedelte fly som en miniatyrutgave av den verdenen vi lever i, en fysisk konkretisering av et statushierarki.

– Når graden av ulikhet blir for stor til å ignoreres, begynner alle å oppføre seg merkelig, skriver Payne i boka.

Ifølge psykologen fører ulikhet til at flere føler seg fattige og oppfører seg som fattige, selv om de ikke er det. Han mener derfor at ulikhet ikke kan begrenses til et problem som bare rammer dem som har minst.

Payne bruker mye plass i boka på å vise hvorfor sosial sammenligning oppover i statushierarkiet fører til helseproblemer. Mennesker sammenligner seg hele tida med dem som har mer, og det driver folk til yttergrensene av hva de har råd til. Ifølge Payne fører det til at folk tar dårlige og kortsiktige valg for ikke å sakke akterut.

Les også: – Fornekter økende ulikhet

Kroppen reagerer

Norge figurerer stort sett alltid i toppen av ulike lykkemålinger. Men er målingene gode nok til å kunne si noe om nordmenns faktiske livskvalitet? Helsemyndighetene mener bedre målinger med flere spørsmål må til. Illustrasjonsfoto Foto: Frank May / NTB scanpix

Til Dagsavisen skriver professoren at kroppen reagerer på økonomisk stress på samme måte som en fysisk trussel. Men i motsetning til en direkte fysisk trussel, for eksempel et møte med et rovdyr, er økonomisk stress en konstant stressfaktor – som på sikt fører til store helseplager for svært mange mennesker. Han mener derfor at ulikhet må ses på som et offentlig helseproblem.

På spørsmål fra Dagsavisen om hva myndighetene bør gjøre for å bekjempe ulikhet, svarer Payne at det vil avhenge av det politiske systemet og kulturen i hvert enkelt land.

– Generelt har progressiv skatt vist seg å være en stor suksess når det gjelder å redusere ulikhet, skriver han.

Han mener de rikeste og mektigste utgjør det største hinderet når det gjelder å minske forskjellene, fordi de rike sjelden ser noen egeninteresse i å kjempe for at de på toppen skal få mindre. Payne er klar på at Norge kommer godt ut sammenlignet med de fleste land i verden når det gjelder økonomisk ulikhet. Han understreker samtidig at ulikheten vil øke også her, og at alle land må se på hva som skjer med folks helse når forskjellene blir større.

I boka gjør Payne det klart at det er utopisk å eliminere all ulikhet, men han mener «statusstigen» må forandres.

– Praktisk sett betyr reduksjon av ulikhet at vi både må heve de nederste trinnene i den sosiale stigen og senke de øverste.

Les også: – Har du lite penger, har du ikke råd til alt. That’s life.(Dagsavisen+)

Ulikhet i Norge

Heidi Svendsen Tessand, visepresident i Norsk psykologforening, skal delta på konferansen med Keith Payne. Hun mener ulikhet er et stort problem også i Norge.

– Det er viktig å huske på at det er vanskelig å beskytte seg mot konsekvensene av sosial ulikhet, både for dem som har mye og lite. Dette fordi tilliten i samfunnet svekkes og kriminaliteten øker. Det er fem ganger så stor sjanse for å utvikle psykiske eller somatiske problemer hvis du har lav økonomisk status enn høy. For voksne er det en direkte sammenheng mellom de bekymringene du har rundt økonomi og helse. Hvis foreldre er engstelige og stressa er det større sjanse for at samspillet med barna blir dårligere – det blir mer kjefting, mindre kvalitetstid, som igjen påvirker barnas psykisk helse.

Hun er enig med Payne i at det ulikhet er et offentlig helseproblem.

– Ja, absolutt, og vi vet at helsehjelp er skjevt fordelt. De mer ressurssterke får bedre hjelp enn dem som strever. Men helsen skapes ikke inni helsevesenet, men der folk lever sine liv, sier Tessand og legger til:

– Derfor er folkehelsetiltak som gode barnehager, trygge skoler, store nok boliger og nok grøntområder viktig for å forebygge psykiske lidelser og utjevne sosial ulikhet. Vi vet for eksempel at det er en sammenheng mellom trangboddhet og vold. Det er spesielt viktig at oppvekstvilkårene for barn og unge sikres uavhengig av foreldrenes økonomi og status på arbeidsmarkedet.

Psykologforeningen har gjort sosial utjevning til et overordnet satsingsområde.

– For å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge må vi vite noe om hva slags levekår som fremmer og hemmer god helse. Økte forskjeller er ikke bra for folkehelsa og «ulikhetens pris» er større sosiale utgifter og utenforskap.

Tessand mener de psykiske påkjenningene og problemene som oppstår som følge av fattigdom, ulikhet og utenforskap må diskuteres mer.

– Problemene med ulikhet er underkommunisert, særlig når det gjelder barn. Sosial ulikhet fører til at mange barn føler at de er annerledes og utenfor. Og det er en fryktelig vanskelig følelse for et barn.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Helse og livsstil
Populært