Munnbind og ventilasjon kan være viktigere enn avstand

Munnbind hadde mer å si enn avstand, fabt forskere fra University of Central Florida. Bildet er et illustrasjonsfoto.
Munnbind hadde mer å si enn avstand, fabt forskere fra University of Central Florida. Bildet er et illustrasjonsfoto. Foto: Syda Productions / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

I et klasserom beskytter kanskje munnbind mer enn en tometersregel, antyder en ny datamodellering.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det siste året har de fleste av oss fått et temmelig bevisst forhold til hvor lang en meter er. Eller to, i den siste tida. Fra tidlig i koronapandemien er det blitt hevdet at nettopp avstand var den viktigste beskyttelsen.

– Én meter gir bedre beskyttelse enn munnbind, sa overlege Bjørn G. Iversen i FHI, for eksempel ifølge Faktisk.no.

Men derom strides datamodellene.

Nylig publiserte forskere fra University of Central Florida sin simulering av spørsmålet, og konkluderer med det motsatte:

En tometersregel er kanskje av mindre betydning enn ansiktsmasker og god ventilasjon.

Avstanden var ikke viktig

Forskerne Aaron Foster og Michael Kinzel har skapt en datamodell av luftbevegelsene i et klasserom på 65 kvadratmeter med tre meter under taket. Her har de testet ulike scenarier, for eksempel med og uten ventilasjonssystem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatene viste at masker reduserte pusten til et svakt puff av varmluft som ikke blåste dråper langt nok til å nå fram til pulten ved siden av. Dersom klasserommet også hadde et vanlig ventilasjonssystem, ble risikoen for smitte kraftig redusert.

I denne situasjonen ga ikke to meters avstand noen bedre beskyttelse enn én meter, konkluderer forskerne. De fant ingen sterk sammenheng mellom avstand og hvor utsatt en gitt elev var for smitte.

Mange faktorer spiller inn

Hvor mye dette sier om virkelighetens klasserom, er foreløpig ikke sikkert. Det finnes mange faktorer som ikke var med i datamodellen, skriver forskerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Faktorer som temperatur, utforming på rommet og typen ventilasjonssystem har for eksempel stor innvirkning på luftstrømmer i rommet.

Det samme har strømmer som oppstår når elever eller lærere beveger seg rundt i rommet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg er faktorer som temperatur og luftfuktighet med på å bestemme hvor mye virus som sirkulerer i små dråper i lufta.

Mye uenighet om smittevern

Igjennom koronatida har det vært stor uenighet om hva som er den beste strategien for å hindre smitte.

I en kronikk fra august 2020 argumenterte for eksempel professor Helge Audun Nerland imot myndighetenes den gang lunkne holdning til bruk av munnbind.

En amerikansk studie fra sommeren 2020 konkluderte med at munnbind ga effektiv smittebeskyttelse, men flere eksperter fra Norge og andre land var svært kritiske.

En dansk studie publisert sent i 2020 ga heller ingen klare svar , mens en tysk studie konkluderte med at munnbind reduserte smitten med 45 prosent.

Hva som blir den endelige konklusjonen på spørsmålet om den beste smittevernstrategien, kan nok bare framtida fortelle oss.

Referanse: Aaron Foster & Michael Kinzel, Estimating COVID-19 exposure in a classroom setting: A comparison between mathematical and numerical models featured, Physics of Fluids, februar 2021.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).