Denne lille sensoren skal måle blodsukkeret til folk med diabetes

<p>Sensoren skal sprøytes inn rett under huden. Derfra skal den sende informasjon om blodsukkeret til for eksempel en smartklokke. (Illustrasjonsfoto: Lifecare)</p>
Sensoren skal sprøytes inn rett under huden. Derfra skal den sende informasjon om blodsukkeret til for eksempel en smartklokke. (Illustrasjonsfoto: Lifecare)

Hvis alt går etter planen, skal den norske sensoren brukes sammen med en italiensk teknologi som skal pumpe ut insulin automatisk. Lykkes de, vil det gjøre livet enklere for diabetespasienter, ifølge norsk lege.

Å leve med diabetes type 1 krever mye av pasientene. For at blodsukkeret ikke skal svinge for mye i løpet av et døgn, må du følge nøye med.

Blir blodsukkeret for lavt, må du spise. Blir det for høyt, må du gi kroppen insulin.

Derfor er det mange forskere og selskaper rundt om i verden som prøver å lage teknologi som gjør hverdagen enklere for diabetikere.

Ett av disse firmaene er det lille Bergen-baserte selskapet Lifecare.

Det har utviklet en bitte liten sensor som skal sprøytes inn under huden. Og måle blodsukker helt trådløst.

Nå skal det norske firmaet samarbeide med europeiske forskere om å utvikle en sensor og insulinpumpe som skal fungere sammen.

Sammen vil de lage det de kaller en syntetisk bukspyttkjertel.

Usynlig sensor

Bergensfirmaet har allerede laget en variant av den lille sensoren, forteller Rune Frisvold. Han er driftsdirektør i Lifecare.

Rune Frisvold er driftsdirektør i Bergen-firmaet Lifecare. (Foto: Bård Gundersen)
Rune Frisvold er driftsdirektør i Bergen-firmaet Lifecare. (Foto: Bård Gundersen)

− Vi har miniatyrisert sensoren ned til størrelser som ikke er synlig for mennesker. Den er nede på størrelse med røde blodlegemer, sier Frisvold.

For at en så liten dings skal klare å måle hvor mye sukker det er i blodet, bruker firmaet nanoteknologi.

Ved hjelp av en membran, noen elektroder og ørsmå mengder flytende kjemikalier, kan sensoren nemlig måle hvor mye sukker det er i vevet under huden.

Klumpete målere

Pål Rasmus Njølstad er professor og forsker på diabetes ved Universitetet i Bergen og barnelege ved Haukeland sykehus.

Han møter mange barn som har diabetes og deres foreldre.

Rundt 80 prosent av norske barn med diabetes bruker allerede teknologi som måler blodsukkeret kontinuerlig, anslår legen. Og cirka like mange bruker insulinpumpe, som gjør at de slipper å sette sprøyter hver gang de trenger insulin.

Men mange av disse barna må kalibrere teknologien ofte ved å stikke seg i fingeren og måle blodsukkeret. Sensorene som måler blodsukkeret må også byttes ut ofte. Og de er store og klumpete.

Mye som skal klaffe

− Disse barna med diabetes som er avhengig av insulin − og foreldrene deres − må være pasienter, sykepleiere, ernæringsfysiologer og leger, sier Njølstad.

Derfor mener han at en slik miniatyrsensor vil være en stor fordel.

Pål Rasmus Njølstad (Foto: UiB)
Pål Rasmus Njølstad (Foto: UiB)

Det som er så flott med den nye teknologien, er at den kan gjemmes under huden. Da trenger du ikke ha en stor klump eller en slange utenpå huden. Særlig i ungdomstiden er det viktig for mange å være som alle andre, sier Njølstad.

Samtidig er det mye som skal klaffe for at en slik teknologi kan erstatte dagens blodsukkermålere og insulinpumper, ifølge Njølstad.

− Det ene er det praktiske for pasienten, å slippe å ha ting utenpå huden og slippe å stikke seg. Men man kan ikke tilby en behandling som gir dårligere kontroll på blodsukkeret, sier Njølstad.

Må måle minst like presist

Forskerne og utviklerne bak den nye teknologien må altså vise at den er minst like presis som dagens hjelpemidler.

Njølstad påpeker at den norske sensoren ikke måler blodsukkeret direkte.

Sensoren skal nemlig plasseres i vevet rett under huden. Her er det en vannklar væske. Sukkeret som finnes i denne væsken følger blodsukkeret opp og ned.

− En utfordring er å kunne måle raske endringer i blodsukkeret i forbindelse med for eksempel et måltid eller fysisk aktivitet, sier Njølstad.

Det tar nemlig noen minutter fra blodsukkeret forandrer seg til sukkeret i vevet forandrer seg.

Ifølge Frisvold vil ikke deres teknologi skille seg fra lignende sensorer som allerede finnes på markedet.

Disse er godkjent for å måle blodsukker, fordi forsinkelsen er såpass liten, sier driftsdirektøren.

Skal teste på mennesker

Det norske firmaet har testet en variant av den mikroskopiske sensoren på laboratoriet. Og de har prøvd ut en større versjon av sensoren på griser med gode resultater.

Nå gjenstår det å teste den på mennesker med diabetes.

De må også finne ut hvilken teknologi som er best å bruke for å sende trådløse signaler ut fra sensoren under huden.

Slik at pasientene kan lese av blodsukkeret sitt for eksempel på en smartklokke.

Og i det nye europeiske prosjektet er altså målet at denne teknologien skal kombineres med en smart insulinpumpe som blir utviklet i Italia.

Forskere fra Frankrike og Tyskland er også med på prosjektet, som heter Forgetdiabetes. Prosjektet fått 43 millioner kroner i støtte fra EU. Det norske selskapet får en del av disse pengene.

Kunstig bukspyttkjertel

− Visjonen vår er å lage en kunstig bukspyttkjertel, sier Frisvold.

Hos friske folk regulerer dette organet nemlig blodsukkeret helt automatisk.

Bukspyttkjertelen lager insulin, som flytter sukkeret over fra blodet til cellene i kroppen vår.

Men hos de som har diabetes type 1, fungerer ikke bukspyttkjertelen som den skal.

Derfor er målet i dette prosjektet å lage det de Frisvold kaller et lukket system.

Kåre Birkeland (Foto: Bård Gundersen)
Kåre Birkeland (Foto: Bård Gundersen)

Det betyr at teknologien skal både måle blodsukkeret og slippe ut insulin i kroppen. Uten at det krever noen innsats pasienten.

− Hvis det virkelig lykkes å lage det de sier de skal gjøre, å integrere sensoren med en pumpe som styrer insulinnivået automatisk, så er det helt fantastisk, sier Kåre I. Birkeland. Han er rådgiver for Lifecare.

− Men det er nok langt frem, presiserer Birkeland, som til daglig er professor i indremedisin ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

Pasientene må tåle sensoren

I tillegg til at selskapet må vise at teknologien virker som den skal, må også pasientene tåle både sensoren og insulinpumpen.

Det vil si at immunforsvaret må godta materialet den nye teknologien er laget av.

Birkelands rolle i prosjektet blir å gi råd når teknologien skal testes på mennesker.

Det ambisiøse målet er at den kunstige bukspyttkjertelen skal være klar for kommersialisering når prosjektet er ferdig i 2025, ifølge Frisvold.

Denne saken ble først publisert på Forskning.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden