Ny studie bekrefter: En av tre har økt risiko for alvorlig covid-19-sykdom i Norge

Nær åtte millioner mennesker har blitt rammet av bekreftet covid-19 sykdom det siste halvåret, og minst 434.000 mennesker er døde av sykdommen på verdensbasis, skriver New York Times.

Dødsfallene er ikke jevnt fordelt. Mest utsatt er de som har underliggende, kroniske helseproblemer fra før, som diabetes og hjerte- og lungesykdommer.

– Lancets tall stemmer overens med våre beregninger om at 1,6 nordmenn har økt risiko for alvorlig covid-19, sier fungerende assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Heiko Junge

Om lag 22 prosent av verdens befolkning, eller 1,7 milliarder personer, kan være blant de som er ekstra utsatt for alvorlig forløp om de blir smittet.

Helsedirektoratets tall bekreftet

Befolkningen i Norge er mer utsatt, i likhet med mange andre land i den vestlige verden. Her har i underkant av 30 prosent, eller én av tre personer, økt risiko.

Det viser en ny beregning som ble publisert i tidsskriftet The Lancet Global Health denne uken.

– Det er det samme som anslagene vi har gjort for hvem som regnes som i en risikogruppe for alvorlig sykdom ved covid-19, kommenterer fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til forskning.no.

De norske beregningene har vært at 1,6 millioner nordmenn har økt risiko, som utgjør ca. 29 prosent av nær 5,4 millioner innbyggere.

Helsedirektoratets beregninger ble gjengitt av NRK 26. mars: èn av tre nordmenn er i en eller flere risikogrupper for korona.

Kroniske lidelser

Helt fra starten av pandemien av har forskere visst at visse kroniske sykdommer kan forverre sykdomsforløpet og gi økt behov for sykehusinnleggelse. Men det har vært uvisst hvor mange som er i denne kategorien.

Nå har forskere ved blant andre London School of Hygiene and Tropical Medicine brukt data over sårbarhetstilstander hos de som er blitt innlagt på sykehus for covid-19 hittil.

Dette har de koblet med data over andelen med underliggende sykdom i ulike land fra Global Burden of Diseases. Så har de laget en modell for å finne antallet personer i ulike land som har økt risiko for alvorlig covid-19-forløp.

I Norge har i underkant av 30 prosent av befolkningen økt risiko for alvorlig covid-19-sykdom (rosa skalering der grafen går opp til 40 prosent). Norge kommer godt ut sammenlignet med andre land i Europa. De mørk rosa feltene angir andelen med høy risiko for alvorlig covid-19-forløp, som kan få behov for sykehusinnleggelse. De tynne, svarte strekene angir usikkerheten i beregningene. (Graf: Lancet Global Health)

Global Burden of Diseases er en sammenlignende epidemiologisk oversikt som ble oppdatert i 2017, som de har oppdatert med befolkningstall fra 2020. Nesten 200 land er med, og viser forskjeller mellom verdensdeler og land.

Les også: Hvem er egentlig i risikogruppen for koronasykdom?

Risiko øker med alder

Andelen på 22 prosent er et snitt for alle aldersgrupper.

Andelen risikoutsatte varierer i ulike aldersgrupper, på verdensbasis.

Blant unge under 20 år, har bare 5 prosent økt risiko på grunn av kroniske lidelser. Omlag 10 prosent av de som er 25 år har en helserisiko fra før.

I 50-årsalderen har én av tre en risikofaktor for alvorlig forløp. Og ved 70-års alder har to av tre en eller flere risikofaktorer på grunn av underliggende sykdom.

Økt risiko er ikke det samme som høy risiko, gjør Andrew Clark ved London School of Hygiene and Tropical Medicine oppmerksom på.

– Mange med slike underliggende sykdommer behøver ikke å bli så hardt rammet at de må innlegges.

Menn dobbelt så utsatt

Menn har dobbelt så høy risiko for alvorlig forløp som kvinner, regnet forskerne seg frem til. 6 prosent av mennene som smittes, mot 3 prosent av kvinnene, risikerer å bli så syke at de får behov for helsehjelp.

Forskerne anslår at 4 prosent av verdens befolkning, eller 349 millioner mennesker, kan få behov for sykehusinnleggelse hvis de smittes.

Dette varierer med alderen, og forskerne anslår at det gjelder hele 20 prosent av de som er over 70 år. Behov for innleggelse øker med alderen.

Norge mindre utsatt enn andre europeiske land

Andelen av befolkningen med økt risiko var høyest i land med eldre befolkning, afrikanske land med høy andel av hiv/aids og små øynasjoner med høy andel diabetes, anslår forskerne.

Norge har en av de laveste andelene utsatte i Europa, bare slått av Frankrike, Irland og Island.

Land med mest utsatt befolkning i Europa, er Bulgaria, Serbia, Ukraina, Bosnia Herzegovina og Ungarn.

Men i verdensmålestokk er den europeiske befolkningen mer utsatt. Forskjellene mellom land skyldes forskjeller i befolkningssammensetning.

I de fleste land i Afrika er godt under 20 prosent av befolkningen utsatt for økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Det samme gjelder mange land i Asia og latin-Amerika.

Mest utsatte sykdommer

Basert på de som har vært innlagt på sykehus, har personer med kronisk nyresykdom, diabetes, hjerte-karsykdom og kroniske lungesykdommer økt risiko for alvorlig forløp av covid-19.

Listen inkluderer pasienter som tar immundempende medisiner mot autoimmune sykdommer og immunsvekkende medisiner som kjemoterapi.

Forskerne har også tatt med i regnestykket de som har flere risikofaktorer enn én.

I tillegg har de beregnet at eldre fra 50 til 70 år har økt risiko for å bli innlagt uten å ha noen underliggende sykdom.

Fedme og friske eldre er ikke regnet med

Friske eldre over 65 år er ikke medregnet i den nye Lancet-studien, en gruppe som vanligvis anses for å være risikoutsatt på grunn av alderen.

Det er heller ikke andre risikofaktorer som fattigdom og fedme, som kan påvirke risikoen for å bli smittet og muligheten for å få god behandling.

Fedme har vokst frem som en viktig, kompliserende risikofaktor.

Indirekte er mange overvektige med ved at de med diabetes er regnet med.

Referanse:

A. Clark mf: Global, regional, and national estimates of the population at increased risk of severe COVID-19 due to underlying health conditions in 2020: a modelling study. Lancet Global Health. 15. juni 2020. DOI: https://doi.org/10.1016/S2214-109X(20)30264-3

Artikkelen er først publisert av forskning.no