Klimaendringer gir lengre og kraftigere allergisesong: – Nye vekster kan bli et problem for pollenallergikere

<p>I fremtiden kan pollen fra beiskambrosia (ragweed) skape problemer for allergikere her til lands. Arten som flytter seg stadig nordover i Europa, produserer spesielt potente allergener.</p>
I fremtiden kan pollen fra beiskambrosia (ragweed) skape problemer for allergikere her til lands. Arten som flytter seg stadig nordover i Europa, produserer spesielt potente allergener. Foto: Daniel Hulshizer / AP / NTB scanpix

Klimaendringer vil gjøre pollensesongen lengre og mer intens. Nye arter vil komme til landet og nye kryssallergier vil oppstå, ifølge forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mildere klima gjør at pollensesongen starter stadig tidligere. Det får betydning for en av fem nordmenn – om lag en million mennesker – som er allergisk mot pollen.

– Det har vært en klar forandring i starttidspunkt for pollensesongen. Det har flyttet seg mye i løpet av de siste 10-15 årene, sier seniorforsker Hallvard Ramfjord i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til ABC Nyheter.

– På Østlandet snakker man om at pollensesongen starter tre uker til en måned tidligere i snitt enn på 1980-tallet, fortsetter han.

Forskeren forklarer at utviklingen har vært den samme over hele landet.

Starttidspunktet for pollensesongen har flyttet seg mye i løpet av de siste 10-15 årene, sier seniorforsker Hallvard Ramfjord i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Foto: NTNU
Starttidspunktet for pollensesongen har flyttet seg mye i løpet av de siste 10-15 årene, sier seniorforsker Hallvard Ramfjord i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Foto: NTNU

– Forholdet mellom målestasjonene er det samme som før, sesongstart er forskjøvet tidligere på året for alle, sier Ramfjord.

Lengre allergisesong og nye arter

Utviklingen betyr at de som reagerer på pollen, må starte behandlingen tidligere enn før.

Men klimaendringene vil påvirke pollenallergikere på flere måter, forklarer seniorforsker Unni Cecilie Nygaard ved Folkehelseinstituttet.

– Fordi pollensesongen starter tidligere kan den totale allergisesongen bli lengre, særlig for dem som har allergier mot ulike arter, fordi forskjellig typer pollen kommer på forskjellig tid, sier hun til ABC Nyheter.

Ettersom klimaet blir varmere vil man se at arter sprer seg, også til nye deler av landet. Særlig gjelder det løvtrær som bjørk.

Hvordan økt utbredelse kan få betydning for pollenallergi, har man allerede sett tegn til i Norge.

Andelen som har en immunologisk reaksjon på bjørkepollen økte i perioden 200-2015. Klimaendringer kan delvis forklare dette, ifølge forsker. Foto: Janerik Henriksson / Tt / NTB scanpix
Andelen som har en immunologisk reaksjon på bjørkepollen økte i perioden 200-2015. Klimaendringer kan delvis forklare dette, ifølge forsker. Foto: Janerik Henriksson / Tt / NTB scanpix

– Folkehelseinstituttet har hatt et matallergiregister, og der så vi at andelen som reagerer immunologisk på bjørk, økte i årene fra 2000 til 2015. Det kan antagelig knyttes til klimaendringer som gjør at bjørk vokser i nye områder, og at det er mer bjørk i fjellet fordi tregrensen for løvskog har flyttet seg oppover. Men også gjengroing av tidligere beitemarker og redusert hogst bidrar til at det er mer bjørk enn tidligere, sier Nygaard.

I tillegg antyder studier at hvert bjørketre vil produsere mer pollen, på grunn av gunstigere værforhold.

– Vi forventer også at det kommer nye typer vekster, som flytter seg nordover på grunn av mildere klima, som kan skape problemer for allergikerne.

– Vi forventer også at det kommer nye typer vekster, som flytter seg nordover på grunn av mildere klima, som kan skape problemer for allergikerne.
– Vi forventer også at det kommer nye typer vekster, som flytter seg nordover på grunn av mildere klima, som kan skape problemer for allergikerne.

Beiskambrosia, også kalt ragweed, er en slik vekst som er å finne lengre og lengre nord i Europa, og den produserer spesielt potente allergener, forklarer FHI-forskeren.

– Foreløpig kjenner vi ikke ragweed som et problem i Norge, men den kan dukke opp med tiden.

For eksempel i Tyskland ser man at sensibilisering, altså utvikling av allergisk immunrespons mot beiskambrosia, er sterkt økende, selv med lave konsentrasjoner i luft, forklarer Nygaard.

Planten har de senere årene inngått i den tyske pollenkalenderen, og sesongen strekker seg fra juni til slutten av september.

Kan gi reaksjoner på banan, agurk og melon

Mer om pollenallergi, symptomer og kryssallergi:

Man antar at i overkant av 20 prosent av den norske befolkningen lider av mer eller mindre alvorlig pollenallergi

Pollenallergi kalles på folkemunne høysnue. En allergi er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe som egentlig er ufarlig. Ved pollenallergi overreagerer immunforsvaret mot pollen, det vil si blomsterstøv som spesifikke planter og trær slipper ut i luften.

Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren. Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg.

Symptomer

Det er vanlig å nyse mye når du har pollenallergi. Andre symptomer kan være:

  • Rennende, kløende og tett nese
  • Rennende, kløende og røde øyne
  • Kløe i svelget
  • Hoste

Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Det spesielle med pollenallergi er at den kommer på samme tid hvert år.

Det finnes tester som kan gi svar på hva du eventuelt er allergisk mot.

Allergi kan utløse astma. Dersom du får tung pust, hoste eller pipelyder, bør du oppsøke fastlegen.

Kryssallergi

Når personer med pollenallergi opplever at de får ubehag ved å spise for eksempel nøtter eller rå frukt, bær eller grønnsaker skyldes dette en kryssreaksjon mellom allergener i pollen og i matvarene.

Omkring 80 prosent av alle bjørkepollenallergikere kan få reaksjon på matvarer – som oftest gjelder det nøtter, peanøtter eller rå gulrøtter, epler og pærer. Dette skyldes kryssreaksjoner, det vil si at en del av allergenet (proteinet) i pollen er til forveksling lik et protein i den enkelte matvaren.

Noen pollenallergikere får reaksjoner på mat kun i pollensesongen mens andre kan ha symptomer hele året.

Kilder: Helsenorge.no og Allergi i praksis: Klimendringer, lutforurensning, astma og allergi

Folk med pollenallergi kan også reagere på visse matvarer, noe som skyldes en kryssreaksjon mellom allergener i pollen og i matvarene.

Med nye typer vekster som pollenallergikere reagerer på, vil man også få nye typer kryssreaksjoner til mat.

Når det gjelder ragweed er det sannsynlig med kryssreaksjoner mot matvarer som for eksempel banan, agurk og melon.

Man antar også at klimaendringene vil kunne gjøre pollensesongen mer intens for allergikere.

– Det finnes studier gjennomført i laboratoriet som viser at ulike faktorer i klimaendringer, som temperaturøkning og CO2, kan øke antall allergener per pollen, noe som betyr at den totale mengden allergener blir større.

– Da forventer man at de som reagerer, vil reagere kraftigere, sier Nygaard.

Rekord: Sesongstart 25. januar

I Norge er det vestlendingene som først vil merke de typiske symptomene på pollenallergi, som nysing, kløende øyne og rennende nese.

Fordi pollenmodning er temperaturavhengig vil en svært mildt vinter gi veldig tidlig sesongstart.

I rekordåret 2017 kom første pollenspredning i Norge allerede rundt 25. januar i Ørsta. Det er en måned tidligere enn gjennomsnittlig sesongstart på denne målestasjonen.

Kulde og snø har uteblitt mange steder i Norge også denne vinteren, dermed ligger det an til en tidlig sesongstart. Men Ramfjord forventer ikke pollenspredning før uti neste måned.

For Oslo-området der normalen er oppstart 12. mars, spår forskeren spredning av pollen allerede i siste halvdel av februar.

– Det kan fremdeles være vi får kuldegrader og snø, da blir det hele satt på vent, sier Ramfjord.

Anbefaler behandling en uke før pollensesongen starter

– For pollenallergikere anbefales det at man bør starte behandling med antihistaminer cirka en uke før tradisjonell pollensesongstart der man er, sier Anna Bistrup, seniorrådgiver helsefag og samfunnskontakt i Astma og allergiforbundet, til ABC Nyheter.

På grunn av store variasjoner både fra sted til sted og fra år til år, er det lurt både å sjekke pollenkalenderen og å følge med på pollenvarslingen, med tanke på når man bør starte med behandling, råder hun.

Forkjølelse eller allergi?

Symptomene på pollenallergi kan lett forveksles med en vanlig forkjølelse.

– Hvis man klør i øynene, nesa renner og man kjenner på en tretthetsfølelse kan det være pollenallergi. Og hvis du opplever at du har en har gjentakende «vårforkjølelse», kan det være idé å undersøke det om det er pollen du reagerer på, særlig hvis disse symptomene ikke gir seg. En forkjølelse pleier å gå over i løpet av få dager, sier Bistrup.

Er du i tvil, gå til legen, råder hun.

– For dem som mistenker at de har pollenallergi, så anbefaler vi at man går til legen og får det undersøkt. Da kan man enten ta en blodprøve hos fastlegen eller, hvis man har mye plager, gå til en spesialist og ta en prikktest, sier Bistrup og fortsetter:

– Eventuelt kan man kjøpe reseptfrie antihistaminer. Hvis medisinene hjelper er det en god indikasjon på at det dreier seg om pollenallergi, funker det ikke er det mest sannsynlig forkjølelse.

Les også: Studie: Pollen kan svekke elevenes vitnemål

– Ikke noe umiddelbar fare

Men foreløpig er det ingenting som tyder på at pollenspredningen er på gang. I Danmark som også har varsling, har de ikke funnet noe pollen i år og der er de er vanligvis en til to uker tidligere ute enn i Norge, forklarer forsker Hallvard Ramfjord.

– Det er altså ikke noe umiddelbar fare, men vi overvåker situasjonen fra dag til dag for å være så føre var som mulig.

Han forklarer at de får et slags forvarsel før sesongen er i gang for alvor:

– Det kommer noen slengere i form av enkeltpollenkorn, så tar det seg opp.

– De som er veldig sensitive, vil merke det med en gang. De er våre «røykvarslere», sier Ramfjord og forklarer at de tar kontakt hvert år før sesongen starter.

– Hvis du er hyperallergisk, er det mye i denne tidlige fasen du kan reagerer på som ikke er pollen. Naturen gir fra seg partikler som kan komme ut i forbindelse med knoppskyting, og de veldig følsomme tror da at pollensesongen er i gang. Men det er den ikke, sier han og legger til at han forstår at de tar kontakt.

Andre som ikke er så sensitive, merker det gjerne ikke før pollensesongen er i gang for fullt. Det skjer først noen dager etter sesongoppstarten, forklarer Ramfjord.

– Nordlendingene slipper unna både hassel- og orpollen

Gråor (bildet) og svartor starter pollensesongen i Norge. I rekordåret 2017 var det spredning av orepollen allerede 25. januar i Ørsta på Sunnmøre. Foto: Colourbox.com
Gråor (bildet) og svartor starter pollensesongen i Norge. I rekordåret 2017 var det spredning av orepollen allerede 25. januar i Ørsta på Sunnmøre. Foto: Colourbox.com

I den norske pollenvarslingen og pollenkalenderen vises spredning av pollen fra or, hassel, bjørk, Salix, gress og burot. Noen reagerer på utvalgte av disse, mens andre reagerer på alle.

Av de ulike typene er pollen fra or er først ute, men hassel kommer nesten samtidig, forklarer forsker Ramfjord.

– Hassel har de samme egenskapene, så de som reagerer på or reagerer også på hassel. Men hassel finner vi først og fremst i Oslo, og ikke på de øvrige stasjonene. Det betyr mer der enn i resten av landet.

Når det gjelder or er det først og fremst spredning i Sør- og Midt-Norge.

– Nordlendingene slipper unna både hassel- og orepollen. Der starter ikke pollensesongen før selje, også kjent som Salix, blomstrer i april.

Han forklarer at de tidligst forekommende pollentypene er de som reagerer mest på temperaturen.

– For eksempel kommer bjørkepollen også tidligere, men det flytter seg bare noen få dager fra gjennomsnittet etter mye mildvær.

Når det gjelder gress og burot, som kommer enda senere, har det mindre å si om vinteren er mild eller kald.

– Gress har dog flyttet seg en del de siste tiårene, fra midten av juni til at den nå starter pollenspredning like etter overgangen mai/juni.

Han forklarer at gress er spesielt fordi det er så mange arter som blomstrer individuelt og på forskjellig tid.

– Sesongen for gress er lang og varer gjennom juni, juli og deler av august, altså over to måneder.

– Burot, som blomstrer sist, kan man nesten stille klokka etter; sesongen pleier å starte rundt 20. juli, sier forsker Hallvard Ramfjord i NAAF.

Kilder:

Ramfjord, H. & Brobakk, T.E. (2019): Registrering av pollen og sporer 2019. Årlige rapporter til Institutt for biologi, NTNU. ISSN 0803-5989.

Klimaendringer, luftforurensning og astma og allergi

Personvernpolicy