MÅ OFRE ALT: Skal man være i verdenstoppen når man drar på årene må man ofre alt, mener Simen Agdestein. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Sjakk og alderHvorfor er de beste sjakkspillerne i verden født på 90-tallet?
Simen Agdestein (52) er imponert over sjakkspillere som holder nivået langt opp i åra. – For meg har det aldri fristet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(Vi.no): 52-åringen fra Asker var tidligere Nordens beste sjakkspiller, og kan blant annet se tilbake på sju NM-titler og to titler fra nordisk mesterskap. På et tidspunkt var han regnet som den 16. beste sjakkspilleren i verden.
Men så sa det stopp.
Agdestein var 38 år da han tok sin siste NM-tittel i 2005. Selv om han seinere har forsøkt seg, har det vært vanskelig å nå gamle høyder.
Les også: Quiz: Hva kan du om sjakk?
De fleste gode sjakkspillere er født på 90-tallet
Hvorfor er det slik at sjakkspillere ofte sliter med nivået når de kommer opp i åra?
De 20 beste i verden er født slik:
1990: 10 personer
1980: 6 personer
1970: 3 personer
1960: 1 person
Hvem er den ene personen født i 1960, spør du?
49-åringen fra India fikk tittelen «Internasjonal Mester» i 1984, seks år før Magnus Carlsen ble født. Og kan se tilbake på flere enorme prestasjoner siden den gang, blant annet flere år som holder av verdensmestertittelen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSelv om Viswanathan Anand runder 50 år i 2019, presterer han fortsatt blant de aller beste. Han er for øyeblikket på 7. plass på verdensrankingen, og er en av dem som kan møte Magnus Carlsen i neste VM-kamp.
GLAD I SJAKK: Viswanathan Anand er over gjennomsnittet glad i sjakk. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix.
Les også: Det er spesielt én sykdom de eldre frykter mest, sier professor.
– Han er veldig spesiell
Simen Agdestein er imponert over hvordan Anand presterer med tanke på alderen.
– Han spiller det samme åpningspartiet år etter år. Jeg hadde dødd om jeg skulle holdt på sånn. Han synes det er helt greit da tydeligvis. Han har ingen intensjon om å fornye seg eller utvikle seg eller noe sånt. Jeg synes det virker veldig kjedelig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenÅpningstrekket Agdestein beskriver er e2-e4 – bonden foran kongen to steg fram.
– Han holder seg godt i verdenstoppen uansett, det skal han ha. Han trener ikke noe spesielt fysisk så vidt jeg vet. Han har bare en indre harmoni i det han holder på med.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Han er veldig spesiell, jeg husker han fra da vi var yngre. Han drikker ikke alkohol, han er ikke med på noe spesielt sosialt, han er bare veldig fornøyd med sjakken sin, virker det som.
Mens mange sjakkspillere gir seg på grunn av andre prioriteringer som familie og liknende, tror Agdestein Anand kommer til å pumpe så mye ut av karrieren som overhodet mulig.
– Anand har ikke gitt noe som helst tegn til å skulle gi seg.
Inderen er ikke alene om å prestere i høy alder. Agdestein nevner også spillere om Veselin Topalov (44), som fortsatt presterer på høyt nivå, og Viktor Kortsjnoj, som var regnet som verdens 85. beste sjakkspiller i en alder på 75 år.
– Mikhail Tal spilte også som en gud til han døde som 55-åring, sier Agdestein.
Les også: Disse spillene er bra for hjernen og gir kroppen trening
Artikkelen fortsetter under annonsenHodet blir tregere med åra
Men disse personene tilhører sjeldenheten, som man kan se på topp hundre-lista i verden for øyeblikket. Det er det god grunn til, mener Agdestein.
– Man spiller dårligere med åra. Når man er yngre, og det bare er sjakk som står i hodet, så kjemper man som en løve. Man kan redde veldig mye på innsatsen. Man gir seg liksom ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan forteller at innsatsen ofte dabber en god del av med åra. Noe som kan føre til flere tabber, og oftere flere dårlige dager.
– Man begynner å gjøre store tabber. Det er det som er greia. Man blir sliten, så gjør man gigantiske tabber, som er helt utrolig dumme, som man aldri ville gjort i en yngre alder.
Les også: Tipsene som hjelper deg å beholde en god hukommelse
Kunne holdt på i flere år
Agdestein har selv merket at det fysiske ikke er like bra som det en gang var.
– Jeg føler hodet har blitt tregere med åra. Jeg og en del andre kunne nok holdt nivået flere år til, om vi hadde ofret alt. For min del har det aldri fristet. Det er et hardt liv. Du er en gladiator som må slåss og skape noe.
Artikkelen fortsetter under annonsenAgdestein forlot aldri sporten, men har siden proffkarrieren fokusert aller mest på familie, jobben som sjakklærer, og som sjakkekspert i media.
– Sjakk er en veldig hard jobb, men det er en veldig fin hobby, hvor du ikke trenger all verdens forberedelse til kampene.
– Jeg spilte jo Norway Chess for noen år siden. I 2014, da var jeg 47 år, og jeg følte ikke det var noe feil med spillet, men jeg klarte ikke å få ballen i mål, og ble litt sliten. Men jeg holdt jo nivået, sier han.
KUNNE VÆRT TOPPIDRETTSUTØVERE OPP I 40-ÅRENE
Øyvind B. Sandbakk, som er daglig leder ved Senter for Toppidrettsforsking, tror både kvinner og menn kunne prestert godt internasjonalt langt opp i 40-åra, altså noen år lengre enn det som er vanlig i dag.
– Når det gjelder kvinner, skjer det mye i overgangsalderen som gjør at det blir vanskelig å yppe seg med de beste. Menn mister litt og litt testosteron fra de er 35 år, og det blir nok vanskelig for menn i slutten av 40-åra å holde det aller beste nivået, sier han til Vi.no
– Men jeg må legge til at det er mange individuelle variasjoner, sier Sandbakk.
Artikkelen ble først publisert av Vi.no – ny nettavis for godt voksne
