Meny

Sliter du med å sove?

Det finnes mange ulike former for søvnproblemer, og dermed også flere behandlingsmetoder. Men felles for alle søvnproblemene er at de må forebygges med god søvnhygiene. Få tipsene i denne artikkelen. Foto: Scanpix
Det finnes mange ulike former for søvnproblemer, og dermed også flere behandlingsmetoder. Men felles for alle søvnproblemene er at de må forebygges med god søvnhygiene. Få tipsene i denne artikkelen. Foto: Scanpix
Søvnproblemer øker med alderen. Her får du tipsene som kan få deg til å sove bedre på natten.

Rundt en tredjedel av befolkningen klager over dårlig søvn i perioder, mens 10-15 prosent har alvorlige og langvarige søvnproblemer, ifølge SOV.no.

Generell anbefaling fra leger er at voksne trenger syv til ni timer søvn hver natt, men evnen til å sove reduseres med økende alder. Dermed er det særlig godt voksne som kan slite med mer eller mindre alvorlige søvnproblemer.

Men søvnproblemer kan behandles både av leger og på egenhånd - og de kan forebygges.

Derfor blir søvnen dårligere

Ifølge Ståle Pallesen, professor og søvnekspert ved Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnspsykologi, kan dårligere søvn i eldre alder skyldes flere ting:

– Noen eldre bruker en del medikamenter som kan redusere søvnkvaliteten. Men et langt liv med mye bekymring kan også forringe søvnkvaliteten, dette er vanlige trekk som går igjen hos godt voksne personer, forteller Pallesen til Vi.no.

Ifølge professoren sovner mange eldre relativt greit, men søvnløshet hos godt voksne handler ofte om at man våkner en god del om natten, og våkner tidlig på morgen uten å få sove igjen.

– På dagtid kan man derfor kjenne på ulike funksjonssvekkelser som dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker og at man generelt er sliten og uopplagt.

Les også: 

Tre vanlige søvnproblemer

Pallesen forteller at vi skiller mellom ulike typer søvnsykdommer, og alle kan ha forskjellige årsaker.

Professoren nevner tre svært vanlige søvnsykdommer hos godt voksne:

Insomnia, eller søvnløshet:

Det utløses ofte av stress og psykososiale belastninger som skilsmisser, konflikter på jobb, eller dårlige vaner som at man drikker kaffe veldig sent, eller sover på uvante tidspunkt.

Hvis insomnia blir langvarig, begynner man gjerne å assosiere soverommet og sengen med noe negativt, typisk bekymringer, frustrasjon og uro. Mange med insomnia tilbringer ekstra mye tid i sengen, og det er uheldig da at man er mye våken i sengen.

Om dette skjer over tid, vil ikke sengen utløse søvnresponsen; man kan oppleve at man er søvnig i stuen, men blir lys våken i sengen.

Insomnia kan også vare når man kommer inn i den dårlige vanen ved at man sover mye i helgene for å «sove ut», noe som ikke hjelper.

Søvnapné, pustevansker om natten:

Dette er en vanlig søvnsykdom som kan øke med alderen. Søvnapné kan blant annet skyldes snorking, overvekt og eldre alder. Det innebærer at luftveiene klapper sammen når man sover, delvis pustestopp eller fullstendig stopp.

Dette gir små oppvåkninger i hjernen som man ikke merker selv, men man har dårlig søvnkvalitet og føler seg ikke uthvilt om dagen. Morgenhodepine er et vanlig symptom på dette.

Søvnapné er en veldig alvorlig sykdom, mange kan pådra seg hjerte-karlidelser og økt blodtrykk som følge av sykdommen. Livskvaliteten vil bli dårlig, man blir trøtt, uopplagt og deprimert. Derfor er det viktig å få det behandlet.

Mange har søvnapné uten å få diagnosen. Hvis ikke legen tar symptomene på alvor og ikke er nøye med å følge opp, kan man tro det er insomnia i stedet for søvnapné, bli feildiagnostisert og ikke få riktig behandling.

Urolige ben:

Dette er også noe som kan øke med alderen. Urolige ben skyldes en forstyrrelse i signalstoffet i hjernen som heter dopamin, men det kan også skyldes for lite jern og magnesium.

Urolige ben er en lidelse som man kan merke spesielt godt om kvelden. Da får man en ubehagelig, stikkende og krypende følelsene i benet.

Dette forsvinner når man strekker på bena, går, og masserer bena, men det kommer tilbake når man sitter eller ligger i ro. Noen kan ha en mild form for dette, andre kan ha det i ekstrem grad.

Les også:   Forsker: – Det viktigste for å beholde en god hukommelse

God søvnhygiene

Du kan forebygge søvnproblemer selv ved å innføre såkalt god søvnhygiene. Pallesen har følgende tips:

  • Stå opp til et fast tidspunkt hver dag.
  • Vær ute i dagslys minst en halvtime hver dag, gjerne på formiddagen.
  • Vær i fysisk aktivitet, tren jevnlig.
  • Unngå koffein tett på legging. Eldre bruker lengre tid på å fordøye koffein enn yngre. Kutt ut koffein etter lunsj, og husk at koffein finnes i mer enn bare kaffe, for eksempel i te, kaffe, sjokolade, energidrikker og cola.
  • Ro ned de siste timene før du går til sengs. Ikke anstrenge deg fysisk eller psykisk. Unngå for eksempel å ta opp et vanskelig tema med partneren din rett før leggetid, noe som kan skape stress og bekymring.
  • Enkelte hevder at et varmt karbad to timer før legging kan hjelpe på søvnen.
  • Spis litt før du legger deg, det kan gi en bedre søvn enn hvis du er sulten.
  • Ikke bruk alkohol som sovemiddel. Det gjør gjerne innsovningen kortere, søvnen kan bli dypere første halvdel av natten, men siste halvdel blir dårligere.
  • Ha det kjølig på soverommet, rundt 14-20 grader.
  • Ha det så mørkt og stille som mulig på soverommet, og ikke tenn lyset om du våkner på natten.

Behandling av søvnproblemer

– Den vanligste formen for behandling av søvnproblemer er med medikamenter. Men medikamenter kan være avhengighetsskapende, sier Pallesen og understreker:

– Ved insomnia vil det å endre søvnvaner faktisk fungere bedre enn medisiner på lang sikt.

De som plages med urolige ben bør også først forsøke å opprette en god søvnhygiene, mener Pallesen.

– Men i mer alvorlige tilfeller, må det behandles med medisin. Jern- og magnesium-tilskudd kan redusere tilstanden, sier han.

Søvnapné må utredes på sykehus, og her er det ulike behandlinger:

– Alt fra slanking og sunn livsstil, til enda mer effektiv behandling som munnstykker som tannlegen lager som pasienten skal bruke om natten for å kunne puste bedre, eller å sove med en pustemaskin, forklarer professoren.

Mange som sliter med å få sove om natten, tyr gjerne til sovepiller noen ganger i uken. Og det kan være greit i en begrenset periode, mener Pallesen.

– Det er ikke veldig alvorlig om du bruker sovepiller en til to ganger i uken. Men det er jo alltid fare for at du begynner å ta det mer og mer, så jo sjeldnere du bruker sovepiller det, jo mindre problematisk er det, sier han.

Saken er opprinnelig publisert på vi.no

Helse og livsstil
Populært