Reduser risikoen for hudkreft i vårsola

<p><b>SOLBRENT:</b> Etter en lang vinter er ikke huden vår forberedt på de sterke solstrålene.</p>
SOLBRENT: Etter en lang vinter er ikke huden vår forberedt på de sterke solstrålene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock

Ikke vent til sommeren med solkrem, UV-strålingen er sterk allerede nå.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vinteren har endelig sluppet taket og vårsolen lokker oss ut. Men etter flere måneder med kulde og mørke er det viktig å passe ekstra godt på huden. Hudkreft er en alvorlig sykdom du kan forebygge.

Derfor er det lett å bli brent

– Det er viktig å smøre seg om våren fordi huden ikke er forberedt på sol, slik den blir utover sommeren etter å ha blitt eksponert for sol gjennom våren, sier hudlege Per Helsing ved Asker Hudlegekontor. Det er nemlig slik at huden reagerer på solen med dannelse av nytt pigment og fortykkelse av overhuden når vi er ute i solen over tid, forklarer han. Så selv om solen er sterkere om sommeren, er huden vår mer forberedt på den tiden av året.

Men etter en lang vinter kan det være lett å glemme solkremen før man går ut.

Les også: Solkrem: Kan barn bruke solkrem for voksne?

Når må vi smøre oss?

– Siden solen ikke er så sterk i lavlandet, kan det gå fint å være ute en liten stund uten solkrem, hvis ikke eksponeringen er langvarig, sier Helsing.

Men dette vil avhenge av når på våren det er. Hvor lenge du bør være ute før du smører deg med solkrem henger også sammen med når på dagen det er. Mellom 12 og 15 står sola høyest på himmelen i sommerhalvåret, og er det skyfritt vil strålingen fra solen være kraftigst i denne perioden. Men det er også andre faktorer som avgjør hvor kraftig strålingen er. Det gjelder blant annet snø.

– Husk at vårskituren i høyden med refleksjon fra snø er sterke saker, selv om våren, påpeker Helsing.

Derfor er det viktig å smøre seg godt med høy faktor hvis du er på ski- eller fottur et sted det er snø. Og siden det ofte kan bli varmt på denne tiden av året er det viktig å huske på de stedene som også kan bli eksponert for solen når man knapper opp og bretter til side tøyet.

Les mer om: Føflekkreft (Malignt melanom)

Hvilke deler av kroppen er mest utsatt?

– Ansiktet får som regel en gradvis tilvenning uansett, og er kanskje ikke det området som er mest utsatt for forbrenning. Likevel er det lurt å bruke solkrem for å redusere rynker og pigmentflekker som er et resultat av sol, selv uten forbrenning, sier Helsing og legger til: - Solkremen er den beste skjønnhetskremen!

Noe av det første vi gjør når det er varmt er gjerne at vi kler av oss på overkroppen. Derfor er øvre del av kroppen, og kanskje ryggen spesielt, mest utsatt for å bli solbrent, i følge hudlegen.

– Er det varmt og man kaster skjorten blir en fort brent på skuldre og rygg. Dette er også områder hvor føflekkreft er mest vanlig, i alle fall hos menn.

Hva skjer med huden når vi blir brent?

Å være solbrent kan være både vondt og skjemmende. Huden blir rød og sår, og etter hvert begynner den kanskje å klø eller flasse. Men det å være solbrent er også skummelt fordi det blir skader lengre ned i huden.

– Når vi blir brent stiger forekomsten av arvestoffskader i huden dramatisk, og dette bidrar til utvikling av hudkreft. Noe repareres, men repeterte skader vil øke kreftrisikoen, sier Helsing.

Norge ligger på verdenstoppen når deg gjelder føflekkreft. I følge Kreftregisteret fikk i overkant av 2000 nordmenn denne diagnosen i 2016 og rundt 300 personer døde av sykdommen.

Les også: Basaliomer: Den vanligste formen for hudkreft

Hvordan beskytter vi huden i vårsola?

– Hvis man skal være ute en liten stund, anbefaler jeg å bruke solkrem. Den bør tas på før man går ut.

Men hvis solkremen skal gi god beskyttelse er det viktig at man smører seg godt og bruker nok krem. Rådet fra Kreftforeningen er å bruke en håndfull solkrem til en hel kropp. Bruker man for lite vil effekten nemlig bli en helt annen.

– Effektiv solfaktor er ikke den vi leser på tuben eller flasken, sier Helsing og forteller at de nylig sjekket dette hos 10 personer som brukte solfaktor 15.

– Effektiv beskyttelse hos disse personene tilsvarte mellom faktor 3 og 7.5. Årsaken er at de fleste smører tynnere enn hva man gjør i en kontrollert testsituasjon. Det kan det være lurt å huske på før man går ut i solen.

Hva er en UV-indeks?

Hvor kraftig solen stråler kan måles i en såkalt UV-indeks. Jo sterkere strålingen er desto kortere tid tar det før man blir brent. Det er Statens strålevern og Norsk institutt for luftforskning (NILU) som foretar denne målingen på ni steder i Norge, og verdiene presenteres på nett.

Lill Tove Nilsen er seniorforsker i Statens strålevern. De informerer befolkningen om hvor sterk solen er gjennom året.
Lill Tove Nilsen er seniorforsker i Statens strålevern. De informerer befolkningen om hvor sterk solen er gjennom året.

– Vi har et samarbeid med Meteorologisk institutt, Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Kreftforeningen slik at informasjon om UV-indeks kommer ut til befolkningen, sier Lill Tove Nilsen som er seniorforsker i Statens strålevern. Hun forteller at hensikten med dette samarbeidet er å få redusert forekomsten av hudkreft i Norge.

– Både yr.no og NILU varsler forventet UV-stråling tre dager frem i tid. Det betyr at hvis man er usikker på hvor kraftig sola stråler, og hvor mye beskyttelse man trenger, kan det være lurt å ta en titt på UV-varselet.

Hvor er strålingen sterkest?

UV-indeksen øker fra rundt 1 tidlig i mars til rundt 5 i slutten av mai i Sør-Norge. Det betyr at strålingen går fra lav og med liten fare for å bli brent til 5, som viser at strålingen er forholdsvis kraftig og det er viktig å sørge for god solbeskyttelse, forklarer Nilsen. Hun legger til at hvis den ligger mellom 3 og 4 er det moderat sjanse for at huden kan bli skadet hvis du er ute i sola mer enn 1-2 timer uten beskyttelse. Det er likevel flere faktorer som spiller inn og som kan gjøre at strålingen er sterkere enn UV-indeksen viser.

Kreftforeningens solvettregler

1. Ta pauser fra sola – unngå gå bli solbrent

2. Beskytt deg med klær

3. Bruk solkrem med minst faktor 15

4. Unngå solarium – det øker risikoen for føflekkreft

(Kilde: Kreftforeningen.no)

– Når på dagen man er ute, og hvor i landet man befinner seg er avgjørende for hvor sterk strålingen er. Derfor er det viktig å lese UV-indeksen for riktig område, hvis man ønsker å benytte seg av den, sier hun.

– Hvis det er disig kan også UV-strålingen bli forsterket. Det er det nok mange som ikke er klar over, fordi man gjerne tror at skyene beskytter mot stråling.

Hun legger til at det om våren dessuten er en naturlig variasjon i ozonlaget som gjør at man enkelte dager må være ekstra på vakt. - Snø, vann og lys sand er elementer som ved å reflektere strålingen vil forsterke den. Og er man i et åpent landskap vil også strålingen være sterkere enn om man går i skogen eller i byen hvor det er flere elementer som fanger opp noe av strålingen.

Denne artikkelen ble først publisert på Lommelegen.no.

VIDEO: 10 solkrem-tabber nesten alle gjør

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden