Hvor kommer sjokoladesuget fra?

Folk kan lures til å få lyst på sjokolade. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Folk kan lures til å få lyst på sjokolade. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Vi vil betale mer for usunn mat vi er fysne på.

Hvorfor får du plutselig så lyst på sjokolade?

Mye handler om at den er innenfor rekkevidde, skal vi tro en ny studie.

Butikkene har skjønt dette, og plasserer sjokoladen rett under nesa på deg der du står i køen foran kassa.

Det hjelper ikke akkurat mot søtsuget å forestille seg hvor god den er, tyder den amerikanske undersøkelsen på.

Forsøkspersoner som fikk lukte, se og kjenne på sjokolade, ostepop eller brus og ble bedt om å forestille seg hvordan den smakte, var villige til å betale mer for godteriet.

Ostepop og brus

De til sammen 89 amerikanerne i to eksperimenter kunne selv bestemme hvor mye de syntes at snacksen var verdt, fra 0 til cirka 40 kroner.

De hadde ikke spist eller drukket på fire timer, så de fleste var nok mottakelige for mat.

Bilder av 15 ulike typer snacks ble vist på en dataskjerm. Forsøkspersonene skulle rangere dem på en skala etter hvor lyst de hadde på dem og på en annen skala etter hvor mye de ville betale for dem.

Men så fikk de beskjed om å finne noe som lå gjemt i rommet der de satt. En sjokolade, ostepop eller brus, som deltakerne skulle åpne, lukte på og forestille seg hvordan ville smake – uten å ta en bit av den.

Les også: Duften av sjokoladekjeks kan øke kaffesalget

Etter tre minutter gikk de tilbake til oppgavene foran datamaskinen. Da hadde betalingsviljen for nettopp disse utvalgte varene økt.

Den økte med 38 prosent, eller fem kroner.

Mens personene hadde ulik preferanse for varene før, rangerte de dem nå ofte som en av de tre mest verdifulle.

Smitteeffekt

De ble ikke bare villige til å betale mer for akkurat den typen sjokolade de hadde fått lukte på, men litt mer for lignende sjokolader også. Mens de betalte førpris for andre varer som ikke lignet.

Og forsøkspersonene ville ha mer, viste neste eksperiment med en annen gruppe mennesker.

Les også: Spiser mindre når vi tror vi er matavhengige

Her kunne de velge å kjøpe flere enn én pose ostepop eller annen snacks. Etter å ha luktet på godsakene, var de villige til å betale mer også for flere biter snacks avbildet på dataskjermen.

Avhengighetsskapende?

Det fristet ikke like mye med sunnere matvarer som en müslibar.

– Suget etter Snickers gjør deg ikke mer sulten, det gir deg lyst på Snickers, sier en av forskerne bak studien, Kenway Louie, i en pressemelding fra New York University.

Kanskje kan det bidra til å forklare hvorfor vi velger det som ikke er bra for oss.

Suget etter usunn mat kan føre til fedme, tror forskerne. Det kan være avhengighetsskapende, slik suget er hos røykere og alkoholikere. Men fagfolk krangler om hvorvidt sukker er avhengighetsskapende eller ikke . Og sitter søtsuget i hjernen eller kanskje i leveren?

De amerikanske forskerne har ikke forsket på folk som slanker seg, og de vet ikke om suget fungerer på samme måte hos dem som sliter med fedme. Det er i det hele tatt ikke så mange mennesker de har studert, så diskusjonen om mekanismene bak søtsuget er neppe over.

Referanse:

Anna B. Konova, Kenway Louie, Paul W. Glimcher. The computational form of craving is a selective multiplication of economic value. Proceedings of the National Academy of Sciences, 2. april 2018. DOI: 10.1073/pnas.1714443115.

Saken er først publisert på Forskning.no

Helse og livsstil
Populært