Meny

Flaskevannet inneholder mikroplast

Nesten 95 prosent av alle undersøkte vannflasker inneholder mikroplast, viser en ny undersøkelse. Foto: NTB scanpix
En internasjonal undersøkelse av flaskevann avdekker at nesten alle typer inneholder mikroplast.

En gruppe i USA har undersøkt 250 flasker kjøpevann fra ni ulike land.

Også i anerkjente globale merkenavn fant man mikroplast. Gjennomsnittet var 10 partikler større enn et menneskehår pr liter, skriver BBC torsdag.

Det er journalist-organisasjonen Orb Media som står bak undersøkelsen.

Blant de internasjonale merkevarene er Pepsi Colas «Aquafina», Coca-Colas «Dasani», Nestles to produkter «Pure Life» og «San Pellegrino», samt «Evian» som er eid av franske Danone.

Til BBC sier produsentene at de overholder strenge standarder, og flere setter også spørsmålstegn med metodene som er brukt i undersøkelsen.

– Grunn til bekymring

Ingen norske merkevarer er testet. Men flaskevann har utviklet seg til å bli en omfattende og svært profitabel industri, også her til lands. Selv med tilgang på rent drikkevann, ble det i fjor solgt mer enn 87 millioner liter flaskevann, ifølge tall fra den norske Bryggeri- og drikkevareforeningen .

Hvert sekund selges det globalt hele 20.000 vannflasker i sekundet, og man regner med at mindre enn halvparten resirkuleres, opplyser BBC.

– Dette handler ikke om å rette en pekefinger mot enkeltprodukter. Undersøkelsen viser at mikroplast er overalt, sier professor Sherri Mason som har utført testene, til BBC.

– De tallene vi ser er ikke katastrofale, men gir grunn til bekymring, mener professoren.

Den typen plast som man fant mest av, er polypropylen som også brukes i flaskekorker (54 prosent), deretter kom nylon (16) og polystyren (11).

Bare i 17 av 259 undersøkte flasker fant man ikke mikroplast. Derimot hadde enkelte flasker tusenvis av partikler.

Finnes over alt

Mikroplast

* Plastbiter som er mindre enn 5 millimeter.

* Blir enten produsert og tilsatt produkter, eller oppstår på grunn av slitasje på plastprodukter i bruk, eller når større avfallsbiter av plastprodukter over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet.

* Plast bruker svært lang tid på å bli brutt ned, i motsetning til papir og matavfall.

* Dyr kan tro at plastbitene er mat og få indre skader, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse. Når mikroplast spises av dyr, kan giftene bli med videre opp i næringskjeden.

* Bitene kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer.

* Mikroplast binder seg til miljøgifter fra omgivelsene.

Kilde: Miljøstatus.no, Miljødirektoratet, Mepex

I januar fant tyske forskere også plastpartikler i gourmetsaltet fleur du sel (saltblomst), som dannes på toppen av fordampet havvann.

Plastpartiklene stammer fra plast som brukes i innpakning og syntetiske tekstiler som fleece, mente forskerne ved Universitetet i Oldenburg nordvest i Tyskland.

Også i Norge har mikroplast blitt diskutert den siste tiden.

Miljødirektoratet ønsker blant annet å redusere bruken av mikrogranulater, som blant annet brukes i kunstgressbaner.

SINTEF har på oppdrag fra direktoratet beregnet hvordan plast brytes ned til mikroplast i havet, og hvor bitene havner. I løpet av fem måneder rekker 90 prosent av ny tilførsel av mikroplast å nå havets bunn.

8 prosent befinner seg i vannet mellom bunnen og overflaten. Samtidig viser rapporten at 20 prosent av mikroplasten i havet kommer fra plastsøppel som havner i sjøen og blir brutt ned.

I forrige uke konkluderte Faktisk.no med at det ikke er forbundet med noen fare å drikke flaskevann som er gått ut på dato.

I den forbindelse fant de ingen studier som konkluderte med at vannet vil være skadelig å drikke for mennesker.

Kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes var samtidig tydelig på at produsentene må være nøye med emballasjen:

– Vi krever samsvarseklæring på at flaskene vi bruker ikke inneholder ulovlige stoffer, og at det ikke smitter stoffer fra emballasjen og over i produktet.

Helse og livsstil
Populært