De grønne områdene i cellekjernen viser det såkalte kromatinet. Det kan si mye om pasientens prognose. Illustrasjon: Oslo universitetssykehus
Bildeanalyse gir mer treffsikker kreftdiagnose
Andreas Kleppe har utviklet en ny metode som presist slår fast hvor alvorlig en kreftsykdom er. Metoden kan brukes på mange kreftformer.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kreft er en av våre store folkesykdommer og forårsaker mange dødsfall og nedsatt livskvalitet. Det er også slik at enkelte kreftpasienter overbehandles, mens andre underbehandles.
En mer presis diagnose for hver enkelt vil lede til mer treffsikker behandling og dermed redde liv.
Her kommer nå teknologier som Big Data og avansert bildeanalyse til unnsetning.
Patologi + teknologi = bedre diagnose
I dag er det vanlig å dele en kreftsvulst i flere deler. Så undersøkes de nøye av patologer for å finne ut hvor alvorlig kreft det dreier seg om. Men menneskelige øyne og vurderinger kan være sårbare.
Andreas Kleppe. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
– Det er altfor få patologer til å møte den økende etterspørselen ved klinikkene. Samtidig krever de mest presise vurderingene patologer som er spesialisert på enkelte krefttyper, påpeker Andreas Kleppe, som mener teknologien vil være til stor hjelp for patologene når diagnose skal stilles og behandling skal velges.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKleppe har gjennom sin doktorgradsavhandling arbeidet med et system for å vurdere rundt 1200 bilder tatt av kamera i et mikroskop. Ved hjelp av databasert bildeanalyse kan man studere hvert enkelt av disse bildene for å finne ut hvor alvorlig kreften er.
Les også: Velferdsteknologi: – For mye teknologihype, for lite brukerfokus
Mer presist og detaljert
Fakta om prosjektet
- Prosjektet Andreas Kleppe har jobbet med, er et samarbeid mellom bildediagnostikk-miljøet ved Institutt for informatikk ved UiO og Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus.
- Det er også en del av DoMore!, et fyrtårnsprosjekt som har som mål å løse store helseutfordringer ved bruk av teknologi. DoMore! er finansiert av Norges Forskningsråd.
Hvis man gjør det samme på alle kreftcellene i en svulst og så lar datamaskinene koble resultatene, får man et mer presist og detaljert bilde av hvor aggressiv kreften er.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa blir det lettere å skreddersy riktig behandling for hver enkelt. For eksempel blir det lettere å plukke ut hvem som trenger cellegift etter operasjon og hvem som ikke gjør det.
– Det har stor betydning for livskvalitet og overlevelse for pasientene. Med datateknologien får man sikrere og mer robuste svar, sier han til Titan.uio.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Kreftforskning er møysommelig fremskrittsarbeid - Dette er noe av det UiOs forskere har klart
Kan brukes på mange typer kreft
Metoden, som Kleppe har utviklet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, har vist seg spesielt nyttig ved alvorlig tykktarmskreft. Men det unike er at den også kan brukes på flere andre kreftformer.
Kleppe har testet svulstprøver fra nærmere 3000 pasienter fra ulike land. Det dreier seg om fem ulike krefttyper – tykktarms- og endetarmskreft, prostatakreft, eggstokkreft og to typer livmorkreft.
– Selv om ulike kreftformer har forskjellige egenskaper, er det noen fellestrekk, påpeker Kleppe.
Noe som er felles er at kreft vanligvis starter med en skade på DNA'et som kroppen ikke klarer å reparere selv. DNA ser ut som en dobbel spiraltråd hvor genene ligger på rekke. Ved celledeling er DNA-molekylene nøstet opp og kalles kromosomer.
Artikkelen fortsetter under annonsenNår det ikke er celledeling, kalles det kromatin. Avvikende kromatinorganisering kan tyde på en dårlig prognose for pasienten.
Les også: Digitaliseringen som setter pasienten i sentrum
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Andreas Kleppe viser hvordan databasert bildeanalyse kan brukes i diagnostisering og behandling av mange kreftformer. Her viser han hvordan det tas bilder av et stort antall kreftceller fra hver enkelt pasient. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
– Oppsiktsvekkende resultater
– Så langt har man i liten grad kunnet nyttiggjøre seg denne kunnskapen. Men ved hjelp av avansert bildeanalyse vil det være mulig å sammenligne svært mange slike mikroskopbilder fra et stort antall pasienter. Det gir bedre kunnskap om hvordan kreften vil utvikle seg, sier han.
Instituttleder og professor Håvard Danielsen ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus (link is external) mener resultatene er oppsiktsvekkende.
– Innsikten gjør det mulig å utvikle en prognostisk metode som virker på alle krefttyper den har blitt testet ut på, sier han i en pressemelding.
Før Kleppes metode kan bli rutine på sykehusene, må den gjennom en runde med evaluering og klinisk testing.
Les også: Når et klikk på mobilen kan redde liv
Saken er opprinnelig publisert på Titan.uio.no
