Meny

Tradisjonsrik feiring

RITUALER: Russetida er blitt en viktig markering av overgangen fra barn til voksen. Det gjøres blant annet ved å bryte med vante normer og regler – en ganske uskyldig gjenganger hos oslorussen er å krabbe fra Stortinget til Slottet. (Foto: Kerstin Mertens / NTB scanpix) Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Russen har vært en selvfølgelig del av Norges nasjonaldagsfeiring i over hundre år. Men russetida var slett ikke noen norsk oppfinnelse.
Russ i mange farger
Russen er ikke lenger bare rød, men kommer også som blå, svart, grønn, oransje og rosa:


* Rødruss er elever som oppnår generell studiekompetanse, enten det er studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, naturbruk, medier og kommunikasjon eller påbygging til generell studiekompetanse.

* Blåruss er elever som tar studiespesialisering med økonomi, eller service og samferdsel.

* Svartruss er elever som går på en yrkesfaglig studieretning, utenom service og samferdsel.

* Grønnruss ble fra ca. 1995 tatt i bruk for elever innen landbruk og naturbruk. Disse var tidligere svartruss. Grønnruss var på 1960-tallet avgangselever ved realskolene, et skoleslag som ble nedlagt i 1968 og overtatt av den obligatoriske ungdomsskolen som da ble innført.

* Oransjeruss er avgangselever ved ungdomsskolene, som siden 1970-tallet har kunnet feire avslutningen som oransjeruss.

* Rosaruss er barn som går siste år i barnehagen, og markerer dette med en voksenstyrt feiring.

(Kilde: Wikipedia)

1905 var året da Norge igjen ble en selvstendig nasjon. Samtidig var det året da den norske russefeiringen fikk sin nåværende form, og russen for første gang ble et godt synlig innslag i 17. mai-toget.

– Avgangselevene ved gymnasene tok i bruk den røde lua første gang i 1905, og russefeiringen ble samtidig for alvor ble en synlig markering av avsluttet eksamen, sier professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland, Allan Sande. Han har skrevet doktorgrad om den norske russefeiringen.

Russen var opprinnelig nemlig verken norsk eller knyttet til gymnasene.

Tradisjonen har røtter tilbake til 1700-tallet, da det ikke fantes universiteter i Norge, og studielystne nordmenn måtte reise til København. For å begynne på studiene, måtte man bestå en opptakseksamen, kalt examen artium. Når eksamenen var levert, fikk elevene et horn i pannen. Først når resultatene forelå, ble hornene fjernet i en egen seremoni – de ferske studentene gikk symbolsk fra å være «ville dyr» til dannede studenter.

Ordet russ stammer da også fra det latinske «cornua depositurus», som betyr «å legge av seg hornene». Examen artium ble senere flyttet til gymnasene, og russebegrepet fulgte med.

Les også: Enda en russebuss med for mange om bord

Feiring for de få

I starten var den norske russefeiringen en markering for eliten.

– Fram til 1940 var russetida for borgerskapet og elitens barn. I 1905 var det bare rundt 300 ungdommer som avla avsluttende eksamen, et svært lite mindretall med andre ord, sier Sande. I dag er rundt 40.000 ungdommer avgangselever ved videregående skoler hvert år, og de fleste deltar i russefeiringen.

Alkoholen hadde en sentral rolle i russens markeringer også på begynnelsen av 1900-tallet.

– Elitens barn protesterte mot avholdsbevegelsens makt ved å drikke offentlig i sentrumsgatene under 17. mai-feiringen. Også den gangen var russen opptatt av å bryte samfunnets normer og regler. Likevel nøt russen langt større respekt enn i dag – gymnasutdanning var jo noe de færreste gjennomførte, sier Sande.

Med etterkrigstida fulgte imidlertid en utdanningseksplosjon, og på 1970-tallet ble både gymnasene og yrkesskolene gjort om til videregående skoler. Russetida ble dermed forbeholdt en enda mindre eksklusiv gruppe.
Les også: Seks russ innrømmer frihetsberøvelse av jente

Overgangsrite

I sin doktorgradsavhandling beskriver Allan Sande hvordan russetida etter hvert har overtatt konfirmasjonens rolle som det viktigste overgangsritualet mellom barn og voksen.

– Russetida har mange likhetstrekk med overgangsritualer fra barn til voksen i andre kulturer, sier Sande.

– Starten markeres med russedåp, der men får et nytt navn og fjerner tidligere ytre kjennetegn på sosial identitet ved å iføre seg russedress og russelue. Man går så inn i en såkalt liminal fase der «alt» er lov, og normer og regler er til for å brytes, forklarer han.

Normbrudd vil til og med premieres – i form av russeknuter. Og selv om russen visker ut enkelte ytre kjennetegn ved å iføre seg uniform, er russetida likevel en kamp om å hevde seg. Den som oppnår ekstra mange russeknuter, får status som eliteruss.

– Russetida er blitt en kreativ konkurranse i å bryte samfunnets normer, sier Sande.

Les også: Advarer mot russeknutene

Symbolsk rusbruk

Bruken av rusmidler er en viktig del av russetida. Russen drikker alkohol for å skape fellesskap og moro, men også som et et påskudd for å eksperimentere med egen identitet, sosiale relasjoner og kulturelle grenser. Den er også et synlig tegn på at man fjerner seg fra identiteten som barn og skoleelev.

– Det har etter hvert gått inflasjon i rusbruken, siden hvert nye årskull ønsker å strekke grensene lengre enn den forrige. En annet utviklingstrekk ved dagens russefeiring er at den blir stadig mer kommersialisert, mange aktører satser på russefeiringen, og russen selv bruker mer penger på kjøretøy, klær og annet utstyr enn før, sier Sande.

Russens rusbruk og normbrudd topper seg på nasjonaldagen. Ved å vandre møkkete og berusede rundt mellom nystrøkne bunader og norske flagg sjokkerer de foreldregenerasjonen og skaper uorden i 17. mai-feiringen.

Men så er også det hele over.

– Russens nasjonaldagsfeiring kan tolkes som den såkalte inkorporasjonsfasen. Man kan se russens deltakelse i borgertogene som et symbol på at de nå igjen trer inn i samfunnet, sier Sande.

Symbolikken og årsakene til alt de foretok seg hadde russen i Sandes studie imidlertid reflektert lite over.

– De var mest opptatt av å ha det moro.

Helse og livsstil
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus