Jagland ferdig i Europarådet:– Gleder meg til å komme hjem til norsk arbeiderbevegelse

Når han og kona tar fatt på pensjonisttilværelsen i Risør regner den tidligere statsministeren med fortsatt å være aktiv i Ap.

Jagland går av som generalsekretær i Europarådet i juni 2019, men blir i Strasbourg til oktober for å bistå sin etterfølger. Når Jagland vender hjem neste høst vil han bruke tid sammen med familien og fullføre sin selvbiografi. Han og kona har kjøpt hus i Risør til pensjonisttilværelsen.

– Jeg gleder meg til å komme hjem til norsk arbeiderbevegelse og vil nok ganske raskt møte opp i partiforum og være med som et helt vanlig medlem, sier europeeren fra Lier , sier Jagland til FriFagbevegelse, nettportalen til LO-forbundenes fagblader.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland etter et møte med Russlands president Vladimir Putin. NTB Scanpix/EPA.

Jagland har vært stortingspresident, utenriksminister, partileder og statsminister for Arbeiderpartiet.

Magasinet møtte Europarådets avtroppende generalsekretær da han var i Oslo i desember i forbindelse med forberedelsene til Nobel Fredsspris. Han ledet tidligere Nobelkomiteen, men er i dag menig medlem.

I 2009 ble han generalsekretær i Europarådet. Her har han ikke minst engasjert seg i menneskerettighetsspørsmål.

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon med 47 medlemsland, hovedsakelig europeiske. Rådets viktigste oppgave er å verne om menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippet.

«Nasjonalisme i fremmarsj»

Jagland bekymrer seg over at nasjonalismen styrkes i vestlige land. Han mener dette blant annet kan ses i oppslutningen om Donald Trump i USA.

– Vi ser det allerede nå som Storbritannia forlater EU, og vi ser at mange medlemsland blokkerer for enighet om flyktningkrisen. Dette kan også ramme Europarådet. Jeg vet ikke hvordan den nye italienske regjeringen vil forholde seg til menneskerettighetskonvensjonen. Vi så at Danmark angrep den selv mens de hadde formannskapet, sier Jagland til FriFagbevegelse.

Europarådet-topp ber Jagland vurdere sin stilling

LES SAKEN

Han blir også «bekymret når norske politikere har gitt uttrykk for at Norge kan la være å følge dommer fra domstolen i Strasbourg».

Jagland håper den europeiske fagbevegelsen kan fungere som motvekt til høyrekreftene, styrkes, og knytte tettere bånd til Europarådet.

– Høyresiden er bedre organisert og mer artikulert enn sosialdemokratiet og sosialistene. [Vest-Tysklands tidligere forbundskansler] Willy Brandt og [Sveriges tidligere statsminister] Olof Palme holdt fanen høyt og skilte seg ut fra høyresiden. Jeg savner dem, sier Jagland til FriFagbevegelse.

Les også: Tidligere FrP-politiker kastet ut av Europarådets parlamentarikerforsamling

130.000 ubehandlede saker

Den europeiske menneskerettighetsdomstol er et viktig organ i Europarådet, og behandler tvister om bruken av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Siden opprettelsen i 1959 har domstolen avsagt over 10.000 dommer, skriver SNL.

Høyre-politiker: – Ble truet i Europarådet

LES SAKEN

Klager fremmes oftest av enkeltpersoner mot deres hjemland. Før en sak kan bringes inn for domstolen, må klageren ha forsøkt alle muligheter for behandling i hjemlandet.

Da Jagland ble generalsekretær i Europarådet i 2009 hadde menneskerettighetsdomstolen 130.000 ubehandlede saker. «Hele systemet var i fare», mener Jagland.

70 prosent av sakene kom fra Russland og Tyrkia. Noe av det første Jagland gjorde som generalsekretær var å få Russland til å ratifisere protokollen til menneskerettighetskonvensjonen som handlet om reformer i domstolen.

– Gjennom dommene i Strasbourg måtte Russland begynne å reformere fengselsvesenet sitt, sier Jagland til FriFagbevegelse.

FriFagbevegelse er nettportalen til LO-Aktuelt og LO-forbundenes fagblader.

Les også:

SV-politiker frykter at Russland-sanksjoner kan få Europarådet til å rakne

Carl I. Hagen med Nobel-oppgjør på Stortinget: – Thorbjørn Jagland bør trekke seg