Demonstranter i Tyskland krevde den 15. desember landbruksministerens avgang etter at han tok saken i egne hender og sikret flertall for fornyelse av glyfosat over hele EU/EØS Foto: Nicolas Armer / AFP
Krever exit-plan for verdens mest brukte sprøytemiddel
Landene som stemte imot godkjennelsen av glyfosat, krever at EU tar affære og finner alternativer. Norges Bondelag vil at Norge også bidrar til arbeidet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den 27. november ble det klart at glyfosat, virkemiddelet i Roundup, overlevde avstemningen i EUs appellkomité.
Årsaken var at det ikke ble enighet i møter i ekspertkomitéen for planter, dyr og fôr, gjennom hele 2016 og 2017. 2017. Men et kompromiss ble likevel vondt å svelge for mange.
Resultatet ble fem års godkjenning, altså til og med 2022, selv om EUs landbruksunion, kornprodusentenes interesseorganisasjoner og kjemikaliebransjen ville ha 15 års fornyelse av godkjenningen.
Krever glyfosat-exit
Nå vil de seks landene som stemte imot - Frankrike, Belgia, Luxembourg, Slovenia, Malta og Hellas - at EU setter i gang med en «exit-plan».
De vil at denne skal ha følgende innhold:
* Åpne studier om både kjemiske, mekaniske og biologiske alternativer til sprøytemiddelet.
* Sette i gang nye studier i samarbeid med EU-landenes egne nasjonale tilsyn, om å granske funnene til Verdens Helseorganisasjon om kreftfaren ved bruken av stoffet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen* En reform av EUs godkjenningsprosess. Blant annet gjøre det enklere å finne alternative kjemikalier.
* Undersøke konsekvensene av at befolkningen i Europa utsettes for mange forskjellige kjemikalier samtidig.
Brevet er signert de seks EU-landenes miljø- og landbruksministre og sendt til EU-kommisjonen. Innholdet i brevet ble først publisert hos Sustainable Pulse.
Bondelaget: – Vi må være forberedte på alt
Norges Bondelag erkjenner at bruken av stoffet kan gå mot slutten. Med tanke på tette regulative bånd mellom Norge og EU på kjemikalieområdet vil et EU-forbud med overveiende sannsynlighet også føre til forbud i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det blir umulig å si om hvorvidt de neste fem årene blir det siste. Men med tanke på hvordan at det vippet såpass mellom godkjenning og forbud i siste runde i EU, så må vi være forberedt på alt, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenMarginene kunne knapt ha vært mindre. 18 av EUs 27 land, som til sammen utgjorde 65,71 prosent av folketallet, stemte for, mens kravet til kvalifisert flertall er 65 prosent.
Lenge så det ut som om det ikke gikk, før Tysklands landbruksminister Christian Schmidt trosset Angela Merkels regjeringsinstruks, og stemte for.
EU-kommisjonen ga gjentatte midlertidige godkjenninger i noen måneder av gangen før de endelig satte foten ned. EU-komissær for helse og matsikkerhet, Vytenis Andrikauitis, gjorde det klart at Kommisjonen ikke vil tøye strikken ytterligere ut i 2018. Da fikk Kommisjonen endelig til et kvalifisert flertall fra representantene fra EU-landene.
– Det er helt riktig at en nå bruker tiden på å finne alternative løsninger til glyfosat og sørge for ytterligere forskning for å kartlegge stoffets virkning for miljøet, menneskene, og hvordan det brytes ned i naturen, sier Skorge.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi i Norges Bondelag kommer til å jobbe aktivt for at den type forskning også blir gjort i Norge, men også internasjonal forskning må til.
Splittende tema
Saken er svært følsom både i Norge og i andre land. Det er få andre temaer som har vært utsatt for så mange kontroverser i EU-systemet.
Artikkelen fortsetter under annonsenKonsekvensene av å kutte ut bruken anses å være betydelige, både når det gjelder avlinger og bøndenes økonomi. EU-motstandere liker ikke EUs overprøving av nasjonale myndigheter på den ene siden, samtidig som at miljøforkjempere blant disse er opptatt av miljøet. Men mindre avlinger og mekaniske erstatninger, kan føre med seg økte klimagassutslipp.
Det hjelper ikke at rester av glyfosat er påvist både i mat, i vann - fem ganger tillatte verdier i Tyskland , i flere merker øl , i urin og i luftat, selv om det meste av forskning viser at nivåene ikke utgjør en risiko for folkehelsa.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er et veldig viktig spørsmål for norske bønder. Vi ønsker ikke å gå på akkord med trygg matproduksjon, det må ligge i bunn. Det er i dag ingen gode alternative løsninger. Nettopp derfor er det viktig at det forskes og jobbes fram alternative løsninger, sier Skorge.
– Her vil jeg understreke at Norge er i en særstilling i bruken. Det er strenge restriksjoner på bruken av glyfosat. Andre steder i verden brukes sprøytemiddelet ofte direkte på planter som skal til mat, fôr til dyrene og det er utviklet genmodifiserte planter spesialtilpasset for å tåle glyfosat-doser godt.
– Risikoen forbundet med glyfosat er uansett ikke konstant, men kommer an på hvordan, når, og hvor mye den brukes, sier han.
