Meny

Norges Bondelag:

– EU-vedtak om glyfosat kan undergrave norsk landbruk

GLYFOSAT-FORBUD: – Det kan gå utover kornbondens økonomi, klima, miljø og produksjon i distriktene, advarer nestleder Bjørn Gimming i Norges Bondelag. Foto: Aryo Dale / Norges Bondelag
Hvis norske bønder ikke lenger får lov å bruke glyfosat, vil det undergrave klima, miljø, kornbondens økonomi og kan medføre at utkanten mister grasproduksjon.

Det er budskapet fra Norges Bondelags nestleder Bjørn Gimming til ABC Nyheter, etter at EUs medlemsland torsdag ikke fikk vedtatt en forlengelse av tillatelsen til verdens viktigste ugrasmiddel, glyfosat.

Lisensen på EU-markedet for glyfosat utløp i juli. Så fikk produsenten Monsanto utsatt en midlertidig frist til 15. desember i år. Underveis har ikke EU-kommisjonen klart å oppnå tilstrekkelig flertall blant medlemslandene, til å gi en ny tillatelse etter det.

I og med EØS-avtalen er også Norge prisgitt det EU kommer fram til.

Se hva som skjedde:   Ikke flertall i EU om ny godkjenning for omstridt ugressmiddel

– Alvorlig for norske bønder

– Hvor viktig er dette ugrasmiddelet for norske bønder, Gimming?

– For norske bønder, særlig kornprodusentene, er dette en alvorlig situasjon. Glyfosat er avgjørende for å kunne drive kornproduksjon med miljøkrav i Norge. Det har gjort det mulig å drive med mindre jordbearbeiding og dermed avrenning, svarer han og legger til:

– Jeg beklager veldig at EU ikke har klart å bli enig om en fornying i 15 år. Dette er nok en beslutning som er basert på følelser.

Gimming understreker at forbud mot glyfosat, dersom det blir opprettholdt, vil øke arbeidsmengden i form av mer jordbearbeiding i kornåkrene, og svekke økonomien.

– Lønnsomheten blir mindre i kornproduksjonen når vi ikke skal få bruke dette middelet til å utrydde flerårig ugras, som kveke, sier Gimming også.

Kan flytte produksjon vekk fra distriktene

Ifølge nestlederen, som selv er bonde i Halden, står kornprodusentene framfor kinkige valg dersom EU ikke snur:

– Avlingene blir mindre dersom vi ikke starter med intensiv jordbearbeiding. Det er ikke bra verken for klima eller for vannmiljøet. Bonden havner i en veldig vanskelig situasjon.

– Min bekymring er at dette også vil ødelegge fordelingen av landbruksproduksjonene i Norge, framholder Gimming.

Landbrukspolitikken i etterkrigstida har lagt opp til at kornproduksjonen skal skje på de beste arealene, som gjerne er i sentrale strøk. Gras-, kjøtt- og melkeproduksjonen er fortrinnsvis lagt til distriktene der det er behov for arbeidsplasser.

– Konsekvensen av mer arbeid og dårligere lønnsomhet i kornproduksjonen faller, kan lett bli at kornbønder tenker på å legge om til grasproduksjon, som i dag produseres mest i utkanten, sier Bjørn Gimming.

– I dag har vi valgt å bruke de beste arealene til kornproduksjon. Men dette kan få konsekvenser som undergraver norsk landbruk, hvis EU ikke snur, sier han.

Hva nå?

Siden det ikke har lykkes EU-kommisjonen å få kvalifisert flertall for godkjenning av glyfosat, kan Kommisjonen ifølge EU-traktaten bringe saken inn for avgjørelse i en appellinstans.

Det er imidlertid politisk følsomt å overprøve medlemslandene med å avgjøre saken der.

Resultatet av et glyfosat-forbud kan også bli utfordret av USA og andre i Verdens handelsorganisasjon WTO. Der har medlemslandene forpliktet seg til ikke å bruke handelshindrende argumenter uten vitenskapelige bevis.

Populært