MatPrat bidrar til å opprettholde dagens høye kjøttforbruk, som bør ned av hensyn til klima og folkehelse. Zero mener tiden er moden for å innføre en politikk som er mer i tråd med myndighetenes egne kostråd.

Tidligere stod Norge skulder mot skulder med de aller mest sårbare øystatene i kampen mot klimaendringene. Slik er det ikke lenger. Skillet mellom en ambisiøs klimapolitikk og norske oljeinteresser blir stadig tydeligere.

Forsvaret skal få 28 nye standardiserte fartøy, og samtidig kutte egne klimagassutslipp. En nøkkel for å lykkes, blir å få de nye skipene over på norskutviklet og norskprodusert lav- og nullutslippsteknologi. Det haster å komme i gang.

Når man skal utforme meningsfulle klimatiltak må man også foreta en vurdering av hva som går tapt ved å innføre endringer.

For klimaets del er det ingen tvil om at nordmenn bør spise betydelig mindre rødt kjøtt enn vi gjør i dag. Zeros forslag er på linje med hva myndighetene selv foreslår. Når forbruket går ned, vil både import og produksjon av kjøtt følge etter.

Klimaaktivisten Greta Thunberg har fått en ny dom i Sverige fordi hun i mars blokkerte inngangen til Riksdagen.

At miljøstiftelsen Zero vil ha norske bønder til å skvise tilgangen vår på lamme- og storfekjøtt, har noen skikkelig problematiske sider.

I en ny rapport fra betalingsleverandøren Nets kommer det fram at under halvparten av norske forbrukere er opptatt av om nettbutikker bryr seg om miljøet.

Er Norge et land av klimafornektere? Norge står ovenfor mange utfordringer i møtet med klimaendringene. Utbredt klimafornektelse er ikke en slik utfordring.

Lørdag vedtok MDG ny politikk på landsmøtet. Blant vedtakene er et nytt, ambisiøst mål for å kutte utslipp.