Stemmer/Penger:Trang studentøkonomi: Er mer studielån løsningen?

Studiefinansieringen i Norge er helt i verdenstoppen. Over 100.000 kroner i lån og stipend i året, til null prosent rente og null i nedbetaling mens du studerer. Etter studiene slipper du å betale alt tilbake fordi deler av lånet gjøres om til stipend for de som fullfører.

Likevel er det mange misfornøyde stemmer blant studentorganisasjoner og politikere. Grunnen er enkel: Det er nesten umulig å leve av studielånet alene. Dessuten utbetales studiestøtten bare i ti måneder. Hvordan skal studentene klare å betale husleie og leve i de resterende to månedene av året?

Det er også en frykt for at dårlig studiefinansiering kan føre til et klasseskille blant studentene. At de med bemidlede foreldre får støtte hjemmefra mens de andre må klare seg selv. Eller de får kanskje ikke råd til å studere i det hele tatt.

For å møte denne utfordringen har regjeringen vedtatt å trappe opp studiestøtten gradvis slik at studentene fra 2020 får studiestøtte i 11 måneder. Men det er ikke nok for studentene. Neste mål er å øke de månedlige utbetalingene. Mer studielån er altså løsningen på alt.

Hva med deltidsjobbing? Nei, da dreies fokuset bort fra fag og studier, med svakere karakterer og lengre studieløp som et uunngåelig resultat, sies det.

Les også: Raske penger og enkle løsninger

Hva går pengene til?

Det er ikke vanskelig å være uenig i at det er trangt å klare seg med studielån alene. For mange vil husleie og strøm fort komme opp i 5-6.000 kroner i måneden. Resten går med til nødvendige utgifter som lærebøker, månedskort, mobil, bredbånd, mat og klær.

For den nøkterne student er det kanskje litt igjen til et tannlege- eller legebesøk, hjemreise, forsikring, NRK-lisens og andre småutgifter som dukker opp. Men da er det tomt på konto. Da er det ingenting igjen når du trenger ny PC, når mobilen må repareres eller byttes ut, når favorittbandet har konsert, når du har lyst til å ta en øl på byen, når du er invitert på hyttetur.

Ja, når regningene er betalt og du har kjøpt det du trenger for å overleve, så er det ingenting igjen til å leve. Er det sånn vi vil at studentene skal ha det? Tre til fem år uten en krone til overs, uten å kunne unne seg noe som helst? Et liv satt på vent mens man overlever på sparebluss?

Skal jeg være helt ærlig – og det bør jeg vel være – så er jeg usikker på om det studentene trenger er enda mer penger fra Lånekassen og enda høyere studielån.

Som forbrukerøkonom er jeg generelt skeptisk til å låne til forbruk. Selvfølgelig er studenter i en spesiell situasjon, der «jobben» deres er å studere og «lønnen» er lån og stipend fra Lånekassen.

Men er den eneste løsningen å motta enda mer støtte og enda mer lån? Er det utenkelig at studenten selv kan bidra noe, med sommerjobb eller deltidsjobb? Eller er det mulig å tjene litt ekstra ved siden av studiene uten at det går ut over karakterer og læring?

Les også: Magne Gundersens favorittblogger vil nok overraske deg

God standard blant studentene

Jeg har besøkt mange universiteter og høgskoler i Norge. Noe som slår meg omtrent hver gang jeg møter studentene er følgende: De fleste synes de har dårlig råd, men overraskende mange har bil, deltar kveld etter kveld på fadderuker og studentuker, reiser på lange ferier, har det siste innen data og mobil og unner seg gjerne både snus og en utepils eller tre.

Det går ikke akkurat i Fretex og nudler, for å si det sånn.

De fleste lider tilsynelatende ingen nød, de har alt de trenger og gjerne mere til. Fordi de har studiestøtten i bunn til det aller mest nødvendige og så jobber eller mottar de støtte hjemmefra slik at kan unne seg litt ekstra.

Mitt klare inntrykk er at studenter gjerne jobber deltid. De er ikke dumme heller, de vet at litt ekstra innsats betyr litt romsligere økonomi. Og det klarer de fint uten at det går ut over studiene.

Les også: Kjempebyks for kortbruken

Halvparten jobber allerede

En SSB-rapport fra 2015 om studenters økonomi viser at norske heltidsstudenter i snitt bruker ni timer i uken på lønnet arbeid. Borteboende bachelor- og masterstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer per uke på studier. En full «arbeidsuke» for studenten ligger altså på rundt 41 timer.

Ifølge rapporten har arbeid inntil 10 timer i uka ikke noen effekt på hvor mye tid som går til studier. Det går altså ikke ut over studiene å jobbe litt på si. Og det er det mange som gjør.

Tall fra SSB viser at over halvparten av borteboende studenter har jobb ved siden av studiene. En undersøkelse jeg fikk utført av Respons i 2015 viste en jobbrate blant studenter på 60 prosent.

Flere undersøkelser viser også at mer enn halvparten av studentene får økonomisk støtte hjemmefra. Det er klart at ingen studenter sier nei takk til penger fra foreldrene, når de har både råd og lyst til å sponse deg.

Med dette som bakteppe spør jeg igjen: Er løsningen å låne studentene enda mer penger?

Kan det hende at studenter ikke bare klarer å kombinere deltidsarbeid og studier, men at det faktisk er ønskelig? At de selv og samfunnet ønsker det?

Jeg mener fulltidsstudenter fint kan kombinere jobb og studier uten at det går ut over verken det faglige eller sosiale. Tvert imot får studenten et ekstra tilskudd til privatøkonomien og verdifull jobberfaring på CVen.

Da synes jeg ikke at det bør være en prioritert oppgave å fylle på med enda mer studiestøtte og øke studentens gjeld etter studiene. Det er i studentenes egen interesse ikke å sitte igjen med mer gjeld enn nødvendig. Og det er i deres egen interesse å kunne dokumentere jobberfaring ved siden av studiene.

Det blir aldri fett å være student, men la oss legge til rette for at studenter kan jobbe deltid. Det er en bedre løsning enn å hive enda større lån etter dem.