Tsipras går med på krav – men ikke alle
Tsipras går med på krav – men ikke alle
Statsminister Alexis Tsipras skal være innstilt på å innfri flere av kreditorenes krav til Hellas. Men han ber fortsatt om unntak.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Utviklingen av Hellas-krisen:
* 2008: Hellas rammes hardt av den europeiske gjeldskrisen som følger etter finanskrakket på Wall Street i USA.
* 2009: Regjeringen kunngjør at Hellas i årevis har hatt langt høyere budsjettunderskudd enn oppgitt. Blir ekskludert fra internasjonale lånemarkeder.
* 2010: Hellas er på randen av økonomisk kollaps. Landet får de første kriselånene fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Den europeiske sentralbanken (ESB) og EU-kommisjonen, den såkalte troikaen. Til gjengjeld må Hellas gjennomføre smertefulle kutt i offentlige utgifter. I alt har Hellas fått rundt 264 milliarder euro i kriselån etter dagens kurs.
* 2010-2014: Gresk økonomi krymper med nesten en firedel, mens arbeidsløsheten stiger til over 25 prosent.
* 2012: Frykt for at Hellas vil forlate eurosonen – en såkalt «grexit» – og dra med seg land som Spania og Italia i dragsuget. EU får på plass en mekanisme for håndtering av finanskriser i medlemslandene.
* Januar 2015: Parrtiet Syriza vinner valget i Hellas med løfter om å få på plass en avtale med EU om gjeldssletting.
* Februar 2015: Partene blir enige om forlenge låneavtalen med fire måneder.
* Juni 2015: Hellas og EU blir ikke enige om en avtale om å forlenge kriselånene.
(Kilder: New York Times, NTB)Britiske Financial Times har sett det siste tilbudet Tsipras sendte långiverne i EU og IMF tirsdag kveld. Over to sider gjør statsministeren det klart hvilke ønsker han har for en forlengelse av landets låneprogram og for et nytt toårig program.
Og han går ifølge FT med på betydelige innrømmelser. Likevel skal det fortsatt være «millioner av euro» i forskjell på de greske ønskene og kreditorenes krav.
De 19 finansministrene i eurosonen skal diskutere den greske gjeldskrisen igjen onsdag ettermiddag.
– Det er fortsatt mange løse tråder, sier en eurokilde til nyhetsbyrået Reuters.
– Jeg tror ikke eurogruppen har tro på slike løfter.
Overfor AFP ber tyske Wolfgang Schäuble grekerne om å avklare hva de mener.
Innrømmelser
Det greske låneprogrammet har nå utløpt, og en forlengelse av avtalen er ikke lenger på bordet. Men Tsipras' brev kan danne grunnlaget for forhandlinger om et nytt låneprogram på 29,1 milliarder euro til Hellas.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTsipras går ifølge FT med på kravene om endringer i det greske momsregimet, men ønsker fortsatt en rabattordning for de greske øyene.
Innen de omstridte pensjonsreformene ber han om at endringen i pensjonsalder opp til 67 år utsettes. Han ønsker også at et «solidaritetsbidrag» til visse pensjonister fases ut langsommere enn kreditorene har villet.
– Som dere ser, endringene er konkrete og respekterer fullt ut at programmet skal være robust og troverdig, skriver Tsipras i brevet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBrøt
Tsipras har utlyst en folkeavstemning om vilkårene långiverne har satt for å utbetale flere midler.
Folkeavstemningen holdes søndag, selv om det ikke er klart om tilbudet fra kreditorene fortsatt gjelder.
– Det er to milepæler som markedet særlig er opptatt av. Den første er søndagens folkeavstemning, den andre passeres 20. juli da et større avdrag på 3,5 milliarder euro til Den europeiske sentralbanken forfaller, sier analysesjef Pål Ringholm i Swedbank om tunge regninger på Tsipras' bord framover.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Hvis alle bidrar med 28 kroner, kan vi slette Hellas' gjeld
Misligholder gjeld
Da det greske låneprogrammet utløp natt til onsdag, misligholdt også Hellas låneforpliktelsene sine overfor Det internasjonale pengefondet IMF.
Uten mer støtte har ikke landet penger til å betale regningene sine, men markedene lot seg i liten grad påvirke onsdag. I Europa pekte pilene i stedet oppover.
– Markedet forsøker så godt det kan å prise konturene av en framtid. Når verden i dag ser ut som verden i går, er utslagene små. At forpliktelsene overfor IMF ble misligholdt, var som varslet og forventet, sier Ringholm til NTB.
