Slik skal havbruksnæringa vokse i Norge:Aspaker håper på bærekraftig havbruksvekst på 3 prosent i året

Det legger regjeringen opp til i den framtidige politikken for norsk havbruksnæring.

Fredag formiddag presenterte Elisabeth Aspaker regjeringens stortingsmelding om forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

- Hensynet til miljøet, ikke markedet, skal først og fremst sette rammen for veksten. Også oppdrettsnæringa påvirker miljøet rundt seg, sa fiskeriministeren da hun presenterte visjonene på en pressekonferanse..

Meldinga kommer i en tid med enorme problemer med lakserømming som truer villaksen, og omfattende angrep av lakselus i merdene.

Samme morgen ga hun tillatelse til de eksisterende produsentene om å øke produksjonen med 5 prosent i år, så sant de har et veldig lavt nivå på lakselus.

Store problemer nå

- Det året vi har jobbet med havbruksnæringa, har inntektene fra Norges viktigste eksportnæring, olja, blitt halvert, sier Aspaker som en illustrasjon på hvor viktig havbruksnæringa kan bli i framtida.

I dag står den for de nest største eksportinntektene for Norge.

Men hun legger ikke skjul på store problemer med lakselus og rømning.

Lakselusa gjør at oppdretterne pøser store mengder preparater ut i sjøen. Men lusa blir motstandsdyktig, så man prøver også å spyle lusa av laksen. Det igjen har ført til store skader og lidelser for fisken.

Les: Store mengder laks drept og skadet i kampen mot lakselus

Rødt, gult og grønt

Regjeringen vil lage en handlingsregel der kysten deles opp i 11-13 områder som hver for seg blir kartlagt for miljøbelastning. Aktørene som søker om økt produksjon, enten ved nye anlegg eller utvidelse av eksisterende, vil bli møtt av enten rødt, gult eller grønt lys ut fra miljøstatusen.

- Miljøstatusen i området avgjør svaret på søknadene, framholder fiskeriminister Aspaker, som karakteristerer stortingsmeldinga som historisk.

Nivået på lakselusproblem blir en av indikatorene, lakserømning ikke. Rømningsproblemene som truer villaksen, skal ifølge statsråden følges opp i et eget løp.

- Det nye med meldinga er forutsigbarhet i rammene for mange år framover. Til nå har mydnighetene vekslet på kriteriene. Det er viktig for lokasamfunnet at de heretter bedre kan bygge opp om å lykkes med å legge til rette for næringa, sier Elisabeth Aspaker til ABC Nyheter.

- Hvis noen vil legge opp til et lukket anlegg som ikke påvirker omgivelsene, kan det skje også i områder med rødt lys, presiserer hun.

Vekst for de pengesterke

Fordeling av vekst skal som hovedregel skje ved auksjoner. Høyeste bud får lov å øke.

Samtidig som vekst i havet skal vurderes annet hvert år, legger stortingsmeldinga opp til løpende behandling av søknader om det miljøbevegelsen har ønsket seg - lukkede anlegg på land.

De skal tildeles uten vederlag. Men fiskeriministeren er skeptisk til at det finnes nok arealer til at landbasert laks- og ørretoppdrett kan nå opp i store volumer.

- Havbruk lenger til havs kan være en annen mulighet, mener Aspaker.

Grønnest i nord og sør

- Hadde en god del av dagens oppdrettsanlegg fått rødt lys dersom det nye regimet hadde vært i funksjon nå?

- Kysten er i ulik forfatning. Grønnest er det lengst nord. Men også Sørlandet er bedre, svarer Aspaker, som nylig besøkte havbrukselskapet Marine Harvest i Flekkefjord.

- Der har de ikke brukt medikantell avlusning på mange år, forteller fiskeriministeren.

Generalsekretær Maren Esmark er langt fra betrygget av Aspakers signaler om rødt miljølys.

- Det er uforsvarlig å premiere denne næringa med vekst! De har til de grader bevist at de ikke har kontroll med lakselusa og kjemikaliebruken, som er tidoblet på to år.

- Meldinga forutsetter jo tilfredsstillende luse- og miljøsituasjon der vekst skal skje?

- De starter med å åpne for vekst i de få områdene som ennå ikke er ødelagt. Det naturlige grepet ville vært å starte med å rydde opp i de områdene der miljøbelastninga er for stor nå. Begynn der! sier Esmark til ABC Nyheter.

– Mer enn bare lus

Natur og Ungdom roser regjeringen for å sette fokus på miljøvennlig bærekraft i oppdrettsnæringen. Organisasjonen er likevel ikke fornøyd med at den foreløpig eneste miljøindikatoren man skal se på, er lakselus.

– Presentasjonen var preget av mange flotte ord, men få konkrete tiltak. Miljøhensyn handler om mer enn bare lakselus. Problemene i dag dreier seg også om rømming, sykdommer, resistens, forurensing og tilgang på bærekraftig fôr, sier sentralstyremedlem Ida Lovise Skylstad i en perssemelding.

Les den nye stortingsmeldingen om bærekraftig vekst i havbruk

Artikkelen er oppdatert.