- Erstatningen kan være veldig vanskelig å få i mobbesaker, sier Harald Pedersen i Arbeidsrettsadvokatene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
– En leder kan faktisk pålegge deg å gjøre ting du ikke vil
Noen ansatte forstår ikke at det er helt andre spilleregler i arbeidslivet enn privat, sier arbeidsrettsekspert. Han vil riktignok endre loven for lettere å kunne gi erstatning til virkelige mobbeofre.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hva er mobbing og trakassering på arbeidsplassen?
I arbeidsmiljøloven omfattes begrepet mobbing av begrepet trakassering.
- Begrepet trakassering er en såkalt rettslig standard, det vil si en skjønnsmessig rettsregel som skal tolkes og anvendes i tråd med samfunnsutviklingen. Det betyr at alle forsøk på å lage definisjoner aldri vil være helt dekkende, men vi kan lage hjelpedefinisjoner og beskrivelser som kan gi oss en god pekepinn på hvor listen ligger i dag, sier Harald Pedersen.
Advokaten presiserer at man må ha havnet i en reelt maktesløs posisjon for å være trakassert, og at konflikter mellom "jevnbyrdige" således faller utenfor.
- Du har altså de fæle sakene der folk føler seg mobbet og har det fryktelig. Men så har du også saker der folk har det vanskelig og føler seg trakassert, men der belastningene egentlig er relatert til helt vanlige mekanismer i arbeidslivet, påpeker han.
Videre viser Pedersen til Arbeidstilsynets beskrivelse:
«Det er trakassering når en eller flere personer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Dette kan for eksempel være uønsket seksuell oppmerksomhet, plaging, utfrysing, fratakelse av arbeidsoppgaver, eller sårende fleiping og erting. Videre bør det være en ubalanse i styrkeforholdet, slik at den som blir trakassert må ha vanskelig for å forsvare seg. Vi snakker ikke om trakassering dersom to omtrent like sterke personer kommer i konflikt, eller når det dreier seg om en enkeltstående konfliktepisode.
Begrepet mobbing omfattes av begrepet trakassering, men er ikke et begrep i Arbeidsmiljøloven. Styrkeforholdet mellom partene handler ikke nødvendigvis om formell plassering i organisasjonen. Slik begrepet vanligvis brukes, kan en person bli utsatt for mobbing både fra ledere og kolleger».
Kilde: arbeidstilsynet.no
1 av 4 norske arbeidstakere har opplevd å bli mobbet eller trakassert på jobben, viser en fersk spørreundersøkelse DN.no har fått utført av YouGov.
Professor i organisasjonspsykologi Stig Berge Matthiesen ved BI forteller at mobbingen fører til posttraumatisk stressyndrom og sykefravær. Likevel er ikke muligheten for å gå til rettsapparatet og søke oppreisning og erstatning så stor.
Det påpeker advokat Harald Pedersen i Arbeidsrettsadvokatene, som nå tar til orde for en endring i arbeidsmiljøloven.
– Erstatningen kan være veldig vanskelig å få i mobbesaker, understreker Pedersen.
– En oppmykning av regelverket vil gi mobbeofre i de virkelig tunge sakene en mulighet til å få saken sin belyst på en ordentlig måte i rettsapparatet, noe som vil kunne være av uvurderlig betydning for deres fremtidige liv, mener advokaten
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBakgrunn: 1 av 4 har blitt mobbet på jobben
Reelle og ureelle mobbesaker
I de aller fleste mobbesakene Pedersen jobber med er det underliggende personkonflikter som enten ikke har blitt håndtert eller har blitt håndtert feil, forteller han.
I tillegg til de reelle mobbesaker, har advokaten også hatt saker der den som føler seg mobbet eller trakassert egentlig bare er utsatt for vanlig ledelse.
– I de sakene tar ikke arbeidstaker inn over seg rolleperspektivet og forstår ikke at det er helt andre spilleregler i arbeidslivet enn privat. I arbeidslivet kan en leder faktisk pålegge deg å gjøre ting du ikke vil, dette selv om du reagerer kraftig på det, så lenge ordren ligger innenfor styringsrettens ytre grenser, forklarer han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nordmenn tåler ikke at sjefen bestemmer
– Kreves ekstra mye
Hvis en arbeidstaker føler seg utsatt for mobbing eller trakassering, er det virksomheten som skal sikre en forsvarlig saksbehandling av forholdet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dersom arbeidsgiver anser det bevist at mobbing eller trakassering har funnet sted, har arbeidsgiver et konkret ansvar for å få trakassering til å opphøre. Som arbeidsgiver må du da bruke styringsretten og iverksette tiltak som innebærer at mobbingen eller trakasseringen opphører. Avhengig av sakens alvorlighet spenner dette fra avskjed eller oppsigelse til tjenestelig tilrettevisning, advarsel eller instruks. Uavhengig av virkemiddel, må det være siktet inn på at dokumentert uønsket adferd omgående opphører, forteller Pedersen.
– Når blir et erstatningsansvar aktuelt?
– I den generelle erstatningsjussen er det slik at du selv må dokumentere at mobbingen har funnet sted. Men ikke nok med det, etter skadeerstatningsloven kreves det ekstra mye for å få oppreisningserstatning - en erstatning som kan oppleves som veldig viktig for et mobbeoffer, sier advokaten.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da må det foreligge grov uaktsomhet og du må rette kravet direkte mot den eller de som har mobbet deg. Eventuelt kan du rette kravet mot virksomheten hvis ledelsen selv har utført mobbingen eller på andre måter vært så sterkt involvert i saken at du kan etablere et såkalt organansvar. Det sier seg selv at det skal mye til at man både klarer å dokumentere mobbingen og deretter tilfredsstiller begge disse vilkårene, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Sjefen takler avvisning godt
Delt bevisbyrde
Den vanskelige bevisbyrden er kanskje årsaken til at mobbesakene sjeldent ser rettssystemets lys.
Pedersen mener arbeidsmiljøloven bør endres på dette området ved at det legges inn en regel om delt bevisbyrde og en erstatningshjemmel for oppreisningserstatning for alle saker der man konstaterer mobbing eller trakassering i arbeidsmiljølovens forstand.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser i den sammenheng til lovverkets diskrimineringsperspektiv.
– Diskrimineringsjussen har vokst mye de senere år. Du har idag egne regler flere steder i lovverket hvor det er delt bevisbyrde og en egen erstatningsmulighet for å kreve oppreisningserstatning i diskrimineringssaker. Diskrimineringsperspektivet favner også trakassering. Reglene om diskriminering i et individperspektiv kan paradoksalt nok derfor være diskriminerende i mobbesakene, sier Pedersen.
– Diskrimineringssaker vil i en del tilfeller være nettopp mobbing eller trakassering, men med et diskrimineringsperspektiv i tillegg, mener han.
