Moskva-angrepet skader Vladimir Putins ry for tøffhet

For en uke siden sto Vladimir Putin fram som triumferende seierherre på valgvaken etter at han vant presidentvalget med det som ble opplyst var over 87 prosent av stemmene.

Til jublende tilhengeres rop om «Putin, Russland, seier» avviste han kjekt vestlig kritikk av valget som verken fritt eller rettferdig.

Denne helgen var det en ganske annen og nedstemt Putin som talte til en nasjon i sjokk etter massakren på en rockekonsert i utkanten av Moskva.

Bildet han har bygd opp om seg selv som en tøff leder, fikk en kraftig smell av noen få væpnede menn som meide ned konsertgåere uten at politi eller sikkerhet hindret det.

Se video: Sammenlignes med Disney-skurk

Skylder på Ukraina

På TV lørdag, dagen etter angrepet, forsøkte han å vri terroren til egen politiske fordel ved å antyde en forbindelse mellom gjerningsmennene og Ukraina. Han sa de ble pågrepet på vei til Ukraina, men han nevnte ikke IS, som allerede kvelden før påtok seg ansvaret for angrepet.

Russiske hauker svarte på angrepet med å kreve at russerne går enda hardere til verks – men mot Ukraina, ikke mot ekstremistiske trusler.

Konstantin Malofajev, eier av en ultranasjonalistisk nettside, ba Kreml gi ukrainerne 48 timer til å forlate alle større byer før et massivt angrep, mens Aleksandr Dugin kreve full mobilisering for å «frigjøre» Kyiv og andre ukrainske byer.

Russland: Sendte opp jagerfly for å møte amerikanske bombefly over Barentshavet

LES SAKEN

– Ikke tid til virkelige trusler

Opposisjonen viser på sin side til det de kaller Putins brutte løfte om sikkerhet etter angrepet. De anklager sikkerhetsstyrkene for å være for opptatt av å jakte på Kremls kritikere til å ha tid til å ta seg av virkelige trusler.

En av de mistenkte for angrepet i Moskva sitter i tinghuset etter å ha blitt pågrepet. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB

Mange spør seg hvordan Russlands mektige sikkerhetsapparat ikke var i stand til å avverge det dødeligste terrorangrepet i Russland på to tiår, enda vestlig etterretning advarte og delte informasjon med russerne om et mulig angrep flere uker før.

De lurer også på hvordan angriperne kunne gjennomføre sitt dødelige oppdrag og forlate åstedet uten at politi grep inn. De ble først pågrepet dagen etter hundrevis av kilometer unna.

– Det som er slående, er den katastrofale inkompetansen til våre sikkerhetstjenester, sier Ivan Zjdanov, tidligere leder av antikorrupsjonsstiftelsen til avdøde Aleksej Navalnyj.

Tormod Heier: – Vesten lar seg ikke skremme av Putins atomtrusler

LES SAKEN

Krig og terrorangrep

Slike anklager om etterretningssvikt kan være vonde for Putin, den tidligere KGB-spionen og sjefen for sikkerhetstjenesten FSB.

Han kom til makten på nyttårsaften 1999 mens han ledet en brutal krig i Tsjetsjenia. Han la skylda på tsjetsjenerne for en rekke bombeangrep på boligblokker i Moskva, som andre mener var en falskt flagg-operasjon for å øke støtten til krigen.

I løpet av hans første år ved makten skjedde det flere store terrorangrep, blant annet stormingen av et teater i Moskva i 2002 der opprørere tok 900 gisler, og beleiringen av en skole i Beslan i 2004 der over 300 mennesker, de fleste barn, ble drept.

Trappet opp undertrykkingen

Slike angrep ble sjeldnere i senere år etter hvert som Ramzan Kadyrov brukte sine fryktede sikkerhetsstyrker til å stabilisere Tsjetsjenia, og mens Putin sakte, men sikkert innskrenket borgerrettighetene og trappet opp undertrykkingen av opposisjonen. Han påsto det var nødvendig for å få has på terrortrusselen.

Putins motstandere anklager ham for å bruke de massive politi- og sikkerhetsstyrkene til å undertrykke politiske motstandere, menneskerettighetsgrupper og LHBT-aktivister mens landet blir liggende åpent for væpnede ekstremister.

– I flere tiår er vi blitt fortalt at innskrenkingen av våre rettigheter er nødvendig for sikkerheten, sier Zjdanov på sin Telegram-kanal i helgen.

– Men terrorangrepene stopper ikke, og FSB er opptatt med alt annet enn det de er direkte ansvarlig for, som å drepe politiske motstandere, spionere på borgerne og rettsforfølge alle som er imot krigen, sier han videre.

Russland skal ha senket fisketråler under øvelse

LES SAKEN

Overså advarsel fra USA

Russiske myndigheter hadde søndag ennå ikke kommentert at IS påtok seg skylda for angrepet i flere videoer der de beskriver hvordan de gikk fram, og sier angrepet er ledd i kampen mot land som undertrykker islam.

Letemannskaper gjennomsøker ruinene av den utbrente konsertsalen i Moskva etter fredagens angrep. Foto: Russlands krisedepartement / AP / NTB

Etter angrepet har en advarsel fra USA to uker før fått mye oppmerksomhet. 7. mars sa USAs ambassade i Moskva at de «fulgte med på meldinger om at ekstremister har umiddelbare planer om å angripe store folkeansamlinger i Moskva, inkludert konserter».

I en tale til FSB-sjefer tirsdag, tre dager før angrepet, kalte Putin advarselen provoserende og «utpressing som tar sikte på å skremme og destabilisere vårt samfunn».

– Ukraina viktigst

Mens han hyllet FSBs antiterrorinnsats, understreket han at tjenestens viktigste arbeid har forbindelse til den såkalte militære spesialoperasjonen i Ukraina, og dreier seg om å jakte på proukrainske sabotasjegrupper.

Etter angrepet sier Putins kritikere at fokuset på å spionere på dem og trakassere dem har gjort Russland sårbart for virkelige angrep.

– De er ute av stand til å gjøre noe nyttig, de bare beskytter det kriminelle regimet mot sine egne borgere, og ikke borgerne mot de kriminelle, sier Dmitrij Gudkov, tidligere parlamentariker og nå opposisjonell.

Stadig flere «terror» rettssaker

Putin har alltid framstilt etterretnings- og sikkerhetstjenestene som eliteoperasjoner, og opp gjennom årene har Kreml brukt dem til å slå ned sine fremste politiske motstandere, som kalles terrorister og ekstremister.

I fjor ble det startet 143 rettssaker for terrorisme, ifølge nettavisa Mediazona, mens det var færre enn 20 i årene 2012 til 2017.

– Det er mange saker om forberedelse til terror, blant dem saker som er fullstendig fiktive, sier sjefredaktør Sergej Smirnov.

FSB har også vært involvert i en rekke tilfeller av forgiftning av motstandere, blant dem Navalnyj og Vladimir Kara-Murza i Russland, og de tidligere spionene Sergej Skripal og Aleksandr Litvinenko i utlandet.

I de siste fem årene har myndighetene tatt ut 141 tiltaler for kriminell virksomhet mot Navalnyjs medarbeidere, sier hans tidligere stabssjef Leonid Volkov på Telegram.

– FSB liker å finne på ikke-eksisterende terrorister. Så da blir det ikke nok tid til de virkelige terroristene, sier Volkov, som selv ble angrepet av en mann med hammer i Litauen, der han lever i eksil. Han mener Putins håndlangere sto bak.

– Da kan det ikke forundre noen at FSB ikke kan gjøre den eneste jobben de skulle gjøre, nemlig å hindre et virkelig, marerittaktig terrorangrep, sier han.