WHO anklages for råflotte reisevaner

Det årlige reisebudsjettet til WHOs 7.000 ansatte er på nærmere 1,7 milliarder kroner, viser interne notater nyhetsbyrået AP har fått tilgang til.

I fjor benyttet WHO til sammenligning rundt 600 millioner kroner på å bekjempe aids, drøyt 500 millioner kroner på å bekjempe malaria og omtrent det samme på å bekjempe tuberkulose.

Reisekostnadene utgjør rundt 10 prosent av organisasjonens årsbudsjett.

FNs barnefond (UNICEF) har til sammenligning rundt 13.000 ansatte og et årlig reisebudsjett på i underkant av 1,2 milliarder kroner.

Kontrasten er enda større til Leger Uten Grenser (MSF), som har hele 37.000 helsearbeidere i sving verden over. De har et årlig reisebudsjett på rundt 360 millioner kroner og et klart forbud mot å fly businessklasse.

Bryter reglene

De ansatte i WHO har også regler, men bryter dem til stadighet, blant annet ved å fly på businessklasse og bo på dyre femstjerners hoteller.

Under et besøk i Guinea nylig, bodde WHO-sjef Margaret Chan i presidentsuiten på hotell Palm Camayenne, som koster nærmere 8.500 kroner natta.

Chan hadde inntil februar i fjor også anledning til å fly på første klasse, noe hun ifølge tre kilder i WHO ofte gjorde. Kildene ønsker å være anonyme av frykt for å miste jobben.

WHO hevder at Chan fløy businessklasse og at hun selv ba om at dette skulle nedfelles som regel.

Heftige reiseregninger

Da Vest-Afrika ble rammet av en ebolaepidemi i 2014, resulterte det i svært høye reisekostnader for mange av WHOs ansatte.

Chan hadde det året et reisebudsjett på nærmere 2 millioner kroner, men ble likevel forbigått av Bruce Aylward. Han ledet WHOs innsats for å bekjempe epidemien og brukte over 3,3 millioner på reise og opphold det året. Det tilsvarer over 9.000 kroner dagen.

Da Aylward skulle besøke klinikker i landene som var rammet av epidemien, brukte han til tider helikopter i stedet for å kjøre bil, viser reiseregningene AP har fått tilgang til.

Tigger penger

WHO tigger til stadighet FNs 194 medlemsland om mer penger for å finansiere sitt arbeid med å bekjempe epidemier og helsekriser verden over. APs avsløring kan få følger for viljen til å bidra, frykter enkelte.

For få uker siden ba WHO om drøyt 830 millioner kroner for å bekjempe sultkatastrofen i Somalia, og noen uker tidligere ba organisasjonen om drøyt 1 milliard kroner til krisen i Jemen.

– Når man bruker så mye penger på reising som WHO, så må man kunne rettferdiggjøre det, sier dr. Ashish Jha. Han leder Global Health Institute ved Harvard-universitetet.

– Jeg kan ikke se noe som rettferdiggjør at man flyr på første klasse, sier han.

Under press

WHO erkjenner at organisasjonens regelverk for reiser, til tider blir strukket, men hevder å ha tatt fatt i problemet. I fjor ble reisekostnadene kuttet med 14 prosent, sammenlignet med året før, opplyser organisasjonen.

Chan og de andre ansatte fikk tidligere i år et skarpt notat som påpekte at WHOs ansatte i liten grad retter seg etter reglene for reise, samtidig som organisasjonen er under økende press fra giverland.

Det vil alltid være nødvendig å reise, konstateres det i notatet, men «som organisasjon må vi demonstrere at vi mener alvor og vil håndtere dette på en skikkelig måte», heter det videre.