Bilde frigitt av det russiske forsvarsdepartementet viser stridsvognstyrker i kamp på ukrainsk jord.
Professor Tormod Heier: – Nato er tross alt en gigant i møtet med Russland
Skulle det, mot alle odds, komme til åpen militær konfrontasjon mellom Nato og Russland, vil Putins krigsmaskin komme til kort. I hvert fall etter de ekstreme tapene etter to års fullskala krig.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg tror at så lenge Ukraina-krigen varer, så vil russerne ikke produsere overskuddsmateriell som gjør det mulig å angripe andre land. Når krigen en gang er over vil de gradvis bygge seg opp igjen. Men da vil det være for sent, fordi da er allerede Vesten i god gang med å dra ifra enda mer enn det forspranget de hadde før 2022-invasjonen
Les alt om krigen i Ukraina her
Slik resonnerer professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole.
– Den vestlige industrien er så mye bedre enn i Russland
Heier har fått med seg Russlands selvskryt om krigsøkonomi og egenproduksjon av våpen og ammunisjon, men han tror Putins militære styrker likevel er underdogs i møte med Vestens samlede kapasiteter.
– Demokratiene kommer som regel sent i gang. Men når de først kommer, så kommer de godt fordi industrien er så mye bedre enn i Russland, sier Heier til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under video)
Video: Ukrainsk mann (42) gjemmer seg: – Tviler på at jeg kan være nyttig ved frontlinjen
– Da vil det bli enda enklere for Nato å forsvare seg
– Men hvis Ukraina risikerer å tape, og russiske styrker ruller videre innover ukrainsk territorium, og en enda større okkupasjon er innen rekkevidde, inkludert mulig russisk maktovertagelse – hva gjør Nato, og USA spesielt, da?
– Da kan ikke Nato gjøre annet enn å fortsette opprustningen, øke antall øvelser, og håpe på at USA vil fortsette å utøve et fast og trygt lederskap over Europa, ettersom europeerne selv ikke kan lede seg selv, svarer professoren, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men skulle russerne klare å kontrollere Europas nest største land, med 37 millioner innbyggere, så vil de antakelig være bundet i tiår framover. Dermed vil det bli enda enklere for Nato å forsvare seg i en konvensjonell krig mot Russland. Nato er tross alt en gigant i møtet med Russland, som er et land med et BnP på størrelse med Texas, minner Heier om.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Russland vil ha mistet mer enn en halv million soldater innen 2025
Professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Han ramser opp russernes enorme tap, som trolig har satt Putins hær betydelig tilbake, til tross for den løpende rekrutteringen og mobiliseringen, og at landets industri er satt i krigsmodus.
– Russland har tapt mange tusen stridsvogner og artillerienheter. Alle de mekaniserte offensive bataljonstridsgruppene er ødelagt, og de har antakelig mistet mer enn en halv million soldater innen utgangen av året. De mistet 700.000 arbeidsføre menn under mobiliseringen i 2022, forklarer militæreksperten.
– Lav moral, autoritært lederskap og frykt for represalier
Han ser et skakkjørt Russland som sliter med store interne problemer, og som forbruker soldater i et tempo, og med en brutalitet, som savner sidestykke etter 2. verdenskrig. Han sammenfatter de russiske utfordringene innen egne styrker, slik:
– Sterk sentralisering av ledelse, planlegging og gjennomføring av operasjoner er også noe som svekker den operative evnen til russerne. Kombinert med lav moral, autoritært lederskap og frykt for represalier vil det alltid hefte store begrensninger på russisk krigføring, påpeker Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
(Artikkelen fortsetter under video)
Video: Knuser Putins soldater: «Episk ødeleggelse»
– Antakelig har de trent på feil ting
Selv med vedvarende reformer siden 2008, etter Georgiakrigen, ser han ingen tegn til at de russiske styrkene har hatt noen kvalitative forbedringer i krigføringen.
– Antakelig har de trent på feil ting. De har lekt krig i egne nærområder i stedet for å øve på å angripe dypt inne i Europas nest største land, poengterer professoren, som har spesialkunnskaper om militære strategier og operasjoner.
– Det stjeles mye militært utstyr
Etter å ha fulgt krigen tett med de kilder som er tilgjengelige både i og utenfor Russland, ser han et mønster hvor russiske styrker preges av forfall, mangel på disiplin og store interne motsetninger.
– Det stjeles mye militært utstyr fra kjøretøy, fly, helikoptre og lagre. De mangler GPS’er, nattkikkerter, stridsrasjoner, skuddsikre vester og reservehjul. Dette er bare noen få eksempler på ting som tas fra avdelingene for å tjene egne penger. Også dette svekker kampkraften til russerne, illustrerer Tormod Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Har vært altfor redde for Putins militære styrker
President Vladimir Putin og forsvarsminister Sergej Sjojgu under et strategimøte i Moskva 20. februar. Foto: Sputnik / Reuters
Han har fått med seg uttalelsene fra flere vestlige statsledere, forsvarssjefer, E-sjefer og andre som har advart om at Russland kan angripe Nato-land innen to, fem, ti år, men tror ikke Russland hverken vil ha kapasitet, appetitt eller militær evne til å innlede nye krigseventyr på svært lang tid.
– Men har Vesten og Nato feilvurdert Putin, og burde de tidligere ha gitt Ukraina mer effektive våpen, inkludert langdistansevåpen og kampfly, for å slå russerne tilbake?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ja, i ettertid ser vi at amerikanske og europeiske statsledere var altfor redde for Putins militære styrker. Men mye tyder på at russerne er mye svakere enn det de gir inntrykk av utad. Sånt sett kunne Vesten vært raskere ute med å snakke språket Putin respekterer og forstår, nemlig maktens språk, svarer Heier.
– Russerne er svært svake og sårbare
Samtidig understreker han at det ikke er slik demokratiene fungerer i praksis.
Artikkelen fortsetter under annonsen– 30 år med dyp fred etter den kalde krigens slutt har gjort noe med mentaliteten og kulturen på vestlig side. Dessuten var det heller ingen som visste hvordan Ukraina-krigen ville utarte. Men nå, to år inn i krigen, vet vi kanskje bedre. Erfaringene viser oss at faren for eskalering er små, russerne er svært svake og sårbare, og at dette gjør Vesten tøffere. Hadde Vesten vært redde russerne, og trodd på atomtruslene deres, så ville jo ikke USA og Nato gjort så mye offensivt som det de gjør nå, understreker professor Tormod Heier.
