EØS-debatt:

Nå er vi i full gang med å misbruke EU-avtalen til Boris

<p>Storbritannias statsminister Boris Johnson.</p>
Storbritannias statsminister Boris Johnson. Foto: Tolga Akmen / AP

Tilhengere og motstandere av Norges EØS-avtale tar begge Storbritannias nye avtaler med EU til inntekt for seg. Noen av synserne kjenner ikke engang innholdet.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

– Vi har signert den første frihandelsavtalen basert på null toll og null kvoter som noen gang har blitt avtalt med EU. Vi har tatt tilbake kontroll over våre penger, grenser, lover, handel og våre fiskeområder.

Det sa den britiske statsministeren Boris Johnson da han og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på selveste julaften ble enige om et rammeverk for et godt samarbeid fra 1. januar 2021 av.

Det består av en handels- og samarbeidsavtale, en avtale om informasjonsutveksling og en om Euratom, avtaler med over 2000 sider tekst.

Britene ville ikke lenger la seg styre av EU, og hevder med rette at de nå har gjenvunnet selvråderetten på mange områder.

Et livsfarlig scenario for norske EØS-tilhengere dersom det skulle vise seg at handelen likevel fungerer. For da ville vi ikke være pokka nødt til å underkaste oss alle EUs lover eller bli EU-medlemmer.

Resten av verden en handelskatastrofe?

Norske kommentatorer og lederskribenter hev seg raskt over avtalen.

Fort og gæli?

De kan øyensynlig ikke avtalen godt nok. Og skal vi tro noen av dem, må internasjonal handel dreie seg om et helvete av byråkrati og stengsler.

I hvert fall ut fra hvordan de beskriver britenes samkvem med EU når de fra nyttår av står helt utenfor EU. Trass i at det i tolvte time altså ble inngått en avtale som med unntak av EØS-avtalen skal være mer dyptgripende enn noen annen frihandelsavtale i verden.

Altså, når britenes vidtgående EU-avtale er så ille som norske EØS-tilhengere i Aftenposten, Dagsavisen, DN og andre beskriver, ja, da må det virkelig være fortvilende forhold for samkvemmet for de resterende 162 nasjonene i verden som verken er med i en avtale som britenes med EU, eller EØS.

De må jo oppleve enda dårligere handelsvilkår enn skrekkscenariet som nå rulles opp i norske medier for Storbritannia.

Andre toner lyder fra EU selv.

– Vi har endelig kommet til enighet, det var en lang og møysommelig vei, men vi har fått en god avtale. Det er en rettferdig og balansert avtale, sa Ursula von der Leyen på en pressekonferanse julaften.

Grøss og gru

«EØS bedre enn Brexit», kunne Dagsavisen konkludere i sin leder 28. desember, og demonstrerte umiddelbart at deres konklusjon ikke er fundert på kunnskap om britenes avtale:

SUVERENITET: Ved å signere denne avtalen, oppfyller vi det suverene ønsket til det britiske folk om å leve under sine egne lover, laget av deres eget valgte parlament, twitret Boris Johnson onsdag ettermiddag da han undertegnet avtalene med EU. Samme morgen skrev EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under på samme, før dokumentene ble fløyet til London.
SUVERENITET: Ved å signere denne avtalen, oppfyller vi det suverene ønsket til det britiske folk om å leve under sine egne lover, laget av deres eget valgte parlament, twitret Boris Johnson onsdag ettermiddag da han undertegnet avtalene med EU. Samme morgen skrev EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under på samme, før dokumentene ble fløyet til London.

«Storbritannia har fått en omfattende handelsavtale med EU. Den medfører at britene slipper toll og kvoter på varer. Men julegaven til britene dekker ikke tjenester, som er en viktig del av landets økonomi. Det er nok å nevne det store finansmiljøet i London.», heter det der.

Helt misforstått. Tjenester er en del av avtalen. Men finanssektoren og noen få andre, er unntatt. Forhenværende statsminister Therese May kritiserte riktignok tjenesteavtalen da parlamentet torsdag sluttet seg til avtalen.

Men dog.

Dagens Næringsliv skriver på lederplass tirsdag at norsk fisk til EU ville bli stående og stampe på grensa hvis Norge ikke var underlagt EUs veterinærlovgivning, som vi er gjennom EØS.

Interessant! Norge eksporterer sjømat til store deler av verden. Sist jeg sjekket var vi ikke underlagt Japans og andre lands lover, og skulle da være underlagt forsinkende prosedyrer på grensa.

DNs resonnement innebærer med andre ord at den norske laksen japanerne gumler i seg i sin sushi, er bortimot halvråtten.

Og samme skjebne lider norsk fisk under i alle de andre landene utenom EU.

Heller ikke Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim er kjent med at britenes avtale omfatter også tjenester. Alstadheims vurdering bygger blant annet på at tjenester ikke gjør det, ifølge hans kommentar samme dag. Og selv om varer er med, vil også den handelen få trøbbel:

«Men varer kommer ikke til å flyte like lett over grensen som i dag. Byråkratiet blir større. Skjemaveldet vil vokse. Det blir flere kontroller. Ordningen med gjensidig godkjennelse av varer opphører.», skriver Alstadheim og fortsetter:

«Norsk næringsliv vil grøsse med tanken på noe slikt. Men for britene har det vært viktigere å kunne bestemme selv og at EU-domstolen ikke lenger skal ha noen makt i landet. Frihet med høy pris.»

Ja, det han kaller frihet som det betales altfor høy pris for, er altså økt nasjonalt selvstyre der politiske beslutninger tas av landets folkevalgte.

En demokratisk frihet diverse kommentatorer ikke ser ut til å verdsette særlig høyt.

Andre toner fra kontinentet

Franske Michel Barnier bør være bedre oppdatert enn norske avisskribenter, siden han var EUs forhandlingssjef. Se hva han sier til avisa Ouest France:

– Er dette en frihandelsavtale eller noe mer? Det er mye bredere enn en frihandelsavtale som vi har inngått med Japan eller Canada. Denne avtalen dekker handel med varer og tjenester, unntatt finansielle tjenester, dekker energi, transport og den dekker fiskeri, sier han.

– Den inneholder et veldig stort kapitel om sikkerhet. Det er viktig for innbyggerne at vi fortsetter å samarbeide om Europol, Eurojust, utlevering, utveksling av DNA-data, kampen mot hvitvasking av penger. Så dette er en veldig ambisiøs avtale, gjorde Barnier klart.

Han presiserer at avtalen kunne vært mer omfattende og dekke forsvar, utviklings- og utenrikspolitikk hvis britene hadde ønsket det.

På EU-kommisjonens hjemmeside slås det fast at handels- og samarbeidsavtalen dekker handel på varer og tjenester, digital handel, intellektuell eiendomsrett, offentlige innkjøp, luftfart og veitransport, energi, fiskerier, koordinering av sosiale ytelser og andre spørsmål.

Ikke motparten som bestemmer

Kommentatorene som mener EØS er bedre enn britenes avtale, ser i liten grad ut til å være opptatt av spørsmålet om nasjonalt selvstyre basert på parlamentarisk demokrati.

Britene har lagt større vekt på det. Heretter er de ikke som Norge underlagt EUs domstol i Luxembourg, eller dets kopiorgan EFTA-domstolen.

De er ikke forpliktet til fortløpende å forandre sitt lovverk etter pålegg fra EU, slik Norge er i EØS, og har fått betydelig større spillerom til å utforme eget regelverk for statsstøtte og mange andre forhold.

Men - de er forpliktet til å utvikle seg på en slik måte at forskjellene i vilkår for næringslivet i EU og Storbritannia ikke blir så store at konkurranseforholdene blir urettferdige. Det innebærer at britene må tilpasse standarder, men kan velge bort dyptgripende samfunnsmessige inngrep som Norge må i EØS.

EU eller Storbritannia kan varsle mottiltak for å gjenopprette balansen dersom det oppstår ubalanse mellom vilkårene på de to sidene av den engelske kanal.

Men i motsetning til det Norge opplever, er det ikke motpartens domstoler som skal avgjøre eventuelle tvister. De går til en voldgiftsnemnd for å vurdere berettigelsen av mottiltak.

Straffetiltak eller mottiltak?

«Slike tiltak skal være begrenset med hensyn til omfang og varighet til det som er strengt nødvendig og proporsjonalt for å håndtere situasjonen. Det skal gis prioritet til slike tiltak som minst mulig forstyrrer denne avtalens funksjon.», heter det i avtalens Artikkel 9.4.2 om mottiltak (min oversettelse), eller straffetiltak som det gjerne heter i Norge når det diskuteres å legge ned veto mot en bestemmelse i EØS-avtalen.

Nå ønsker for eksempel venstresiden å nedlegge veto mot EUs nye lovverk kalt Jernbanepakke 4, noe som vil tilsvare «en ubalanse» i britenes avtale.

Arbeiderpartiet og andre rødgrønne partier blir allerede angrepet for at de kan komme til å nedlegge tidenes første veto dersom de kommer til regjeringsmakt. Da hevdes det at det vil sette hele EØS-avtalen i fare og at mottiltakene vil bli drakoniske.

Men vent nå litt. Formuleringen om mottiltak i EØS-avtalens Artikkel 112.2 er faktisk identisk med formuleringen Storbritannia har fått!

Mottiltakene skal altså begrenses slik at avtalen for øvrig fungerer best mulig. Ser vi skremselspropaganda på høylys dag?

EØS-motstandere med raske slutninger

Også EØS-motstanderne er kjappe på labben med å ta Boris-avtalen til inntekt for sitt syn.

Allerede før den har blitt satt ut i livet i praksis, mener de å vite at den beviser at et liv uten EØS-avtale er ok, ja mye bedre.

Brexit er en bedre deal enn EØS, forkynner Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad i Klassekampen tirsdag. Og får følge av SVs Heming Olaussen, som sier at avtalen er balansert og den riktige og balanserte tingen å gjøre for begge parter. Han legger klokelig til at avtalen «på sikt» kan endre norsk EØS-debatt.

Motstanderne av EØS har utvilsomt rett i spørsmålet om økt demokrati og selvstyre i Norge dersom Norge skulle følge britene.

Men hva med handelen? Også om den ikke blir så forferdelig rammet av Brexit som Aftenposten, DN, Dagsavisen og EU-vennlige politikere hevder, er det grunn til å tro at noe vil skje.

Det er forskjell på å være en del av EUs indre marked, og det Storbritannia skal gjøre heretter - å handle med det.

Handels-marginer mot demokrati

Nå gjelder det å se hva som skjer over tid, utover de kaotiske første dagene, kanskje ukene.

Avveiningen om Norge bør la seg inspirere av Boris, blir mellom ønsket om økt demokrati opp mot risikoen for handelen ved å si opp EØS.

For EØS-debatten blir det spennende å observere framover om marginene britene eventuelt taper på handelssamkvemmet, blir store eller ubetydelige.

For EU- og EØS-tilhengerne spår jeg at handelshensynet uansett vil trumfe argumentet om mer demokrati og selvstyre i den debatten.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Les hele avtalen mellom EU og Storbritannia og informasjon om den hos EU

Personvernpolicy