Vil reise et minnesmerke for samene som sultestreiket foran Stortinget

Til høsten er det 40 år siden sju samer slo opp lavvo og innledet sultestreik på Eidsvolls plass i Oslo. Sultestreiken kom samtidig med heftige demonstrasjoner i Alta mot at Alta-Kautokeinovassdraget skulle reguleres.

Stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken fra SV mener denne samiske motstandskampen ikke må glemmes, og de foreslår at det reises et minnesmerke på Eidsvolls plass, skriver Klassekampen.

– Dette må bli et nasjonalt minnesmerke siden sultestreiken førte til flere store seire av nasjonal betydning, sier Kaski til avisen.

Haltbrekken mener det er viktig at kommende generasjoner ikke glemmer Altasaken og alt det den førte med seg. SV fremmer sitt forslag om minnesmerke for Stortingets presidentskap og vil at en samisk kunstner skal få oppdraget.

Lavvoen foran Stortinget fikk stor symbolsk kraft. 8. oktober 1979 ankom en gruppe samer nasjonalforsamlingen og overleverte et brev til statsminister Odvar Nordli (Ap), der de krevde stans i anleggsarbeidet på Alta-utbyggingen.

Det som startet som en miljøaksjon endte opp med seier for samiske rettigheter. Like før sultestreiken ble avsluttet, lovte statsminister Odvar Nordli at samiske rettigheter skulle utredes. Et samerettsutvalg med en rekke ulike fagfolk ble etablert og arbeidet førte til slutt til at Sametinget ble åpnet i 1989.