Foreløpig ingen naturlig erstatter for Stöckl i Norge

Stöckl blir med til 2022. Ludvik Zajcs (1998-2002), Mika Kojonkoski (2002–2011) og Stöckl (2011-) har hatt ansvaret for A-landslaget i hopp. Ikke siden Trond Jøran Pedersen fikk fart på de norske hopperne (1992–1998) har Norge hatt norsk hovedtrener.

Det er ikke lett å finne den åpenbare erstatteren den dagen østerrikeren Stöckl velger å gi seg.

– Jeg håper jeg kan bidra til at Norge nærmer seg målet om å ha en norsk landslagssjef, sier Stöckl.

– Vi har kanskje en eller to trenere som kan ta hovedtrenerrollen, men spørsmålet er om de vil. De har kompetanse og erfaring, men som hovedtrener og landslagssjef får du en helt annen rolle, status og interesse rundt din person. Den er kanskje ikke alle så glad i, sier Stöckl.

Assist med andre oppgaver

Assistent Magnus Brevig er blant dem som har vært nevnt som en mulig arvtaker dersom Stöckl hadde hoppet av etter OL i Sør-Korea, men Brevig holder seg alltid i bakgrunnen.

– Jeg vet at han er en av de kandidatene som kunne tatt over med en gang. Det spørs om han vil det. Hadde han gjort det, ville han gjort ting (med mediene) annerledes enn meg, sier Stöckl.

Stöckl har ingen problemer med å være synlig og jevnlig i mediebildet, mens Brevig trives mer i bakgrunnen. Sistnevnte skal da også over i en lederrolle for forskning og utvikling denne sesongen.

Geir Ole Berdahl ble nevnt som kandidat da Stöckl fikk jobben i 2011, mens trener Jermund Lunder og landslagssjef Christian Meyer på kvinnelandslaget gjør en meget jobb rundt Maren Lundby.

De to sistnevnte kan fort seile opp som arvtakere den dagen Stöckl gir seg, spesielt om Lundby fortsetter framgangen og får selskap av Silje Opseth i verdenstoppen.

Thomas Lobben, som har ansvar for yngre hoppere, er også spådd en meget spennende trenerframtid.

Ljøken hentes hjem?

Men den foreløpig største kandidaten finner vi kanskje i Tyskland.

– Klarer vi å skaffe gode resultater over tid, kommer etterspørselen etter norske trenere i utlandet. Da vil utlendingene hente nordmenn. Vi har én mann i en veldig stor posisjon, Roar Ljøkelsøy er assistent hos Tyskland. Tenk at en av våre største konkurrenter har hentet kompetanse fra Norge. Det er stort. Folk har begynt å tenke på at noe har skjedd i Norge.

– Det er ikke bare hva han der østerrikeren driver med, småhumrer Stöckl.

Samtidig er det i Hopp-Norge også en skepsis mot å velge norsk trener neste gang. De ulike regionale hoppsentrene har tradisjon for å samarbeide dårlig. Da vil argumentet om at enkelte team prioriteres raskt komme på banen, mens en myndig trener fra utlandet slipper unna den diskusjon.