Sekkingstad om tiden i fangenskap: – Vi ble en sammensveiset gjeng

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjartan Sekkingstad (57) fortalte at han og de andre gislene ble en sammensveiset gjeng som tok godt vare på hverandre da de ble holdt som gisler på Filippinene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sekkingstad møtte pressen på Gardermoen etter at han fredag morgen ankom Norge.

Der fortalte Sekkingstad om livet i fangenskap hos den islamistiske geriljaen Abu Sayaaf på Filippinene.

– Det har vært et skikkelig år i terror, sa han.

Han satt fanget i et år før han ble løslatt lørdag.

Ble lurt av kidnappere

Han og de andre gislene ble utsatt for bevisst feilinformasjon. Flere ganger, for eksempel til jul, fikk de vite at de skulle bli frigitt og tatt med til ulike steder.

– Det var bare tull og tøys for å lure oss, forteller 57-åringen.

LØSLATT: Slik så Kjartan Sekkingstad ut da han ble løslatt lørdag. Her står han sammen med ambassadør Erik Førner (t.v.) i Davao, Filippinene. Foto: Ud / Ambassaden I Manila / NTB scanpix
LØSLATT: Slik så Kjartan Sekkingstad ut da han ble løslatt lørdag. Her står han sammen med ambassadør Erik Førner (t.v.) i Davao, Filippinene. Foto: Ud / Ambassaden I Manila / NTB scanpix

– Vi pakket sekken og dro. Vi gikk en hel dag og trodde det skulle bli en utveksling. Men det var bare tull og tøys, fortalte Sekkingstad.

Han forteller også at de ble informert om forhandlingene og tidsfristene som ble satt, og at de visste at en eller alle kunne bli henrettet, men ikke hvem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

To av gislene, canadierne John Ridsdel og Robert Hall, ble halshugget tidligere i år.

– Det var en hjelpeløs følelse å se kameraten gå, og ingenting du kunne gjøre med det, forteller han om de to andre gislene som ble henrettet i april og juni.

Hjelpeløs følelse

Sekkingstad fortalte at de måtte sette pris på de små gledene i livet for å overleve.

– Kanskje får jeg litt mer ris i dag, eller en liten kjeks, sier han.

Hverdagen i fangenskap besto stort sett av at geriljaen forsøkte å unngå konfrontasjoner med politiet og militæret som stadig vekk prøvde å innhente dem, fortalte nordmannen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var mye camping i skogen. Jeg antar at vi var halvannet døgn i hver leir. Det var mye gåing, av og til i timevis, av og til hele natta.

Sekkingstad og de andre gislene Ridsdel og Hall, samt Halls filippinske kjæreste Marites Flor, ble en sammensveiset gjeng.

Artikkelen fortsetter under annonsen
FANGET: Norske Kjartan Sekkingstad (t.h) sammen med de tre andre gislene som ble bortført av islamistgruppen Abu Sayyaf i september i fjor. Foto: Twitter / NTB scanpix
FANGET: Norske Kjartan Sekkingstad (t.h) sammen med de tre andre gislene som ble bortført av islamistgruppen Abu Sayyaf i september i fjor. Foto: Twitter / NTB scanpix

– Vi ble lenket sammen med håndjern hver kveld etter aftenbønnen. Robert og Marites ble lenket sammen, mens John og jeg ble lenket sammen. Hvis en eller annen måtte på toalettet, så måtte den andre og. Vi ble en sammensveiset gjeng, vi tok godt vare på hverandre, sa Sekkingstad.

Les også: Sekkingstad: – Det verste var da mine to venner ble halshugget

Så mørkt ut

Etter valget på Filippinene tidligere i år, der Rodrigo Duterte kom til makten, ble det endringer i fangenskapet.

– Før presidentvalget så det dystert og mørkt ut. Etter valget fikk vi beskjed om at det var noen som kom til å hjelpe oss. Da fikk vi også bedre behandling.

– Det var bare å vente og vente, fikk vi beskjed om, sier 57-åringen.

Sekkingstad sa på pressekonferansen han ikke visste noe om avtalen som ble inngått eller løsepengene for å få ham frigitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til Sotra

57-åringen benyttet anledningen til å takke alle som har hjulpet til med å få ham frigitt.

Nordmannen, som har bodd de siste 15 årene på Filippinene, reiser nå hjem til familien på Sotra.

– Jeg vil be om forståelse for at jeg trenger litt ro og fred. Jeg trenger tid med familien for å legge dette bak meg. Ett år i terror har vært et skikkelig år i terror.

Se hele pressekonferansen med Sekkingstad her: