Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
IA er forkortelsen for «inkluderende arbeidsliv» og stammer fra Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, som er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen.
Avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale med NAV blir IA-virksomhet med tilgang til spesielle tjenester og virkemidler.
I 2011 vedtok Stortinget et nytt regelverk for arbeidsgivers plikter ved oppfølging av sykmeldte. Regelverket åpnet for at Nav kan bøtlegge bedrifter som ikke følger reglene.
Når IA-avtalen skal reforhandles denne høsten vil dette regelverket, som har vært upopulært både blant arbeidsgivere og i Nav, komme høyt opp på agendaen.
Den nye IA-avtalen skal etter planen signeres før utgangen av året.
Denne høsten skal avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA) reforhandles.
Etter forrige runde, for to år siden, innførte regjeringen nye regler som skulle sikre tettere oppfølging av sykmeldte. Reglene innebærer at arbeidsgiver må ha møter med sykemeldte og holde Nav orientert via skjemaer. Kommer ikke skjemaene inn i tide, kan Nav bøtlegge bedriftene.
Siden reglene ble innført i 2011 har Nav sendt ut over 20.000 bøter til arbeidsgivere.
Ofte er det småfeil som utløser bøter, ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO):
Småfeil fra bedriftenes side kan utløse bøter på tusenvis av kroner. Regelverket for oppfølging av sykmeldte må endres, mener direktør for arbeidsliv i NHO Lars Jacob Hiim. Foto: NHO
– Vi får mange henvendelser fra bedrifter som er fortvilet etter å ha fått Nav-bøter. Bøtene har de fått enten fordi de har sendt skjema til feil kontor, eller de har sendt inn feil skjema eller krysset av i feil rubrikker, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Lars Jacob Hiim, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi opplever mye frustrasjon fordi sykefraværssystemet vi har nå, har blitt altfor byråkratisk, fortsetter han.
Selv om Nav har gjort grep for å forenkle systemet, som å innføre elektronisk rapportering og en app som skal hjelpe sjefene å huske alt som skal gjøres, er det ikke nok, mener NHO.
– Ett av våre hovedkrav når IA-avtalen skal reforhandles er at man gjør noe med byråkratiet og sanksjonssystemet, sier Hiim.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBedriftsforbundet, som representerer små og mellomstore bedrifter, registrerer også mye frustrasjon blant sine medlemmer.
– Mange arbeidsgivere opplever at dette regelverket er veldig detaljert, at det er for mange skjemaer og for mange frister å forholde seg til, sier administrerende direktør Lars-Erik Sletner til ABC Nyheter.
Han forklarer at de fleste av Bedriftsforbundets medlemmer har fra 0-10 ansatte.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bedriftsforbundets leder Lars-Erik Sletner vil ha slutt på byråkrati og bøter i forbindelse med oppfølging av sykmeldte. Foto: Morten Brakestad
– I slike bedrifter har arbeidsgiver et grunnleggende insentiv til å ha arbeidstagere på jobb, fordi fravær koster bedriften mye i form av tapt omsetning og merarbeid på de øvrige. De forsøker å strekke seg og legge til rette for at arbeidstakerne kan være til stede, sier Sletner.
Han har ingen tro på bøter som virkemiddel for å få ned sykefraværet og etterlyser tillit til at arbeidsgiverne gjør det de skal:
– Nav-bøter for å få arbeidstagerne friskere har vi ingen tro på. Nå får vi en ny regjering og Bedriftsforbundet vil jobbe for å få reversert dette regelrytteriet når det gjelder oppfølging av sykmeldte, sier Sletner.
Les også: Norge sparer 5 milliarder på lavere sykefravær
Artikkelen fortsetter under annonsenAnne Solvang er HR-ansvarlig i Egmont Hjemmet Mortensen, en langt større bedrift enn dem Sletner representerer.
Med 410 ansatte har mediebedriften egen HR-avdeling, som gjør et nitid arbeid med å følge opp sykmeldte og sende skjemaer til Nav innen fristen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har gode oppfølgingsrutiner, så vi får ikke så mange varsler fra Nav, sier Solvang, som har forståelse for at det kan være vanskeligere for mindre bedrifter å overholde alle fristene i regelverket.
Også hun etterlyser mer tillit fra myndighetene.
– Bedriften vet best hvem som må følges opp. Hvis noen har lettere psykiske lidelser for eksempel, er det noe man må ta tak i før Nav-fristene, sier hun til ABC Nyheter.
Solvang mener IA-avtalen er en god idé, men håper man endrer fokus til arbeidsmiljø og forebygging når den nå skal reforhandles:
Artikkelen fortsetter under annonsen– IA handler om at folk blir sett og ivaretatt, ikke at et skjema må sendes inn fordi det står i loven. Så vi må vekk fra dette «Fy, fy, nå må du sende inn skjema så du ikke får bot» og heller ha fokus på oppfølging og forebygging. Myndighetene må stole på bedriftene og heller ta stikkprøver for å sjekke at vi gjør det vi skal, sier hun.
Les også: Nå får sjefene NAV-bøter
Heller ikke Nav er fornøyd med at de må bruke 69 årsverk på å straffe arbeidsgivere som ikke følger de krevende reglene.
Tjenestedirektør Bjørn Gulbjørgsrud vil at Nav skal bruke mindre tid på skjemaer og mer på oppfølging av de sykmeldte. Foto: Nav
– Vi er tjent med et system som har mindre byråkrati når det gjelder sykefraværsoppfølgingen. Vi må vri ressursene over mot oppfølging av de sykmeldte, og i mindre grad mot innsending av rapporter, papir og byråkrati, sier tjenestedirektør i Nav Bjørn Gudbjørgsrud til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenNav ønsker å bruke mer tid på å forebygge og jobbe sammen med arbeidsgiverne og de sykmeldte i en tidligst mulig fase.
– Vi har derfor blant annet spilt inn forenklinger i regelverket om arbeidsgivers rapportering og sanksjoner overfor arbeidsgiver, fortsetter han og viser til et brev etaten sendte til Arbeidsdepartementet i juni.
Les også: Ny teknologi kan spare to milliarder trygdekroner
Det var Hanne Bjurstrøm (Ap) som var arbeidsminister da de nye reglene for oppfølging av sykefravær ble vedtatt. Skjemaene og sanksjonene skulle ikke brukes til å straffe arbeidsgiverne, men bidra til å få folk tilbake i arbeid, sa hun da lovforslaget ble presentert.
Hennes etterfølger Anniken Huitfeldt (Ap) innrømmet i sommer overfor NRK at det ikke har fungert helt som det var ment.
Når avtalen skal reforhandles blir det imidlertid med Norges nye, borgerlige regjering ved bordet.
Artikkelen fortsetter under annonsenHøyre stemte for det nye regelverket i 2011, men arbeidspolitisk talsmann for Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, har antydet at de nå vil bøtene til livs:
– Vi bør avskaffe tiltak som ikke virker og om som bare skaper mer byråkrati. Dialogmøtene har vist seg å ikke virke, straffen mot næringslivet har vist seg å ikke virke, og derfor bør vi endre det, sa han til NRK.
Leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Robert Eriksson (Frp), ser også behovet for forenkling av regelverket. Men Frp-politikeren vil ikke slå fast at man bør kvitte seg med Nav-bøtene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Sykefraværsoppfølgingen har blitt et tungrodd skjemavelde. Vi vil vurdere alle typer løsninger for å bedre regelverket, men man må ta ting i riktig rekkefølge, sier han til ABC Nyheter.
– Da er det viktig at man setter seg ned sammen med partene i arbeidslivet og Nav, og finner løsninger slik at man får frigjort tid både i Nav og næringslivet, og heller kan bruke tiden på den som trenger oppfølging. Det må endringer til og partene må komme frem til dem sammen, sier Eriksson.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan legger til at han er optimist med tanke på resultatet av forhandlingene.
Også NHO tror partene vil komme frem til et regelverk som fungerer bedre for alle parter.
– Både arbeidstakersiden, arbeidsgiverne og myndighetene sier at dagens løsning ikke er bra, så vi har stor tro på at vi får endret dette når den nye IA-avtalen er ferdig forhandlet innen jul, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Lars Jacob Hiim, til ABC Nyheter.
