Derfor feirer vi sankthansaften med bålbrenning

I lyset fra sankthansbålet skimtes konturene av en festdag som har stått sterkt i uminnelige tider. På 400-tallet innstiftet kirken 24. juni som minnedag for døperen Johannes. Men midtsommerfeiringen og dens skikker har røtter langt inn i førkristen tid.

– I dag er det er nok ikke så mange som tenker på Johannes eller bålets beskyttelse mot det onde denne kvelden, sier kulturforsker Ørnulf Hodne, som er tilknyttet Universitetet i Oslo (UiO).

Sankt Hans

I kristendommen anses døperen Johannes som profeten som ryddet vei for Jesus. Johannes døpte Jesus i Jordanelva og skal ha vært den første som gjenkjente ham som Messias.

Helgendager markerer som regel helgenenes dødsdager. Men Johannes, i likhet med jomfru Maria, feires også på sin jordiske fødselsdag. Det viser at Johannes var svært viktig i den tidlige kirken, forklarer forsker Åslaug Ommundsen.

– Ifølge Bibelen ble Johannes født seks måneder før Jesus. I kirkeåret falt dette sammen med midtsommer og passet godt. Johannes sa at Jesus skulle vokse mens han selv skulle avta. Og mens sola vokste fram til sankthans, ble dagene deretter kortere fram til julaften. Sankthans skapte liksom orden i universet, sier Ommundsen, som jobber ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

Johannes ble halshogget etter å ha kommet på kant med dronning Herodias da hun giftet seg med kong Herodes Antipas. Helgennavnet ble Sankt Hans, som igjen ga navn til sankthans.

Sankthans kalles også jonsok, et ord som trolig kommer fra norrønt jónsvaka og betyr «våkenatt for Jon». Jon, Johan, Hans og Jan er alle varianter av Johannes, som dermed er ett av kristenhetens mest populære guttenavn.

Les også: For de mest fanatiske starter grill-prosessen klokka fem om morgenen

Folkelig og kristelig

HALSHOGGET: Johannes ble halshogget og fikk helgennavnet Sankt Hans. Den italienske kunstneren Tizian har malt "Salome med døperen Johannes' hode". Sankthans markerer hans fødselsdag. (FOTO: Galleria Doria Pamphilj / NTB scanpix

Sankthans har blitt feiret som en kirkefest i Norge siden 1000-tallet. Og som i jul og påske begynner festen kvelden før merkedagen.

Kirkens minnedag for Johannes ble, ikke tilfeldig, lagt til akkurat samme tidspunkt som den eldgamle, førkristne midtsommerfesten.

– I folkelig tradisjon var sommersolverv en av de viktigste merkedagene i sommerhalvåret. Ved å legge sankthans til sommersolverv, hadde kirken et håp om å fordrive den førkristne feiringen av dagen, sier Hodne ved UiO.

Men det folkelige har levd videre parallelt med det kirkelige. Et eksempel på det er sankthansbålet, som sto sentralt i den førkristne solsnufeiringen. Fest med bål var trolig vanlig også i Norge helt tilbake i oldtiden. Men hva fikk våre forfedre til å tenne bål denne kvelden?

– En teori er at man mente ilden ville hjelpe de livgivende krefter til å styrke sola ved dette kritiske vendepunktet i naturen, sier Hodne.

Båltenning

Bålplassene lå gjerne på en høyde, og med en danseslette i nærheten. Sankthansaften gikk med til dans og lek ved bålet helt til det brant ned, som et minne om lyse netter når dagene ble kortere. Men det var også en rekke andre skikker knyttet til bålet, som helst skulle være større enn naboens.

– I folketroen hadde ilden kraft til å rense og beskytte mot onde makter. Og ved midtsommer var det vanlig at budeiene tente bål på stølene for å beskytte dyra mot rovdyr, forteller Hodne.

En tradisjon fra nyere tid er å brenne filledukker eller halmdukker på bålet. Dette var del av et slags historisk skuespill som tematiserte tida med heksebrenning. I 1945 vet man at det ble brent dukker som symboliserte kjente nazister i både Oslo og Odda.

I Nord-Norge ble bålet tent som en velkomsthilsen til sola, og som en markering av at lyset hadde seiret fullstendig.– Mange sankthansskikker har dødd ut, og sankthans som festdag er nok litt på retur. Men tradisjonen med å tenne bål og ha fest lever, selv om det har blitt en del restriksjoner knyttet til sikkerhet, sier Hodne.

Les også: Slik får du ren grill

Sankthansskikker

• Bålbrenning er den vanligste skikken i nåtidens sankthansfeiring. Men en rekke andre tradisjoner har gjennom historien vært knyttet til denne kvelden og dagen.

• Løv og blomster: Man mente at trær og blomster var ekstra kraftfulle. Medisinske urter ble derfor samlet inn og brukt i magiske helsekurer. Man ville også utnytte kraften til å beskytte hjemmet, og pyntet det gjerne med løv og blomster.

• Vann: Man trodde at enkelte kilder hadde helbredende vann, og at vannet var mer kraftfullt ved sankthans. Folk valfartet derfor til kildene. Den katolske kirke velsignet kildene og bygget såkalte lovkirker og kapeller ved dem. Valfartingen ble motarbeidet av kirken etter reformasjonen, men fortsatte til blant annet Vatnås i Sigdal og Mariakilden i Eidsberg til langt inn på 1800-tallet.

• Kirker: Folk valfartet også til andre kirker. I Røldal ble det sagt at krusifikset svettet hver sankthans. Væsken skulle ha helbredende virkning.

• Jonsokbryllup: Et lekebryllup for barn. Seansen ble ansett som del av en magisk seremoni for å hjelpe grøden til å gro. Det var også en rite for å markere etterveksten i bygda, og en opplæring i voksenlivet.

• Mystikk: Sankthans var tiden for erotiske lengsler og kjærlighetsdrømmer. En stemningsfull kveld ved bålet endte ofte med forlovelser mellom unge. Og ut av nattas drømmer kunne man lese så mangt. Sov du med et visst antall urter eller blomster under puta, ville du drømme om din tilkomne.

• Vær: Været 24. juni ga varsel om høstværet. Regnet det, ville det for eksempel bli en våt høst.

Saken fortsetter under bildetDANS: Dans og lek ved bålet er en sentral del av sankthansfeiringen i mange land. Dette bildet er tatt i Spania. (FOTO: Vincent West / Reuters / NTB scanpix)