Kan føre til forsvarskutt

(ABC Nyheter): Tirsdag overrasket statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev alle da de gjorde slutt på 40 års strid om delelinjen i Barentshavet.

Det betyr en lavere spenning mellom de to landene, og endring i strategitenkningen for nordområdene.

Forsvarsekspert Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) tror avtalen kan føre til at enkelte argumenter for store forsvarsinvesteringer faller bort.

- Det er jo slik at jo mer usikkerhet, jo sterkere er argumentet for at man må ha sin forsikring, sier Ulriksen til ABC Nyheter.

- Fremdeles usikkerhet

Han tror det kan få konsekvenser for debatten om Norge skal fornye sitt ubåtvåpen.

- Ubåtene er den neste store investeringen som kommer opp. Det vil jo være de som kontinuerlig går imot en økning av investeringene, sier Ulriksen.

Han mener imidlertid at enigheten om delelinjen slett ikke har ryddet av veien all usikkerheten knyttet til Russland.

- Det er litt mindre usikkerhet nå. Men det er fremdeles stor forskjell på hvordan vi forholder oss til Russland og andre land, sier han.

Det norske forsvaret har heller ikke store ressurser som kan kuttes.

- Det er ikke sånn at det norske forsvaret er stort. Hæren kan knapt kalles hær og sjøforsvaret er mindre enn på lenge. Det er ingen luksussituasjon, sier Ulriksen.

- Vil få konsekvenser

Blant dem som ønsker å kutte det norske forsvarsbudsjettet, er SVs nestleder og stortingsrepresentant Bård Vegard Solhjell.

- Jeg mener at vi kan klare oss med et mindre forsvarsbudsjettet. Men det har med en større sikkerhetsvurdering å gjøre, sier Solhjell til ABC Nyheter.

Han mener imidlertid det er altfor tidlig å si noe om enigheten bør få konsekvenser for neste års forsvarsbudsjett.

- Nå trenger vi å trekke pusten litt. Avtalen er ikke ratifisert ennå.

- Jeg tror det vil få sikkerhetspolitisk og forsvarspolitiske konsekvenser, men det er litt tidlig å si konkret hvilke konsekvenser det kan få, sier Solhjell.