Fant Blücher-dokumenter i fjæra

Oslo (ABC Nyheter): Gunnar Steen Fagerli (90) fra Sætre på Hurum er en nysgjerrig type. Kun noen dager etter at torpedoer fra Oscarsborg hadde senket Blücher rodde han ut fra Sætre for å lete i det oljetilsølte området der krysseren hadde forsvunnet i fjorddypet. Han gikk i land på Gråøya og fant en mappe med tyske dokumenter i fjæra.

Han forstod straks at innholdet stammet fra den tyske panserkrysseren Blücher, tok det med seg hjem og tørket papirene på lokket av en gammeldags magasinkomfyr. Materialet viste seg å inneholde deler av angrepsplanene for Syd-Norge, samt en del private dokumenter som brev, soldatbøker og bilder som hadde tilhørt det tyske mannskapet.

Etter krigen havnet dokumentene i arkivet til Forsvarets krigshistoriske avdeling. Fredag den 9. april 2010 ble de gjort tilgjengelig på internett av Riksarkivet sammen med mer enn 5.000 dokumenter fra Den andre verdenskrig. Dokumentene er blitt tilgjengelige ved at en klausul er bortfalt.

Til tørk på ovnen

- Papirene var våte og veldig oljete i ytterkantene. Noen var rett og slett svarte av olje da jeg fant dem, forteller Fagerli til ABC Nyheter. Krigsveteranen, som senere under Den andre verdenskrig ble medlem av Milorg, bor fortsatt på Sætre og husker godt hvordan han strenet til sjøs i en liten robåt for å lete etter vrakgods fra den tyske panserkrysseren. Han hadde med seg kniv og da han fant den låste dokumentmappen i skinn, skar han den opp.

Unggutten kom hjem til en mor som ikke ville ha noe med dokumentene å gjøre, men fikk likevel lov å tørke dem på komfyren. Etterpå holdt han dem i skjul en lang periode. Fagerli kjøpte seg en tysk-norsk ordbok for å finne ut mer om hva han egentlig hadde funnet.

- Jeg var egentlig ikke i tvil om hva dette var og tenkte jeg måtte gjemme dem. Det gikk ei tid, så fikk jeg levert dem til en kurér som fraktet dem til Sverige, forteller 90-åringen. Kuréren het Harald Lund, var også fra Sætre, men bodde i Oslo. Dermed måtte Fagerli ta ferje inn til hovedstaden for å overlevere papirene til Lund. Han var klar til å hive dokumentene over bord hvis det oppsto trøbbel.

- Jeg pakka dem sammen med en svær spiker i tilfelle det skulle bli noe greier ombord på ferja, sier han. Men dokumentene trengte ikke dele skjebne med Blücher på havets bunn. Både overfarten og overleveringen i Frognerparken på Oslo vest gikk greit. Lund fikk fraktet dokumentene til Stockholm og etter hvert havnet de i London.

Viktig for landet

Dokumentene er verdifulle for historikere og inneholder både dekknavn på angrepspunkter i Syd-Norge og et detaljert kart over Oslo med punkter som markerer strategiske stillinger som tyskerne skulle besette. (artikkelen fortsetter under bildet, klikk på bildet for større versjon)

Dette kartet med oversikt over Oslo by er rødmerket med strategisk viktige steder. Det var blant dokumentene som 20-åringen fant i fjæra (Kilde: Riksarkivet)

Mannskapet på Blücher fikk aldri effektuert planene, og de fleste trodde at skipets hemmeligheter var forsvunnet i dypet i Drøbaksundet. Skipet skulle være spydspiss i okkupasjonen av Oslo. Overraskende ble krysseren rammet av skudd fra Oscarsborgs utdaterte batteri ved 06.30 tiden om morgenen, og deretter av torpedoer.

I et inferno av flammer og eksplosjoner sank skipet på 92 meters dyp ved Askholmenes fot og tok med seg hundrevis av soldater og mannskap i døden. Resten av den tyske flåten måtte snu, og tyskerne satte i land tropper lenger ute i fjorden. Senkingen av Blücher forsinket okkupasjonen av Oslo og ga norske myndigheter tid til å flykte.

- Det var jo veldig greit at det skjedde, mange ting kunne vært annerledes med hensyn til Kongen hadde Blücher kommet til Oslo. Det var stort løft for oss, mener Fagerli i dag.

Skuddsalver i tretoppene

Men nysgjerrigheten og motet kunne fort kostet ham livet som ung, uredd mann. Om morgenen den 9. april 1940 ble han tiltrukket av de dramatiske hendelsene litt lenger ut i Oslofjorden.

- Jeg traff en kamerat i Sætre, og vi dro ut til Storsand (det gamle ferjeleiet mot Drøbak - red.anm). Vi gikk opp på en ås og kunne dermed se rett ned på Oscarsborg. Der var det masse fly som bombet borgen. Blücher var borte da vi kom, og vi satt blant trærne på toppen. Da det begynte å komme kuleregn oppe i furuene, trakk vi oss tilbake, sier han.

Fagerli mener kulene må ha kommet fra en liten festning på motsatt side av sundet og at de norske soldatene forsøkte å treffe flyene. Men hendelsen skremte ikke Fagerli.

Han ble med i Milorg i Sætre fra 1942 frem til krigen var over, og opererte som kurér. Han syklet omkring på hurumlandet med hemmelige papirer gjemt i sykkelstyret. I lag med motstandsmennene fikk han også anledning til snakke om dokumentene han hadde funnet i krigens tidlige fase. Men det var først lenge etter krigen han skjønte at de verdifulle historiske dokumentene var kommet i sikkerhet i norske arkiver.

- Jeg snakket med en kar som hadde lest i en avis om en del papirer fra Blücher som stammet fra Sætre. Da dro vi til Riksarkivet og fant dem. Jeg var jo litt i tvil om det ville gå greit med dem, sier han i dag, 70 år etter krigsutbruddet.