Meny

– Norge må ut med 2,6 milliarder mer til EU

Illustrasjon. ABC Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge skal være enig med EU om å øke betalingen for EØS-avtalen med over 500 millioner kroner i året. Men et halvt år på overtid er den nye femårsavtalen ennå ikke i boks.

EØS-midlene

* Da EU og EØS ble utvidet med ti nye land i 2004, forpliktet de tre EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein seg til å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EU.

* Det opprinnelige bidraget for perioden 2004–2009 var 1,167 milliarder euro. Av dette skulle Norge betale 1,134 milliarder euro.

* Etter at EU ble utvidet med Bulgaria og Romania i 2007, ble også Norges økonomiske bidrag utvidet.

* Da avtalen utløp 30. april 2009, hadde Norge betalt om lag 1,2 milliarder euro.

* EU ønsket opprinnelig å øke det samlede EØS-bidraget gradvis fra dagens nivå på 293 millioner euro i året til 500 millioner euro i året fra 2011. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har advart EU mot å stille «uanstendige og ublu» krav.

* Norge sluttførte sin del av forhandlingene i sommer, og skal da ha gått med på å øke sitt bidrag med 25 prosent, men fortsatt er ikke en samlet avtale på plass.

* Fornyelser av eksportavtaler Norge har med EU for makrell, sild og reker er også en del av avtalen. (©NTB)

Årsaken til at en formalisering av avtalen lar vente på seg, er først og fremst at de 27 EU-landene ikke greier å bli enige seg imellom om innretningen på betalingen.

– Norge har siden sommeren vært enige med EU-kommisjonen om en pakke. Den er til behandling hos EUs medlemsland, hvor det er en diskusjon om den interne distribusjonsnøkkelen, sier EU-ambassadør Oda H. Sletnes til NTB.

Solid økning

Fra kilder i EU-kommisjonen får NTB bekreftet at man er enige om å øke Norges årlige bidrag med om lag 25 prosent, et tall Sletnes ikke vil kommentere.

Norge betalte rundt 10,5 milliarder kroner for den forrige femårsperioden. En økning på 25 prosent vil dermed innebære over 2,6 milliarder mer for den neste perioden.

Tallet er langt lavere enn økningen på nesten 70 prosent som EU-kommisjonen krevde ved forhandlingsstart i fjor høst, men også betydelig høyere enn den nulløkningen Norge ønsket seg.

Det er også på det rene at Norges bidrag øker mer enn EØS-partnerne Island og Liechtensteins bidrag.

Liechtenstein protesterer

Kriserammede Island har fått gjennomslag for å videreføre sitt bidrag på samme nivå – notert i euro. Dette innebærer likevel en økning målt i for tiden svake islandske kroner.

Den forrige femårsavtalen løp ut 1. mai i år, uten at man greide å bli enige om en ny. Men når partene møtes til det halvårige EØS-rådet i Brussel mandag, hvor Norge er representert ved utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), vil man ikke bruke mye tid på saken. På EFTA-siden vil Liechtenstein av formelle grunner anføre at den framforhandlede økningen er for høy, etter det NTB erfarer.

– Men de vil trolig ikke gå imot enigheten, sier en kilde nær forhandlingene.

Island og Liechtenstein står bare for et par prosent av det samlede EØS-bidraget, mens Norge betaler resten.

Polen bremser

Spørsmålet er derimot når EU-landene finner det for godt å vedta avtalen EU-kommisjonen har forhandlet fram. Kommisjonen har lagt til grunn EUs egen fordelingsnøkkel for midler til sosial- og økonomisk utjevning i den nye avtalen, noe Polen og Ungarn har reagert på. De to landene kommer nemlig noe dårligere ut med denne nøkkelen, enn med den som ble brukt i forrige periode.

Årsaken til motstanden er like mye posisjoneringer før EUs egne forhandlinger om sitt langtidsbudsjett fra 2014, som den er myntet på avtalen med EØS-landene.

Mens stillstand i forhandlingene ved tidligere anledninger har ført til suspensjon av EØS-avtalen, har de langdryge forhandlingene denne gang ikke fått spesielt store konsekvenser.

Årsaken er at reforhandlingen ikke sammenfaller med noen utvidelse av EØS-området. Det er bare noen eksportavtaler for makrell, sild og reker som er rammet av utsettelsene. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus