- Hvor er Høyres 500 milliarder?

(ABC Nyheter): Norge kan innenfor handlingsregelen bruke 500 milliarder kroner ekstra de neste ti åra, som følge av høyere petroleumsinntekter, mener Høyre. Pengene skal blant annet brukes på skattelette og samferdsel.

Men nå tyder mye på at Høyre ikke tok hensyn til finanskrisen da de regnet på landets framtidige inntekter. Det mener Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Bakgrunnen er at tallene bak Høyres regnestykke bygger på forutsetninger fra før finanskrisen slo inn.

Formueskatten har blitt et viktig tema i valgkampen. Milliardær Stein Erik Hagen gikk ut i TV2 og truet med å flytte til Sveits på grunn av formueskatten. De rød-grønne beklaget at Hagen ikke vil være med på velferdstatens «spleiselag», mens de borgerlige gjentok løftene om å fjerne formueskatten.

Finansierer skattekutt

På regjeringens felles pressekonferanse i Oslo utfordret statsminister Jens Stoltenberg Høyre til å forklare hvordan partiet har tenkt å finansiere skattekuttene.

Formueskatten gir 12 milliarder kroner ekstra i statskassen årlig.

Knapt en time etterpå ga Høyre-leder Erna Solberg dette svaret gjennom ABC Nyheter:

- Økte petroleumsinntekter gjør at vi innenfor handlingsregelen vil få 500 milliarder kroner mer å rutte med de kommende ti år.

- Høyre ønsker å bruke de pengene til skattelette og satsing på klimainvesteringer, utdanning og samferdsel, sier Solberg.

Finanskrisa gikk ut over oljefondet

Men verken Finansdepartementet eller Statistisk sentralbyrå (SSB) klarer å få finne Høyres 500 milliarder kroner.

I Høyres stortingsgruppe får ABC Nyheter opplyst at forutsetningen for tallene er fra regjeringens egen perspektivmelding, som ble lagt fram i januar i år. Oljeprisen anslås til 400 kroner fatet i 2009 i Høyres regnestykke, mens produksjonen er ventet å falle.

Anslagene i perspektivmeldingen er fra i fjor høst. Siden den gang er utsiktene betydelig endret.

Oljefondet har lidd store tap på aksjemarkedet, og regjeringen har pumpet oljemilliarder inn i økonomien. Dermed har regjeringen brutt sin egen handlingsregel, og bruken av oljepenger ligger nå langt over den såkalte 4-prosentbanen.

I revidert nasjonalbudsjett heter det:

Endringene i tallene siden i fjor høst innebærer at utfordringene i finanspolitikken nå
framstår som mer krevende enn beskrevet i Perspektivmeldingen 2009.

- Skjønner ikke regnestykket

Embetsverket i Finansdepartementet, som også sto bak Perspektivmeldinga, kan ikke se hvordan Høyre har kommet fram til tallet på 500 milliarder kroner.

Ifølge departementet anslås akkumulert økning i forventet fondsavkastning fram mot 2020 til om lag 360 milliarder 2009-kroner. Det tar ikke hensyn til at bruken av oljepenger allerede langt over det som handlingsrommet tillater.

- Det akkumulerte rommet for økt bruk av oljeinntekter fra 2009 til 2020 ble i RNB09 anslått til i underkant av 70 mrd. kroner (ref. 4-prosentbanen). Det er da tatt utgangspunkt i det strukturelle underskuddet i 2009, slik det ble anslått i RNB09, skriver statsekretær i Finansdepartementet Roger Sandum.

- Vi har ikke klart å bringe på det rene hvordan Høyre er kommet fram til anslaget på 500 milliarder kroner, sier Sandum.

- Med utgangspunkt i anslagene til RNB09 framstår handlingsrommet som langt mer beskjedent enn det Høyre ser ut til å legge til grunn, sier han.

- Bruker mer

Heller ikke Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrå (SSB) forstår regnestykket.

I en epost til ABC Nyheter skriver han:

- Jeg antar at det er tatt utgangspunkt i tallmaterialet gitt i revidert nasjonalbudsjett (RNB) og deretter justert for effektene av et høyere oljeprisanslag (50 2009-kroner høyere enn RNB). Røft anslått kan et slikt regnestykke gi en akkumulert (altså summert over de 10 årne) økning i hva 4-prosentregelen gir på 500 mrd kroner fra 2009 og til 2019 (som er 10 år framover).

- Problemet er imidlertid at vi i 2009 trolig bruker nesten 40 mrd kroner mer enn det som følger av 4-prosentregelen, ifølge Eika.

Han sier Høyre dermed ikke kan ha tatt hensyn til at regjeringen allede har pumpet inn milliarder inn i økonomien fra oljefondet.

- Det virker ikke sannsynlig at konjunktursituasjonen i 2010 er slik at krisetiltakene kan reverseres.

- Mitt meget enkle regnestykke indikerer at det med den alternative oljeprisen først er i 2014 at 4 prosentregelen gir rom for noe høyere bruk av oljepenger enn i år, skriver Eika.

- Vi har ikke regnet feil

Høyre-leder Erna Solberg avviser at partiet ikke har dekning for regnestykket.

- Vi har basert dette på perspektivmeldingen. Vi er fullt klar over at vi nå går ut over fire-prosentsbanen. Men poenget med denne politikken er at det var tiltak som skulle kunne reverseres. Hadde det vært varige tiltak som skulle gjennomføres så hadde de som sier at tallene våre er feil, ha rett, sier Solberg.

- Regjeringen har sagt flere ganger at dette skal reverseres. Kommunene har fått beskjed om å bruke disse pengene i dag. Men dersom Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg ikke skal gjøre det, så har vi brukt opp mange av oljepengene, sier Solberg.

- Tar dere tilstrekkelig hensyn til oljepengebruken?

- Vil få opp-og-ned faser

- Hvis vi tar hensyn til anslag i revidert nasjonalbudsjett så blir dette mindre enn 500 milliarder. Men allerede nå ligger oljeprisen over det som ligger i perspektivmeldingen. Det forutsetter at banen vil være ganske sannsynlig i årene framover mot 2020, men at det kommer opp-og-ned faser.

- Har dere vært litt for optimistiske?

- Vi er ikke mer optimistiske enn at vi legger det som er i perspektivmeldingen til grunn.

Hun tror ikke at regnestykket ødelegger troverdigheten til Høyres økonomiske politikk.

- Finansdepartementet bør holde på egne tall og tro på statsministeren sine uttalselser. De tegner et bilde av vi faktisk kan bruke. Finansdepartementet har en politisk ledelse, og den eneste måten dette ikke skal holde på er at vi ikke skal tro på Jens Stoltenberg. Det er interessant at jeg tror mer på Stoltenberg enn det Finansdepartementet gjør, sier Solberg.