Marilyn Manson: «The High End Of Low» (Interscope/Universal)Ufarlig sjokkrock

«The High End Of Low»

Med sitt syvende studioalbum i bagasjen makter ikke den en gang så omstridte industrirockeren Marilyn Manson å skremme spesielt mange. Det betyr ikke at «The High End Of Low» er en plate som avviker spesielt fra Mansons tidligere utgivelser. Men han rikker heller ikke det grann ved sitt litt småslitne uttrykk.

Mangler fremdrift

Oppskriften som benyttes er mer eller mindre den samme som har fulgt Marilyn Manson gjennom hele karrieren. På «The High End Of Low» utviser han imidlertid ingen utvikling, noe som forsterker følelsen av at Manson hører fortiden til.

Låtene er ikke nødvendigvis dårligere enn før, men Manson har gjort alt han gjør her både bedre og mer gjennomført tidligere. «The High End Of Low» mangler ellers de kantene som gjorde noen av hans tidligste produksjoner til klassikere innenfor den industrielle rocken på siste halvdel av 90-tallet.

Da står vi tilbake med en plate som fremfor noe føles urelevant og datert.

Marilyn Manson, som er aktuell som en av headlinerne på Quartfestivalen senere i sommer, vil likevel neppe miste så mange av sine tilhørere etter at de har fått fordøyd «The High End Of Low», men han vil heller ikke kapre seg spesielt mange nye fans. Til det blir albumet både for uinteressant og uengasjerende.

Sleivspark

Manson pøser som vanlig på med sine sedvanlige sleivspark rettet mot ekser og andre damer han ikke lenger har så mye til overs for. Uten å gjøre låtene noe mer interessante av den grunn.

Konkludert er «The High End Of Low» et helt greit, men uspennende album signert Marilyn Manson. Verken mer eller mindre er det å si om denne artisten anno 2009.