Obligasjoner og sertifikater

En obligasjon er et bevis på at du har lånt ut penger. Dette kan for eksempel være til Staten, en kommune, eller en bedrift. Et obligasjonslån blir delt opp en rekke mindre lånebevis. Normalt har en obligasjon en fast rente (kupongrente) frem til rentereguleringsdatoen, men det finnes mange unntak.

Det er egentlig ikke noe skille mellom en obligasjon og et sertifikat. Forskjellen går på løpetiden ved utleggelsen. Et sertifikat har en løpetid på under et år, en obligasjon fra et år og oppover. En obligasjon kan for eksempel ha en gjenværende løpetid på under et år. For kortsiktge statspapirer heter det ikke sertifikater, men statskasseveksler.

Du kan kjøpe obligasjoner i blant annet bankenes fondsavdelinger. Kurtasjen (kostnaden) er normalt 0,15-0,25 % både ved kjøp og salg. Du kan også kjøpe obligasjoner i forbindelse med at nye lån legges ut. En fordel ved å gjøre det, er at du ikke blir belastet for kurtasje.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen forbundet med at et obligasjonsutstederen ikke gjør opp for seg. Her er det store forskjeller i risikonivået på de forskjellige utstederne. På Oslo Børs finner du denne inndelingen:

• Statskasseveksler: Utstedt av staten med løpetid på under et år.
• Sertifikater: Papirer med løpetid under et år som er gitt ut av andre enn staten. Har ingen kredittrisiko.
• Norske statsobligasjoner: Obligasjoner som er gitt ut av staten med opprinnelig løpetid på over et år. Har ingen kredittrisiko.
• Statsforetak og statsgaranti: Har ingen kredittrisiko.
• Kommune og fylke: Har svært liten kredittrisiko.
• Bank og finans: Har lav kredittrisiko.
• Kreditt: Dette er obligasjoner gitt ut av kredittforetak. Har lav kredittrisiko.
• Industri og handel: Her kan kredittrisikoen variere kraftig. Alle har i utgangspunktet høyere kredittrisiko enn de som er nevnt ovenfor. Men det er også meget store forskjeller i kredittrisikoen innenfor denne gruppen.
• Ansvarlige: Detter er obligasjoner som er lagt ut som ansvarlige lån. Disse har lavere sikkerhet enn vanlige obligasjoner.

De tre sistnevnte typene er uaktuelle så lenge du er ute etter en normal rentegivende plassering.

En statsobligasjon, eller en obligasjon som er garantert av Staten, er 100 % sikker. Forskjellene i risiko fører til at markedet har forskjellig krav til effektiv rente på obligasjonene. En obligasjon i et kredittforetak må ha et høyere krav til effektiv rente enn statsobligasjoner. Et ansvarlig lån vil ha et enda høyere krav.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.