Tom Skjeklesæther mener Spellemannprisen er i TV2s hule hånd. Her ser vi Essen Lind, som ble kåret til Årets spellmann under prisutdelingen lørdag. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix.
Spellemann har bytta bort fela
<pDet var mange steder jeg heller kunne tenkt meg å ha vært enn i Oslo Spektrum under Spellemann-prisutdelingen lørdag kveld. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ved nærmere ettertanke kunne jeg faktisk ha funnet meg bedre til rette hvor som helst etter hvert som aftenen skred frem.
Gang på gang ble jeg sittende å tenke på gonzo-journalisten Dr. Hunter S. Thompsons knusende oppsummering av bransjen;
«Musikkbransjen er en ondskapsfull og trang monetær skyttergrav, en lang plastgang der tyver og halliker løper fritt omkring og gode menn dør som hunder. I tillegg finnes det en negativ side.»
Les også: Nok er nok!
Rævkjørt av TV 2
Thompson-sitatet er bare en av mange overlegne analyser som står igjen etter den gode doktoren og mangeårige Rolling Stone-journalisten. TV2s sending fra Spellemannprisen må i sannhet ha vært nøyaktig hva Thompson hadde i tankene da han formulerte betegnelsen «En lang plastgang».
Som både undertegnede og musikkredaktør Espen Amundsen har påpekt ved flere anledninger, musikkbransjen, representert ved Spellemannkomitéen, er fullstendig rævkjørt av TV2 og deres produksjonsselskap, Dinamo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Tom Skjeklesæther savnet en opptreden fra Real Ones lørdag. Foto: Scanpix.
Lørdag toppet tullballet seg i et show som i alt vesentlig grad er et skriptet talkshow helt i tråd med kanalens Senkveld med de to moroklumpene Thomas og Harald. De eneste egentlige forskjellene er at produsenten får lov til å blåse av større og mer teknisk spektakulære raketter enn hva et skarve Senkveld har råd til og at celebritetene stimer tettere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGags og reklameavbrudd
Dermed ender den ene kvelden i året der musikkbransjen har anledning til å feire hele sin stadig mer imponerende bredde og kvalitet, som et hysterisk slålomløp mellom gags og reklameavbrudd.
Det de av dere som så latterlighetene hjemmefra gikk glipp av, var en såkalt publikumsoppisker, disse slitsomme skrålerne som har til oppgave å få folk til å klappe og hoie langt utover det det er dekning for under TV-sendinger. Denne utgaven var hentet rett inn fra eliten av kjøkkenredskapsselgerne på nedre Karl Johan. Han så det som sin primære oppgave i alle opptaks-sendepauser å pese de nominerte artistene om at de måtte fatte seg i absolutt korthet i sine takketaler. Hvis ikke kunne hele showet komme ut og kjøre tidsmessig. Noen burde fortalt fyren at det nettopp var for å hylle de nominerte og vinnerne at vi var til stede.
Artikkelen fortsetter under annonsenTV2 er ikke interessert
Tom Skjeklesæther mener Spellemannprisen er tullball. Her ser vi Thomas og Harald sammen med Ida Maria under showet lørdag.
De aller fleste prisutdelingene foregikk således i summarisk ekspresstempo før sendingene kom i gang, og ble bare vist i lyninnslag under selve sendingen, noe ingen husker dagen etterpå.
TV2 er helt uinteressert i norsk musikks ve og vel. Det skammer de seg ikke over å demonstrere med suveren forakt. Kanalens eneste objektiv er at det brede (og knapt musikkinteresserte) TV-publikummet ikke skal ta med seg pizzaen over til en annen kanal.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg er helt sikker på at musikkinteresserte seere derimot ville ha vært mer enn klare for å høre for eksempel både flere-priser-vinner Thom Hell og popkategori-vinner og Norges beste liveband, Real Ones, opptre. For egen del vil jeg legge til, enhver TV-produsent med sans for det musikalsk sjangerknusende og beint frem forbløffende burde ha sluppet til vinnerne i Åpen Klasse, Farmers Market.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlasketuten peker på
I stedet blir vi servert opptil flere opptredener av artister som verken var nominerte eller ble vinnere på andre måter!?!
På toppen av dette fortsetter Spellemannkomitéen å insistere på å beholde en jurymodell som bare er marginalt bedre enn «Flasketuten peker på». Juryene er så svake, de består av så få folk (vanligvis fem medlemmer), at resultatene ofte bare fremkaller hoderysting og forlegne blikk fra folk som vet noe om de forskjellige sjangerne. I går var det plenty slike pussigheter. Det er bare en vei ut av dette uføret og det er å utvikle mer rettferdige juryer. Det hadde jo ikke gjort noe om en Spellemannpris innebar både kollegiale «tommelen opp» og en statusheving som kunne ha resultert i mersalg i en tøff tid for reelt musikksalg.
Historisk dårlig
Da jeg tuslet ut fra Oslo Spektrum lørdag kveld var det en merkelig stemning. Folk virket på ingen måte glade og oppstemte på vegne av musikken, slik de burde gjøre etter en slik tildragelse som Spellemannprisen.
Det de kunne se tilbake på var et show, helt servert på TVs brutale premisser, som i undertegnedes bok går over i historien som det dårligste av de rundt 30 jeg har fått med meg.
